Oslo lufthavn Gardermoen var stengt i flere timer natt til tirsdag 23. september etter mulige observasjoner av drone i luftrommet. 

Kvelden i forveien skjedde det samme ved Københavns Lufthavn. All lufttrafikk ble stengt i fire timer på grunn av droner. Dronene forlot området av seg selv og ble ikke skutt ned av danske myndigheter.

I januar ble en hel sverm av droner observert nær et militært område i Køge Havn, sør for København. Også her er det fortsatt uklart hvem som sto bak.

Københavns politi har sagt at de lot være å skyte ned dronene over flyplassen av sikkerhetshensyn. Det var for stor risiko for at vrakdeler skulle treffe mennesker, fly og drivstoffanlegg.

Men hvordan kan droner uskadeliggjøres?

1. Forstyrre dronen med jamming

Jamming går ut på å forstyrre en drones radiosignaler, slik at den enten endrer kurs, lander eller styrter. Dronen blir bombardert med sterkere signaler på samme frekvens som dronen selv bruker.

– Den ukrainske hæren bruker jamming med stor suksess mot russiske droner, men teknologien kan være vanskelig å bruke i fredstid, sier droneekspert Alexander With til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– Det skyldes at det ofte trengs et bredt og kraftig signal for å treffe visse droner. Derfor risikerer man å forstyrre fly som flyr i nærheten.

– Av samme grunn ville det være vanskelig å bruke jamming på Københavns Lufthavn, fordi man hadde påvirket en hel rekke andre signaler der ute, sier With.

Han er orlogskaptein og militæranalytiker ved Forsvarsakademiet i Danmark.

2. Overta dronen gjennom spoofing

Spoofing ligner på jamming, men er mer avansert og målrettet. Her mates en fiendtlig drone med signaler som overtar styringen av farkosten. Deretter kan dronen som er overtatt, omdirigeres og sendes til en «sikker sone».

– Også her kan det være risiko for utilsiktet å forstyrre fly og andre farkoster i nærheten, sier Jerome Jouffroy til Videnskab.dk.

Han er professor og leder for gruppen SDU Drone Mechatronics, som forsker bredt på droneteknologi, inkludert antidronesystemer.

– Samtidig pågår det for øyeblikket et våpenkappløp, hvor det hele tiden utvikles algoritmer som beskytter droner mot både jamming og spoofing, legger han til.

3: Fange dronen i nett

En tredje mulighet er å fange fremmede droner med et nett.

Det kan gjøres ved å skyte nettet mot dronen fra et våpen på bakken eller ved at en eller flere større droner kaster et nett over en fiendtlig drone i lufta.

– Nett som skytes mot droner fra bakken, vil få dem til å styrte, mens droner som bruker nett til å fange andre droner, gjør det mulig å dra fiendtlige farkoster mer eller mindre uskadd ned på land, slik at de kan undersøkes, sier Jerome Jouffroy.

– Det reduserer også risikoen for at hele eller deler av en drone faller ned og treffer mennesker eller infrastruktur, legger han til.

4: Nedskyting med maskinkanon 

Det kan også oppstå situasjoner der det blir nødvendig å skyte ned fremmede droner. Her peker Alexander With på det danske forsvarets nye utstyr.

– Maskinkanonen Skyranger, som Danmark har kjøpt til Hærens nye luftforsvar, er glimrende til å skyte ned droner med. Kanonen monteres på en pansret mannskapsvogn av typen Piranha 5. Men det er et problem at dronen kan forårsake skade når den styrter ned, som ved jamming.

5: Nedskyting med missiler 

Flyr dronene høyt, er de vanskelige å treffe med maskinkanoner, sier Alexander With.

– Her snakker man om viktigheten av et lagdelt luftforsvar, som gjør det mulig å treffe mål i forskjellige høyder. Det kan vi med missiler, men de er gjerne langt dyrere enn droner.

– Man vil derfor ofte bruke missiler til å forsvare seg mot andre missiler eller til å skyte mot fly. I prinsippet kan de likevel brukes mot større droner, sier With.

© Videnskab.dk. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Du kan bli kalt ut i krig selv om du aldri har vært i førstegangs­tjeneste

Forsvaret trenger flere som kan teknologi, mener forskere

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på