– Det som skjer nå, er i første rekke et resultat av Russlands endrede fokus, sier seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

De siste dagene i mars brøt det igjen ut trefninger i Nagorno-Karabakh-regionen, som er omstridt mellom Armenia og Aserbajdsjan. De to landene har utkjempet to brutale kriger om regionen, senest i 2020. Siden november 2020 har en russisk fredsbevarende styrke vært garantist for fred i regionen, men med Kremls øyne rettet mot Ukraina har Aserbajdsjan nå trappet opp angrepene.

– Det at det blusser opp krigshandlinger igjen, er direkte knyttet til krigen i Ukraina, mener Blakkisrud.

Ikke fare for en stor offensiv

Han tror imidlertid ikke det er fare for at Aserbajdsjan går i gang med en større offensiv i regionen. Det kan nemlig resultere i at Russland blander seg i krigen – på armensk side, ettersom landet er med i Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), som er ledet av Russland.

– Det som skjedde i 2020, var at Russland lenge forholdt seg nøytralt, men da Aserbajdsjan skjøt ned et russisk militærhelikopter over armensk territorium, grep Moskva inn, sier Blakkisrud.

Han tror Aserbajdsjan ønsker å utnytte det at Russland er opptatt med Ukraina til å gjennomføre mindre operasjoner og dermed justere grensene og forbedre sine posisjoner.

Sør-Ossetia vil inn i Russland

Konflikten i Nagorno-Karabakh er en av mange som blir påvirket av at regionens stormakt, Russland, nå bruker stadig mer ressurser på invasjonen av Ukraina. Blant annet er russiske styrker til stede i utbryterrepublikker i Georgia og Moldova.

Sør-Ossetia, en liten utbryterstat midt i Kaukasus, foreslo nylig å holde folkeavstemning om innlemmelse i Russland. Det er ikke første gang, og Blakkisrud er skeptisk til om Russland vil gå med på å innlemme regionen.

– Det Georgia først og fremst er redde for, er at de kan bli de neste som rammes av angrep, sier han og peker på at landet har søkt om EU-medlemskap og tettere bånd til Nato.

Bruker Sør-Ossetia som pressmiddel

Samtidig har Georgia gjort det klart at de ikke slutter seg til sanksjonene mot Russland. Det tror NUPI-forskeren peker i retning av at Russland anser forholdet til Georgia som viktigere enn Sør-Ossetia.

Russiske soldater er også utplassert i Transnistria i Moldova. Flere analytikere har fryktet at de russiske soldatene skal brukes i krigen i Ukraina.

– Det er rundt 1.500 soldater. Ikke nok på noe vis til å kunne iverksette et effektivt angrep, sier Blakkisrud.

Han tror heller ikke det er sannsynlig at krigen i Ukraina vil føre til store forandringer for utbryterrepublikkene i praksis, eller føre dem nærmere en politisk løsning på konfliktene med Georgia og Moldova.

Lukasjenko under press

Også Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko er svært avhengig av Kreml, særlig etter at han slo svært brutalt ned på demonstrasjoner etter valget i 2020 og EU ila landet kraftige sanksjoner.

– Så er spørsmålet hvor mye politisk, økonomisk og militær støtte Russland kan gi. Jeg ser ikke at Hviterussland under det nåværende regimet har noen særlig handlefrihet, døren til EU er lukket, sier Blakkisrud.

De fem landene i Sentral-Asia har alle et nært samarbeid med Russland. Måten de har reagert på Russlands invasjon, har vakt oppsikt.

– De har ikke stemt med Russland i FN og kommet med få offentlige uttalelser. Det er jeg ganske sikker på at Moskva irriterer seg over, sier fagrådgiver Ivar Dale i Den Norske Helsingforskomité (NHC).

Uventet motstand fra Kasakhstan

Særlig Kasakhstans manglende støtte til Russland var uventet. Så sent som i januar kalte president Kassym-Jomart Tokajev inn russiske soldater for å knuse et folkelig opprør. 29. mars uttalte Tokajevs visestabssjef, Timur Suleimenov, til Euractiv at landet ikke anerkjenner «situasjonene» i Donbas og Krim.

I intervjuet gjør han det også klart at Kasakhstan ikke vil la seg bruke av Russland til å omgå vestlige sanksjoner.

– Kasakhstan vil nok heller prøve å posisjonere seg på en lukrativ måte og blant annet lokke til seg vestlige selskaper som forlater Russland, sier Dale.

Svært avhengig av Russland

Også Kirgisistan har unngått å gi direkte støtte til invasjonen av Ukraina. I en uttalelse noen dager etter invasjonen sa Kirgisistans regjering at de støtter opp om fred og alle lands territorielle integritet. Usbekistan har blant annet tillatt en sjelden demonstrasjon foran den russiske ambassaden.

– At de ikke går ut med uttrykt støtte til Russland, er et tegn på at landene er forskrekket, påpeker Dale.

Flere av landene har en stor etnisk russisk befolkning, særlig Kasakhstan. Russiske nasjonalister har lenge ment at det nordlige Kasakhstan tilhører Russland, og det skaper frykt i landet.

– Skadelig for omdømmet

De fem sentralasiatiske statene er også tett knyttet til Russland økonomisk og vil trolig rammes hardt av fallet i den russiske økonomien. Samtidig er de redde for å assosieres med landet, mener Dale.

– Russland er ute av det gode selskap internasjonalt. Det er skadelig for omdømmet til disse landene.

Utenfor det tidligere Sovjetunionen har Russland også stor militær tilstedeværelse i Syria, samt at russiske leiesoldater i Wagner-gruppen brukes i mange afrikanske land.

(©NTB)

Les også:

Kan Ukraina deles i to?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?