Ordføreren, biskopen, politimesteren, bedriftslederen. 

For tredje gang samlet statsforvalter Else-May Botten i forrige uke toppledere fra offentlig og privat sektor i Møre og Romsdal til beredskapskurs. 

I løpet av uka lærte de om forsvarshistorie, sikkerhethetssituasjonen nasjonalt og lokalt og om trusselvurderinger. Både forskere og datahackere underviste.

– Målet er at lederne skal forstå mer av den tiden vi lever i og at de er på post lokalt. Slik er de bedre rustet til å møte fremtidige kriser, sier Botten.

Første gang dette kurset ble arrangert, var i 2024.

– Vi så effekten av undervisningen på den enkelte kursdeltaker og samholdet mellom dem, fra dag til dag. De fikk seg mange vekkere. Det var mye tryggere og våknere ledere som gikk ut porten fredag ettermiddag enn de som kom inn mandag morgen, forteller hun.

Nå har statsforvalteren arrangert tre kurs med 30 deltakere på hvert. Det er allerede kamp om plassene til neste kurs, forteller hun. 

– Og nå følger flere statsforvaltere i Norge opp med lignende kurs.

Viktig å kjenne hverandre

Botten mener det er viktig å samle alle som faktisk skal samarbeide i krise og krig. 

– Når de kjenner hverandre, har de gode forutsetninger for å samarbeide når krisen kommer. Og da vet de hvem de skal ringe for å dele gode erfaringer og ideer mens de forbereder seg. 

Nært og godt samarbeid er nettopp et stikkord for det som kalles totalforsvaret, som innebærer at militære og sivile jobber sammen for å beskytte landet vårt. 

Advarte i 2022

Det kan forskningsdirektør Janet Martha Blatny og hennes kolleger ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bekrefte. 

De har sett hvor viktig nettverk var da Russland angrep Ukraina i 2022. 

Det bidro sterkt til landets evne til å stå imot, mener forsvarsforskerne.

Etter Russlands angrep i 2022, advarte Blatny om at det norske totalforsvaret ikke var i så god form. Det var lite samarbeid mellom aktører og lite koordinering av planer. 

I dag mener hun at bildet er endret.  

Norge har blitt bedre forberedt. Det skyldes nok både pandemien og krigen i Ukraina. Disse krisene har åpnet øynene våre for hvor sårbare vi faktisk er, mener hun. 

Russere kjenner fjordene

Møre og Romsdal er en region med noen særlige sikkerhetsutfordringer.

Regionen har et næringsliv som er rikt på maritim kompetanse. 

– Vi har redere, verft, leverandørindustri og sjøfolk. Disse jobber i et internasjonalt marked. Når Forsvaret skal bygge opp sine kapasiteter, vil vårt næringsliv være attraktive bidragsytere. Da må vi jobbe sammen om digital sikkerhet og kjøreregler for hva man kan dele og ikke.

En annen utfordring er at mye varer fraktes langs kysten, mener Botten. 

– Det er viktig å være oppmerksom på at det er mange russiske kapteiner som kjører viktig last og ikke minst kjenner fjordene våre godt.

– Hvordan skal vi jobbe for å trygge både frakt og forsyningssikkerhet framover? Det er det flere som stiller spørsmål om i vårt område, sier Botten. 

Tar imot mye gass

Møre og Romsdal tar også imot masse gass som sendes videre til Europa. 

Hele 25 prosent av det Storbritannia trenger av gass, kommer herfra. Det er viktige inntekter for landet vårt, men også en viktig vare for våre naboer, minner Botten om.

– Som leverandør jobbes det hardt for å forsvare både varen som er gassen og infrastrukturen rundt. For dette har interesse blant flere ulike statlige aktører. Ikke minst vår nabo i øst.

Vi må bli mye mer årvåkne, mener hun. 

Oligarken i Romsdal

Et eksempel på at regionen er sårbar, er historien om den russiske oligarken Oleg Deripaska.

I flere år lå yachten hans ankret opp i Molde og seilte rundt kritisk infrastruktur i nærområdet. 

– Mange så på dette som en usikker aktør som kom nært innpå, uten at de kunne gjøre noe med det, forteller Botten.

En mer uforutsigbar verden

Det er i fredstid vi må forberede oss og planlegge, slår Blatny fast.

– Men er vi egentlig i fredstid? Er vi i en slags hybrid-tilstand? Vi lever uansett i en farligere, mer ustabil og uforutsigbar verden. Spennvidden i truslene er så mye større enn før. Det gjør beredskapen mer komplisert.

I dag, etter å ha sett krigen i Ukraina utspille seg, har vi fått mer forståelse for at en krig kan ramme mange sivile mål, mener hun. 

– Studier fra FFI peker særlig på kritisk infrastruktur – vannforsyninger, strømnett og energiforsyninger og helse som sårbare for trusler.

Må se ting i sammenheng

Dessuten må vi se ting mer i sammenheng. En krise i én sektor får konsekvenser for en annen, sier forskningsdirektøren. 

Hvor det er mest fornuftig å legge ned mest ressurser innen beredskap, forsker også FFI på.

Er det i hvordan vi kan beskytte vår kraft og energi? Er det i infrastruktur eller de sivile forsyningshavnene? Eller hvordan vi skal beskytte befolkningen?

– Mange av disse områdene eies av ulike sektorer. Men når krisen treffer, rammer den alle sektorer. En konsekvens for et område vil få konsekvenser for andre områder.

Mangler noe vesentlig

FFI har i tre tiår forsket på beredskap og totalforsvar og gitt råd til myndighetene. De siste årene har interessen for disse rådene økt betydelig, ifølge Blatny.

– Veldig mye av den forskningen vi har gjort på området, har blitt tatt hensyn til av Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen. Det er vi litt stolte av.

Men hun savner fortsatt én ting: 

– Vi trenger en tydelig finansierings- og forskningsplan for totalforsvaret, slik vi har for forsvarssektoren. 

Det holder ikke med prating, rapporter og god dugnadsånd alene, mener hun. 

Viktig å snakke om krig

Topplederne som har vært på kursene som Statsforvalter, distriktssjefen for heimevernet og politimesteren har arrangert, har lært mye om beredskap. Men kunnskapen stopper ikke hos dem. 

Flere av lederne har arrangert folkemøter og beredskapsdager etter disse kursene. Slik spres kunnskapen til alle i befolkningen. 

Else-May Botten mener at kunnskap trygger, ikke skremmer. 

Hennes erfaring er at folk blir tryggere av å vite hvilke utfordringer vi står i og hvordan vi kan øke motstandskraften. Og at det er viktig å styrke og bygge fellesskap rundt dette arbeidet.

– Det er et ordtak som går slik: «Om du vil ha fred, forbered deg på krig!»

Skal vi greie det, må vi kunne snakke om ulike scenarier. Også de som innebærer krig, mener Botten. 

– Hvor redde blir vi ikke om viktig informasjon uteblir, og vi kommer i en situasjon der vi blir utsatt for et angrep eller en krise? Det kan være en farligere vei å gå. 

LES OGSÅ

Kjenner du naboene dine? Det kan hjelpe deg i krise og krig

Hva skal vi spise om flyene, skipene og trailerne slutter å komme?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på