Den 64 kilometer lange kolonnen med russiske stridsvogner og andre kjøretøy som nærmer seg Kyiv, har skapt bekymring det siste døgnet. Det samme har den økte bruken av artilleriangrep mot Ukrainas hovedstad, skriver nyhetsbyrået AP.

– Jeg mener Russland ganske enkelt prøver å sette press på Ukraina, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mandag.

Siden invasjonen begynte natt til torsdag, har Russland forsøkt å innta Kyiv – uten hell. Nå spekuleres det i om russiske styrker samler seg for et nytt, enda større angrep der de omringer byen fullstendig.

– Det jeg ser for meg, er at de kommer til å forsøke å isolere og omringe byen først. Deretter vil de ta i bruk massiv ildkraft, og deretter gå inn i byen og fortsette å slå seg fram til de sentrale delene, sier Amund Osflaten på Krigsskolen på Linderud i Oslo.

Reduserer russiske fordeler

Osflaten skriver en doktorgrad om russisk strategi i bakkekrig.

– Jeg vil anta det vil komme ultimatum om å overgi byen uten kamp, men det tror jeg ikke ukrainerne går med på. Det kommer til å bli harde kamper, sier han.

I en krig inni en storby er de fleste av russernes fordeler redusert, forklarer han. Bedre materiell og større mekaniserte styrker bidrar ikke like mye i et område med korte avstander og gode muligheter for forsvarere å gjemme seg og søke dekning i bygninger og under bakken.

– Historisk sett fører denne typen bykrig med innbitt motstand til store tap – for russere, ukrainere og sivile. Det blir ikke mulig å skille mellom sivil og militær bebyggelse.

Lærte av Tsjetsjenia

Osflaten minner om at Russland foreløpig stort sett ikke har brukt den massive ildkraften de har tilgang på. Det vil forandre seg dersom de gjør et kraftfullt framstøt mot Kyiv, blant annet på grunn av erfaringene den russiske hæren gjorde seg i Tsjetsjenia på 1990-tallet.

– Dette med isolasjon og massiv ildkraft er noe de bruker på grunn av erfaringene fra Groznyj. Første gang de gikk inn i byen i 1994–95, gikk de inn uten noe særlig forbekjemping, og det var en stor fiasko med store tap.

Den første Tsjetsjenia-krigen endte med et nederlag for Russland. Da den andre Tsjetsjenia-krigen brøt ut i 1999, var det en annen strategi som lå bak.

– De rykket inn mot Grozny, isolerte byen og benyttet seg av massiv ildkraft som ødela store deler av byen. Deretter gikk de inn og slåss, bygning for bygning, gate for gate, sier Osflaten.

Kan ødela verdensarvsteder

En slik framrykning i Kyiv vil føre til store ødeleggelser og risikerer også å ramme Kyivs historiske bygninger. St. Sofia-katedralen og Grotteklosteret sørøst for byens sentrum står begge på UNESCOs verdensarvliste.

– Uansett om russerne er villige til å ta hensyn til dette, er det stor fare for at de blir utsatt for ild, sier Osflaten.

Samtidig er det ingen garanti for at Russland vil innta Kyiv. Osflaten påpeker at de kan velge å isolere byen mens de fortsetter framrykningen mot andre mål – for eksempel nedover elva Dnipro, for å avskjære de ukrainske styrkene som holder stand øst i landet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

– Vi bør ikke snakke om Russland som om det er et land likt Norge