Denne artikkelen er produsert og finansiert av Stiftelsen Narviksenteret - les mer
– Skolens mangelfulle arbeid mot rasisme er et demokratisk problem
Skoleverket trenger handlingsalternativer i arbeidet mot rasisme, viser ny bok.
– Dersom rasisme bare forstås som noe individuelt, er det det samme som å overlate til minoriteter og overbeviste rasister å løse problemet. Dette er ikke en løsning vi som demokratisk samfunn kan leve med.
Det sier Sara Blikstad Nyegaard. Hun er en av de to forfatterne bak den nye forskningsbaserte boken «Rasisme i skolen».
Nyegaard er stipendiat i pedagogikk og koordinator ved HL-senteret. Den andre forfatteren, Elise Grimsrud Christensen, er formidler ved 22. juli-senteret. Begge har flere års erfaring fra undervisning av barn og ungdom.
I boken forsøker de å tydeliggjøre hvorfor arbeidet mot rasisme må prioriteres, men også hvordan det konkret kan gjøres.
Noen elever holder rasisme skjult
Nyegaard og Christensen har samlet fortellinger om rasisme i skolen fra lærere og formidlere. De har også med observasjoner de selv har gjort i møte med elever, foreldre og ansatte.
De to mener at oppdatert forskning viser at rasisme ofte er et større problem enn det skolene har innsikt i eller erkjenner. Selv om skolens ansatte ikke registrerer rasisme, betyr ikke det at det ikke er der.
En del elever som opplever rasisme melder sjelden fra. I stedet forsøker de å late som om ingenting har hendt.
Det finnes mange misforståelser om rasisme
Hvis skolen tar opp rasisme, kan det oppleves som ubehagelig og skape utrygghet for elever som har blitt utsatt for det. Unngås temaet kan effekten være at uønskede hendelser ikke blir tatt på alvor.
– Det gjør arbeidet med rasisme vanskelig å navigere for både lærere og elever, påpeker Christensen.
De to sier at det noen ganger kan være vanskelig både å snakke om rasisme og å avgjøre om noe faktisk er rasisme.
En grunn er at rasisme kan vise seg på mange forskjellige måter, og at den ser ulik ut avhengig av ståsted. Den kan dukke opp i mange slags situasjoner.
I boken peker de også på at det finnes mange misforståelser om hva rasisme egentlig er og hvilke følger den har – og det samme gjelder ideene om hvordan man best kan motvirke den.
Skolen har en forpliktelse til å jobbe mot rasisme
Nyegaard og Christensen går grundig igjennom læreplaner, lovverk og styringsdokumenter.
Disse viser at skolen har et mandat og en forpliktelse til å arbeide mot rasisme. Alle ansatte skal motvirke rasisme, både ved å forebygge og ved å handle der rasisme oppleves som et problem.
Hvordan dette skal inn i undervisningen, er derimot uklart formulert.
Kunnskap alene bidrar heller ikke til å motvirke rasisme.
– Her kreves aktiv tolkning, tålmodighet og engasjement fra alle som arbeider med og innenfor skoleverket, sier Christensen.
Boken viser til forskning som fastslår at skolen har behov for helhetlige, langsiktige strategier framfor enkelttiltak.
Forfatterne gjør også oppmerksom på at mange lærere oppfatter arbeidet mot rasisme som en tilleggsbelastning i jobben.
Arbeidet mot rasisme angår fellesskapet
Forfatterne peker på skoleledernes ansvar for at systematisk arbeid mot rasisme blir gjennomført.
Når fellesskapet opplever at minoriteter ivaretas og rasisme både forebygges og møtes på en god måte, vil alle elever føle seg tryggere.
– Rasisme angår oss alle og kan ikke være for spesielt interesserte, sier Nyegaard.
Forfatterne hevder at skolens mandat kan oppfylles om alle skoler løfter dette arbeidet og lar det inngå i prosesser hvor alle kan lære.
Referanse:
Sara Blikstad Nyegaard og Elise Grimsrud Christensen: Rasisme i skolen. Universitetsforlaget, 2025. (Sammendrag)
Artikkelen er produsert og finansiert av Stiftelsen Narviksenteret
Stiftelsen Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra Stiftelsen Narviksenteret:
-
Hva betydde norskhet i nazi-leirene?
-
Norske vakter deltok i massakrene av jugoslaviske fanger
-
Den norske generalen tok sitt eget liv i 1942: – Historien har vært preget av grove misforståelser og manipulasjoner
-
Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?
-
Over 60.000 nordmenn deltok i felttoget i 1940. Nå får vi vite hvem de var
-
350.000 tyske soldater måtte ha husrom under krigen. Hvordan fikk de det til?
