Først trodde vi det var bare søppel.

For mange tiår siden oppdaget forskere at nesten alle typer celler skiller ut eksosomer – bitte små blærer fylt med proteiner og andre stoffer.

Siden noe av innholdet var ødelagt eller overflødig materiale, tenkte forskerne at blærene var en slags søppelposer på nanonivå.

Så feil kan man ta.

Etter hvert som det teknologiske utstyret ble bedre, ble det klart at eksosomene slett ikke bare er avfall.

De er en del av et svært avansert kommunikasjonssystem. Cellene bruker de ørsmå boblene til å sende beskjeder til hverandre.

Men eksosomene kan også gi oss informasjon når noe er galt i kroppen. Forskere tror de kan avsløre både kreft og nevrologiske sykdommer.

Og kanskje går det også an å bruke dem til å behandle slike lidelser.

Beskjeder med adresse

– Eksosomer er små pakker eller brev som cellene sender ut, sier Marit Inngjerdingen, professor ved Insitiutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. 

Hun forsker nettopp på disse små forsendelsene.

– De har en slags adresselapper på utsiden som kjenner igjen mottakercellen.

På innsiden ligger en last av proteiner, arvestoff, fett og stoffer fra metabolismen.

Når eksosomet finner mottakscellen, smelter den inn igjennom cellemembranen og leverer lasten sin på innsiden. Der inne er stoffene med på å omprogrammere cellen.

På denne måten kan celler kommunisere med naboene. Dette er trolig svært viktig for at samarbeidet mellom cellene skal fungere på lokalt plan.

Finnes i blodet

Men det er også mulig at kommunikasjonslinjene går til helt andre steder i kroppen. Forskere har nemlig funnet eksosomer både i blodet og andre kroppsvæsker.

– Kanskje har de mer langtrekkende effekter, sier Inngjerdingen.

– Men det kan også bare være snakk om at overskudd av eksosomer fra vevene kommer ut i blodet.

Uansett hva som er årsaken, kan eksosomene i blodet vise seg å bli svært nyttige.

Forteller om sykdom

Når en celle lager eksosomer, pakker den med en del av stoffene den har på innsiden. Dette blir en slags signatur for hva som skjer i cellen. Dersom sykdom rammer oss, kan denne signaturen endres på karakteristiske måter.

Nylig viste for eksempel en studie at pasienter med long covid hadde eksosomer som inneholdt biter av SARS CoV-2-viruset. 

Flere undersøkelser har vist at slike forandringer i eksosomene kan skje både ved nevrologiske og autoimmune sykdommer.

Dette betyr igjen at eksosomer kanskje kan brukes som biomarkører – målbare tegn på disse sykdommene. Studier på for eksempel leddgikt, lupus og systemisk sklerose har vist lovende resultater. 

Kanskje kan slike målinger etter hvert gjøre det mulig å stille raskere diagnoser.

Dette er aktuelt i sykdommen som Inngjerdingen forsker på:

Kreft.

Svekker immunceller

Kreftceller skiller også ut eksosomer.

– Vi vet at kreftcellene bruker eksosomer aktivt for å spre seg og gjøre plass i vevet rundt seg, sier Inngjerdingen.

– De kan også kommunisere direkte med immunceller og påvirke dem. En rekke studier viser at immunceller som utsettes for kreft-eksosomer i laboratoriet, får redusert funksjon.

Men eksosomer spiller både positive og negative roller i kreft, skriver Jiale Li og kollegaene i en oppsummering nylig publisert i Med Research. 

Mer kunnskap om dette kan gi oss nye våpen mot kreft, mener de.

Biomarkør for kreft

Det at kreftcellene skiller ut eksosomer, betyr også at det går an å finne dem igjen i kroppsvæskene.

– Eksosomer er aktuelle som tidlige biomarkører for kreft, men her er det fortsatt mye usikkerhet, sier Inngjerdingen.

Antallet eksosomer øker i takt med størrelsen på svulsten. Dette kan bety at svulsten må være ganske stor før signalet i blodet blir kraftig nok til at vi klarer å fange det opp.

Men helt uavhengig av dette kan eksosomer bli svært viktige i kampen mot kreft, mener Inngjerdingen.

Dreper kreftceller

Kroppen bruker de små blærene som våpen. Våre egne immunceller lager eksosomer som inneholder giftige proteiner, forteller Inngjerdingen.

– Disse eksosomene kan feste seg til kreftceller og drepe dem.

Flere forskningsgrupper undersøker hvordan vi kan bruke dette, gjerne i kombinasjon med andre medisiner og behandlingsformer.

– Vi undersøker om vi kan framstille eksosomer som dreper kreftceller og bruke dem i terapi, sier Inngjerdingen.

Forskningsgruppen hun leder, skal snart publisere resultatene fra en studie hvor de har testet dette på dyr med kreft.

En annen mulighet er å lage medisiner som svekker kreftcelles evne til å sende ut egne eksosomer. Dette kan hindre svulsten i å vokse og spre seg.

Betennelse og tarmforstyrrelser

Inngjerdingen forteller at det nå foregår mye forskning på hvordan eksosomer kan brukes mot sykdom.

Forskere fra Østerrike har for eksempel begynt å teste ut medisiner mot kroniske betennelser. De bruker eksosomer fra stamceller til å kommunisere med og roe ned overaktive celler i immunforsvaret.

Andre forskere undersøker hvordan de små blærene kan brukes til å måle hva som skjer i tarmen.

– Bakterier lager også eksosomer, sier Inngjerdingen.

Disse kan komme inn i blodstrømmen. Dermed er det mulig de kan gi et bilde av forstyrrelser i tarmfloraen.

Trenger bedre verktøy

Inngjerdingen understreker at forskningen på eksosomer fortsatt er i startfasen.

Det gjenstår mange utfordringer. For eksempel å utvikle bedre verktøy for å måle eksosomer i vev og kroppsvæsker. Og å finne gode og rimelige metoder for å produsere store mengder av de små blærene.

– Jeg håper medisiner mot betennelser med eksosomer fra stamceller vil komme i bruk i løpet av de neste fem årene, sier Inngjerdingen.

Hun tror imidlertid det kan ta lengre tid før vi har eksosom-baserte medisiner mot kreft.

Referanser:

Xinchen Lv m. fl., Exosomes in Systemic Autoimmune Diseases: Recent Advances in Diagnostic Biomarkers and Therapeutic Applications, International Journal of Nanomedicine, 2025. Sammendrag.

Qingying Si m. fl., Exosomes in brain diseases: Pathogenesis and therapeutic targets, MedComm, 2023. Sammendrag.

Lina Duan, m. fl., Exosomes in Autoimmune Diseases: A Review of Mechanisms and Diagnostic Applications, Clinical Reviews in Allergy & Immunology, 2025. Sammendrag.

J. Li, The Dual Role of Exosomes in the Tumor Microenvironment: From Pro-Tumorigenic Signaling to Immune Modulation, Med Research, 2025. 

LES OGSÅ

Ny kreftstudie: – «Alle» snakker om denne studien nå

Forskere fant kapsler med virus-rester i blod fra long covid-pasienter

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev