Annonse

5 typer teknologi: Slik kan ulovlige droner tas ned

Hvordan kan droner uskadeliggjøres eller tvinges ned på bakken? Her er fem løsninger.

En stor kvadrokopter-drone flyr over skyskraperne i en by, mens en annen mindre drone er fanget i et nett. Skyer skjuler delvis det urbane landskapet nedenfor.
DroneHunter F700 er en autonom, radarstyrt drone fra Fortem Technologies som fanger droner i nett.
Publisert

Oslo lufthavn Gardermoen var stengt i flere timer natt til tirsdag 23. september etter mulige observasjoner av drone i luftrommet. 

Kvelden i forveien skjedde det samme ved Københavns Lufthavn. All lufttrafikk ble stengt i fire timer på grunn av droner. Dronene forlot området av seg selv og ble ikke skutt ned av danske myndigheter.

I januar ble en hel sverm av droner observert nær et militært område i Køge Havn, sør for København. Også her er det fortsatt uklart hvem som sto bak.

Københavns politi har sagt at de lot være å skyte ned dronene over flyplassen av sikkerhetshensyn. Det var for stor risiko for at vrakdeler skulle treffe mennesker, fly og drivstoffanlegg.

Men hvordan kan droner uskadeliggjøres?

1. Forstyrre dronen med jamming

Jamming går ut på å forstyrre en drones radiosignaler, slik at den enten endrer kurs, lander eller styrter. Dronen blir bombardert med sterkere signaler på samme frekvens som dronen selv bruker.

– Den ukrainske hæren bruker jamming med stor suksess mot russiske droner, men teknologien kan være vanskelig å bruke i fredstid, sier droneekspert Alexander With til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– Det skyldes at det ofte trengs et bredt og kraftig signal for å treffe visse droner. Derfor risikerer man å forstyrre fly som flyr i nærheten.

– Av samme grunn ville det være vanskelig å bruke jamming på Københavns Lufthavn, fordi man hadde påvirket en hel rekke andre signaler der ute, sier With.

Han er orlogskaptein og militæranalytiker ved Forsvarsakademiet i Danmark.

En håndholdt elektronisk enhet sender ut en gul stråle mot en flygende drone om natten med en opplyst byhorisont i bakgrunnen.
Illustrasjon fra selskapet Dedrone, som produserer jammeren DedroneDefender 2. Jammere er bærbare og batteridrevne. De kan rette jammingen mot dronene og forstyrre kontrollsystem og GPS-signaler.

2. Overta dronen gjennom spoofing

Spoofing ligner på jamming, men er mer avansert og målrettet. Her mates en fiendtlig drone med signaler som overtar styringen av farkosten. Deretter kan dronen som er overtatt, omdirigeres og sendes til en «sikker sone».

– Også her kan det være risiko for utilsiktet å forstyrre fly og andre farkoster i nærheten, sier Jerome Jouffroy til Videnskab.dk.

Han er professor og leder for gruppen SDU Drone Mechatronics, som forsker bredt på droneteknologi, inkludert antidronesystemer.

– Samtidig pågår det for øyeblikket et våpenkappløp, hvor det hele tiden utvikles algoritmer som beskytter droner mot både jamming og spoofing, legger han til.

En Panasonic Toughbook-laptop viser en kartleggingsprogramvare med satellittbilder. Den står på et bord utendørs ved siden av annet elektronisk utstyr. I bakgrunnen er et jorde.
Den avanserte programvaren Ring C-UxS fra produsenten Regulus Cyber sender falske GPS-signaler som overtar kontrollen over en fiendtlig drones navigasjonssystem. Dette kalles en spoofer og er en slags falsk GPS-sender.

3: Fange dronen i nett

En tredje mulighet er å fange fremmede droner med et nett.

Det kan gjøres ved å skyte nettet mot dronen fra et våpen på bakken eller ved at en eller flere større droner kaster et nett over en fiendtlig drone i lufta.

– Nett som skytes mot droner fra bakken, vil få dem til å styrte, mens droner som bruker nett til å fange andre droner, gjør det mulig å dra fiendtlige farkoster mer eller mindre uskadd ned på land, slik at de kan undersøkes, sier Jerome Jouffroy.

– Det reduserer også risikoen for at hele eller deler av en drone faller ned og treffer mennesker eller infrastruktur, legger han til.

En stor, svart drone bruker et nett for å fange en mindre, hvit drone i luften, mot en lys grå, overskyet himmel.
DroneHunter F700 er en autonom, radarstyrt drone fra Fortem Technologies. Den er designet for å fange og nøytralisere droner ved å bruke et nettsystem til å fange og dra dem trygt ned fra lufta. DroneHunter er utstyrt med avansert radar for å oppdage og spore droner.

4: Nedskyting med maskinkanon 

Det kan også oppstå situasjoner der det blir nødvendig å skyte ned fremmede droner. Her peker Alexander With på det danske forsvarets nye utstyr.

– Maskinkanonen Skyranger, som Danmark har kjøpt til Hærens nye luftforsvar, er glimrende til å skyte ned droner med. Kanonen monteres på en pansret mannskapsvogn av typen Piranha 5. Men det er et problem at dronen kan forårsake skade når den styrter ned, som ved jamming.

Et grønt, åttehjuls, pansret militærkjøretøy med tårn og kanon står på en asfaltert plass med trær og grønne områder i bakgrunnen.
Det tyske selskapet Rheinmetalls Skyranger 30 er den danske hærens nye luftvern. Tårnets 30-millimeter maskinkanon fra Rheinmetall bekjemper fly, helikoptre og droner, sammen med et missilsystem. Her er det montert på en kampvogn.

5: Nedskyting med missiler 

Flyr dronene høyt, er de vanskelige å treffe med maskinkanoner, sier Alexander With.

– Her snakker man om viktigheten av et lagdelt luftforsvar, som gjør det mulig å treffe mål i forskjellige høyder. Det kan vi med missiler, men de er gjerne langt dyrere enn droner.

– Man vil derfor ofte bruke missiler til å forsvare seg mot andre missiler eller til å skyte mot fly. I prinsippet kan de likevel brukes mot større droner, sier With.

To soldater i kamuflasjeuniformer arbeider med et militært missilsystem montert på en stor lastebil, med missilbeholdere hevet og utstyrspaneler åpne. Dette foregår utendørs på grus under en lett overskyet himmel.
Danmarks nye missilsystem, det italiensk-fransk-produserte SAMP/T, kan også skyte ned droner. Det er et mobilt bakke-til-luft luftforsvarssystem. Her er en utgave fra det amerikanske forsvaret.

© Videnskab.dk. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS