Du er kanskje vant til å tenke på vampyrer som diabolske monstre i mørke spøkelsesslott langt ute i ødemarken.

Men litteraturforskerne som har analysert vampyrhistoriene, tegner et ganske annet bilde av nattens blodsugende rovdyr:

Vampyrlitteraturen byr nemlig på masse spekulasjoner over den menneskelige identiteten og situasjon – og ikke minst menneskelig seksualitet.

– Vampyrbøker tematiserer etiske og moralske spørsmål og forholdet til andre mennesker. Og vampyren brukes særlig til å utforske seksuelle tabuer, som for eksempel homoseksualitet og pedofili, forteller Maria Holmgren Troy.

Hun er førsteamanuensis i engelsk ved Karlstad universitet i Sverige, og har de siste årene forsket på vampyrfortellinger i forbindelse med et forskningsprosjekt om foreldreløshet.

Nylig foreleste hun om vampyrlitteratur ved en konferanse på København universitet.

Et redskap for å utforske seksuelle tabuer

Ifølge Troy er den tunge teoretiske interesse for vampyrlitteratur ganske ny, og begynte først i 1980.

I boken «Our Vampires, Ourselves» følger litteraturforskeren Nina Auerbach vampyrskikkelsen fra den engelske og irske litteraturen på 1800-tallet til USA og filmindustrien, og viser hvordan vampyren skifter etter kulturelt miljø.

– Vampyren er en svært fleksibel og omskiftelig størrelse som reflekterer den kulturen er en del av, og ofte de seksuelle tabuene i denne kulturen, sier Troy:

– I vampyrhistoriene fra før «Dracula» støter vi for eksempel på Carmilla, en lesbisk kvinnevampyr som går etter kvinner hun elsker.

- Og i den første engelske vampyromanen, «Vampyren» av John Polidori, er det mange homoseksuelle undertoner mellom hovedpersonen Aubrey hans venn, vampyren Lord Ruthven.

– «Dracula» spiller på Victoria-tidens undertrykkelse av den kvinnelige seksualiteten, i form av karakteren Lucy, som har en svært utadvendt seksualitet og som er det første til å bli tiltrukket av grev Dracula.

- Men i boken beskrives ikke Dracula som tiltrekkende, men som fryktinngytende og med hårete poter. Vampyrhistorier har alltid et spill med tiltrekning og frastøtelse, forteller Troy.

Idol-vampyrer

Opp gjennom det 20. århundret skjer det en økende forskjønnelse av vampyren, som kulminerer med de to jenteidolene Brad Pitt og Tom Cruise i filmatiseringen av Anne Rices «En vampyrs bekjennelser» fra 1994.

Vampyrene i Stephenie Meyers Twillight-trilogi, som for tiden har stor suksess som både bøker og filmer, beskrives også som umenneskelig vakre. Denne forskjønnelsen er med på å heve både fascinasjons- og tiltrekningskraften hos vampyrene:

– Hos Anne Rice framstilles vampyren også som en kul rockestjerne. Noe av tiltrekningskraften ved vampyrskikkelsen er at folk gjerne vil identifisere seg med den kule vampyr-rockestjernen, forteller Troy.

Og i takt med den tiltakende forskjønnelsen blir vampyrhistorienes seksuelle tema og undertoner også mer uttalt:

– Selve blodsugingen kan jo også være en metafor for den seksuelle penetreringen; utveksling av kroppsvæsker. I «Fledgling» er vampyrbittet for eksempel ekstremt nytelsesfullt og vanedannende for mennesker, forklarer den svenske litteraturforskeren.

Vampyrer og pedofili

Selv om de seksuelle normene, idealene og tabuene har endret seg mye siden Victoria-tidens England, kan vampyrhistorier fortsatt provosere.

Den ene av de to bøkene Troy foreleste om på København universitet, romanen «Fledgling», tar blant annet opp pedofili:

– Boken tematiserer pedofili fordi hovedpersonen ligner en tiårig jente, men tiltrekker voksne menn seksuelt.

- Og i den svenske vampyrromanen «La den rette komme inn” er vampyrens hjelper pedofil. Fortellingens bakgrunn er et forferdelig misbruk av et barn, før det blir gjort til vampyr. Det finner jeg svært forstyrrende, forteller Troy, og spør:

– Hvordan kan vi snakke om pedofili på en måte som gir mening? At det nesten bare er i vampyrbøker man kan tematisere pedofili, viser hvor problematisk det er for samfunnet vårt:

- Det er nesten umulig å akseptere pedofili i en realistisk setting. Vi kan bare akseptere noe så tabubelagt når det er vampyrer involvert, siden vampyrer generelt er forstyrrende.

Vampyrer i sølibat

I TV-serien «Buffy - vampyrenes skrekk» er Buffys kjæreste Angel en god vampyr fordi han har blitt rammet av en forbannelse som i motsetning til andre vampyrer gir ham en samvittighet.

Men forbannelsen blir hevet når han opplever et øyeblikk av fullkommen lykke. Og det skjer når han og Buffy går til sengs sammen første gang.

Deretter blir Angel ond, men senere får han samvittigheten sin tilbake. Derfra er det en seig kamp mot fristelsen for ham og Buffy, for hvis de går i sengs igjen, vil Angel bli ond.

I «Twillight»-trilogien gjør et lignende problem seg gjeldende:

Hovedpersonen Bellas vampyrkjæreste, Edward, er både tiltrukket av henne seksuelt og som rovdyr. Så de to elskende kan ikke gi seg hen til hverandre fordi Edward ikke kan risikere å kaste hemningene, siden det ville få ham til å angripe Bella og drikke blodet hennes.

Ny trend i fortellingene

Troy mener dette fristelses- og avholdstemaet er en ny trend i vampyrfortellingene:

– Det er som om de sterke seksuelle undertonene blir snudd på hodet i «Buffy» og «Twillight» fordi avholdenhet blir en dyd. Og det gjør den seksuelle spenningen enda sterkere og enda mer forbudt, forklarer hun:

– Avholdenheten blir også en illustrasjon på den evige lengselen vampyrene føler, både seksuelt og som rovdyr, og som de ikke kan handle etter.

- Og så er avholdenheten en kontrast til mange av de hedonistiske «goth»-verdiene som ellers preger mange vampyrhistorier, særlig Buffy-universet.

Lenker

Maria Holmgren Troys profil på Karlstad universitets hjemmeside

Les mer om NAAS-konferansen på København universitet, der Maria Holmgren Troy foreleste.

Les mer om Nina Auerbachs bok «Our Vampires, Ourselves»

Hjemmeside til vampyrforfatteren Anne Rice

Les mer om «Buffy» og «Angel» på Wikipedia

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.