- Økonomisk kriminalitet mangler ofte de ytre kjennetegn som klart viser at det er lovbrudd og er derfor svært vanskelig å avdekke. Dette stiller samfunnet overfor store utfordringer og krever forskningsbasert kunnskap, sier programkoordinator Helge Rynning i Forskningsrådet. Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet har siden 1991 hatt et program om økonomisk kriminalitet. Regjeringen Bondevik hadde ambisjoner om å satse sterkere på kunnskapsoppbygging på dette fagfeltet.

Økonomisk kriminalitet er ikke noe nytt fenomen. Likevel er det grunn til å anta at den svarte delen av norsk økonomi har økt i takt med den økonomiske utviklingen og representerer et større samfunnsonde i dag enn for 40-50 år siden. Et forsiktig anslag foretatt i 1994, antydet at svart økonomi utgjorde 5-6 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), det vil si et bortfall på 15-20 milliarder i inntekter til statskassen. Rapporter fra de andre nordiske landene og fra New Zealand antyder at tallet trolig er større - opp mot ti prosent.

- Hovedproblemet er kanskje at økonomisk kriminalitet truer eksistensgrunnlaget til lovlig næringsvirksomhet og påvirker fordelingseffekten av skatter og avgifter, sier avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy i Kredittilsynet, som sitter i programstyret for programmet “Økonomisk kriminalitet”.

Fra skattesnusk til børsmanipulering

En gjennomgang av en håndfull av Økokrims saker viser at området er mangfoldig og uoversiktlig. Vi finner saken om narkotikasmugleren som av åpenbare årsaker unnlot å oppgi inntektene fra påfølgende gatesalg til likningsmyndighetene. Så var det gårdbrukeren som forsøkte å spe på inntektene ved å få Oslo Børs til å publisere et fiktivt bud på et velrenomert selskap for å øke verdien av egne aksjer. Et annet eksempel er de to store firmaene som samarbeidet ulovlig om prisregulering for å opprettholde sine egne posisjoner i markedet, og vi leser om investeringsselskapet som benyttet seriøse investorers millioner til privat forbruk.

Felles for disse sakene er at staten er den største taperen.

- Et kjennetegn på økonomisk kriminalitet er at den som regel ikke rammer enkeltindivider, men i stedet rammer bedrifter eller interesser av kollektiv natur, sier lederen for programstyret for “Økonomisk kriminalitet”, avdelingsdirektør Anne Pauline Jensen i Justisdepartementet.

- Dette fører ofte til at de ordinære individuelle motivene for å anmelde kriminelle handlinger ikke er til stede, mener hun.

Forskning

Innsidehandel, konkurskriminalitet og studier av lovverket på dette fagområdet, er eksempler på forskning innenfor programmet. Denne forskningen foregår i dag ved Universitet i Oslo, Norges handelshøyskole i Bergen og Handelshøyskolen BI.

Rynning mener at den forskningsbaserte kunnskapen i dag kommer en rekke sentrale aktører til gode, i tillegg til de nevnte institusjonene. Både politiske myndigheter og kontrollmyndigheter nyter godt av dette.

- Et sentralt utgangspunkt for programmet er brukerbehovet, sier han.

- Det er viktig at det gjøres en forskningsinnsats på dette området og at vi ikke overlater markedet til private konsulentfirmaer. Hvem skal i så fall ivareta kompetanseoppbyggingen på dette fagfeltet?