Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

To menn i hvite frakker på en lab
Medisinstudenter som blir ignorert av sine mentorer, kan oppleve både økt skamfølelse og få et dårligere læringsutbytte i praksisperiodene.

Kan et enkelt håndtrykk eller anerkjennende nikk gi tryggere og flinkere leger?

Ny forskning viser at man ikke skal undervurdere hilsingens betydning når medisinstudenter skal gjøre teori om til praksis.

Forskere ved Universitetet i Bergen har sett på hvordan læring kan påvirkes av å ikke bli hilst på. Utgangspunktet var på legestudenters opplevelser i sykehuspraksis.

Ideen til studien kom da 5. og 6. årsstudenter ble intervjuet om skamfølelse i klinisk praksis. 

I intervjuene kom det fram mange urovekkende eksempler på legestudenter som opplevde skam. Det kunne komme i form av å føle seg uønsket, avvist eller «i veien» i møte med leger på praksisstedene. 

Studentene fortalte at det var helt vanlig at man ikke ble skikkelig hilst på når man kom på en ny sykehuspost. De ble heller ikke presentert på en god måte til personale og pasienter.

Påvirket læringsutbytte

Den manglende hilsingen og usikkerheten dette skapte, hadde en direkte innvirkning på legestudentenes læringsutbytte, viser forskningen. 

Studentene som ikke var blitt hilst på, ble passive og tilbakeholdende. Mange ble opptatt av å ikke gå i veien eller dumme seg ut. Dermed lærte de dårligere hvordan de som fremtidige leger må tenke, handle og samarbeide for å stille diagnoser og hjelpe pasientene. 

Det forteller professor og allmennlege Edvin Schei ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).

Portrett forsker
Edvin Schei underviser blant annet i klinisk kommunikasjon og lege-pasientforholdet.

– Å oppleve seg velkommen på arbeidsplassen er svært viktig for å få den tryggheten og iveren man trenger for å forstå og øve på en ny og kompleks yrkesrolle. Å være lege likner lite på å være medisinstudent. Det er noe altfor mange erfarer med et smell den dagen de skal ha sine første vakter på sykehus, sier han. 

Handler ikke om manglende velvilje

Schei forklarer at praksislæringen avhenger av at studentene har trygghet til å avsløre uvitenhet og spørre ærlig om hjelp. Slik kan de ta ansvar og løse legeoppgaver de ikke ennå kan så godt. 

– Skamfølelsen er det motsatte av trygghet. Det er derfor uforenlig med læring, poengterer Schei. 

Han understreker samtidig at funnene i studien ikke tilsier at det er noe i veien med de erfarne legenes velvilje, men at det mange steder eksisterer en fagkultur der man ikke vet hvordan man skal ta imot nykommere.

Kurser helsepersonell

Forskningen på hilsing og læringsklima har fått en oppfølger gjennom et treårig prøveprosjekt ved Haugesund sykehus. Det er ledet av Schei og et internasjonalt forskerteam. 

Her lærte legene hvor viktig det er at de møter de ferske studentene med vennlighet og interesse, slik at det bygges trygge relasjoner. At legene vet hvilke bestemte studenter de er ansvarlige for og umiddelbart lærer navnene deres, var et enkelt og virkningsfullt grep. 

En annen suksessfaktor var at studentene ble værende lenge nok på samme post til å bli «varm i trøyen» og kjenne personale, oppgavene og pasientene i miljøet.

«Pludring» skaper tillit

Hilsing er ikke noe man vanligvis tenker over. Vi alle gjør det hele tiden. 

Også dyr er opptatt av å hilse når de skal innlede en relasjon. Og det er ikke vanskelig å forstå – hilsing er en nødvendig anledning til å «snuse på» og danne seg et inntrykk av hvem man står overfor. Det er også en anledning til å sjekke hva slags sinnstilstand den andre er i, hvordan rangforholdene og forventningene er. 

Dette er informasjon som gir trygghet begge veier. I studien har forskerne hentet begrepet fatisk funksjon fra sosialantropologien. Fatisk er de delene av en samtale der innholdet ikke er viktig, men der ord og tegn, blikk og smil, signaliserer interesse for den andre parten og at vedkommende betyr noe.

– Vi forteller studentene at de skal drive med «smalltalk». For eksempel når man henter pasienten inn fra venterommet. Noen fagkulturer, også i medisinen, kan dessverre bli litt for hierarkiske og upersonlige. 

Schei forteller at leger på en måte kan bli herdet av å tilpasse seg miljøer hvor det fatiske er neglisjert. Det kan føre til at ikke bare studenter og nye kolleger kan føle seg uvelkomne. 

– I verste fall kan det gjøre at leger kommer tett på pasienters og pårørendes lidelse uten å bry seg om hva de føler, sier han.

Professoren mener hilseproblematikken er relevant på de fleste arbeidsplasser. Å ikke bli hilst skikkelig på vil være ubehagelig og utløse forsiktighet hos alle som begynner i et nytt arbeidsmiljø. Mennesker er grunnleggende sosiale. 

– Noe av det beste vi vet, er å bli tatt imot på en ny arbeidsplass av kollegaer og ledere som er forberedt og glade for at vi dukker opp, som møter blikket, tar oss i hånden og lærer navnet vårt. Da er vi klar for å brette opp ermene og gjøre en innsats, sier Schei.

Referanse:

Eivind Alexander Valestrand mfl.: Alienation in the Teaching Hospital: How Physician Non-Greeting Behaviour Impacts Medical Students’ Learning and Professional Identity Formation. Perspectives on Medical Education, 2024. DOI: 10.5334/pme.1185

Powered by Labrador CMS