Ifølge FN blir det på verdensbasis produsert mer enn 400 millioner
tonn plast i året. Halvparten av denne plasten brukes kun én gang, og mindre
enn 10 prosent blir gjenvunnet.
Det blir anslått at rundt 19–23 millioner tonn av
plasten havner i innsjøer, elver og hav. Dette tilsvarer vekten av mer enn to
millioner afrikanske hannelefanter.
De siste årene har det kommet en rekke bionedbrytbare
plastvarianter, også i Norge. Men hvor nedbrytbar er egentlig denne plasten
under norske forhold med relativt lave temperaturer? Brytes den fullstendig ned,
eller omdannes den til makro- eller mikroplast i stedet?
Handler om hvor plasten havner
Gjennom prosjektet DGRADE – Nedbrytning av bionedbrytbar plast i
jord og avfallsstrømmer har forskere forsøkt å finne svar på disse
spørsmålene.
De kan nå slå fast at plasten brytes ned, men kun hvis forholdene ligger til rette for det. Dette er basert på forsøk med bionedbrytbar plastfolie i landbruket og
komposteringsforsøk med nedbrytbare ølglass fra Øyafestivalen i Oslo.
– Forskning viser at vi forsøpler mer når et produkt er stemplet
som nedbrytbar. Men såkalte nedbrytbare produkter forsvinner ikke raskt nok i naturen
av seg selv. Hvis ikke forholdene er gode nok, kan også nedbrytbare
plastprodukter bidra til plastforsøpling, sier NIBIO-forsker og prosjektleder
Claire Coutris.
Hun forteller at mye handler om hvor plastproduktene havner.
– Havner de for
eksempel i industriell kompost eller i et miljø hvor mikroorganismene trives,
vil nedbrytingen kunne finne sted. Det har vi nå fått bekreftelse på gjennom
prosjektet.
Vellykket kompostering av nedbrytbare ølglass
Før koronapandemien brøt ut, opererte Øyafestivalen i Oslo med engangs-ølglass
laget av bionedbrytbar plast. De var merket som komposterbare.
Etter endt
festival ble de brukte glassene sendt til avfallsselskapet SIMAS i Sogn, én av
partnerne i DGRADE. Her ble det satt opp et komposteringsforsøk i stor skala, der
nedbrytingen av ølglassene ble fulgt av forskerne.
Resultatene var gode.
– Glassene havnet der de skulle, altså i industriell kompost hos
SIMAS. De hadde dermed gode betingelser for nedbrytning. De var fullstendig
brutt ned og borte i løpet av tre måneder, forteller Coutris.
Problemet er bare at SIMAS er én av få, om ikke den eneste, som
tilbyr kompostering av bionedbrytbar plast her til lands.
– I vanlig kompost ville
nok ikke glassene blitt brutt ned i samme grad, i hvert fall ikke før det hadde
gått lang tid.
Basert på en rapport utført av NORSUS på vegne av Øya gikk festivalen
over til et nytt glass-system i 2019. Det nye systemet innebærer bruk og oppsamling
av mer holdbare plastglass som kan vaskes og gjenbrukes flere ganger før de til
slutt sendes til plastgjenvinning.
Bionedbrytbar landbruksfolie
Annonse
Også jordbruket bruker mye plast. I Norge regner man med at det
går med mer enn 12.000 tonn plastemballasje årlig. Dette er hovedsakelig i form av
rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker.
I tillegg blir landbruksfolie benyttet
for å dekke jorden. Det skal blant annet gi bedre overvintring, hindre vekst av
ugress og holde på fuktighet.
– Som for all bionedbrytbar plast krever også nedbrytingen av nedbrytbar
landbruksfolie en gitt temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier,
sopp og andre organismer til stede i jorda, sier Coutris.
Hvis
forholdene ikke ligger til rette for nedbrytning, kan bøndene risikere at
plasten de pløyer ned, blir liggende der i lang tid.
Coutris forklarer at den da vil kunne hope seg opp i jorda, noe som er uheldig for organismene
som lever der og vår øvrige natur.
– Mikroplast, det vil si plast som er under fem millimeter, kan lett havne på avveie ved at den blir med avrenningen fra jorda ut i
bekker og videre til havet, sier hun.
Høyere
moldinnhold ga raskere nedbrytning
I 2020
gravde forskerne i DGRADE ned biter av bionedbrytbar plastfolie i jord på seks
gårder med ulike jord- og klimaforhold. Det var i Rogaland, Agder og Viken.
Plasten var
lagt i nylonposer for å forhindre at den kom på avveie. Den ble deretter overvåket
i to år.
Resultatene viste
store variasjoner fra gård til gård. Det var mellom 8 og 44 prosent vekttap av den
nedgravde bionedbrytbare landbruksfolien i løpet av perioden.
Jo høyere temperaturen
var i jorda, og jo høyere moldinnholdet var, desto raskere skjedde nedbrytingen.
– Etter to år i jorda var samtlige nylonposer fylt med kortvarig
mikroplast. Vi kaller det kortvarig fordi jo mindre den nedbrytbare plasten
er, desto fortere vil den brytes ned videre, forteller Coutris.
Annonse
Gitt at mikroorganismene i jorda får god nok tid til å bryte ned
plasten, kan forskerne altså bekrefte at bionedbrytbar landbruksfolie er det navnet
tilsier. Også i Norge med relativt lave temperaturer.
– Vi anbefaler likevel ikke
å bruke slik folie oftere enn hvert tredje til fjerde år. Det er for å forsikre at
plasten er tilstrekkelig brutt ned før ny plast tilføres.
Plastfunn i
biorest
I tillegg
til nedbrytningsforsøkene i jord og industriell kompost har forskerne undersøkt
hva som skjer med bionedbrytbar og komposterbar plast i biorest etter
biogassproduksjon.
En god del av matavfallsposene vi bruker, er nemlig laget av
og merket som komposterbar plast.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
imidlertid at kun 20 prosent av matavfallet fra husholdninger går til
kompostering. 80 prosent går til biogassproduksjon.
Forskerne i
DGRADE fant ut at mesteparten av plasten i matavfallet vårt blir fjernet
gjennom forbehandlingsprosesser og at bioresten ligger innenfor kravet til gjødselvareforskriften.
Det vil si at innholdet av plast, glass og metallbiter større enn fire millimeter, ikke overstiger fem gram per kilogram tørrstoff.
– Likevel fant vi mikroplast av både vanlig og nedbrytbar plast i
bioresten, dog i lave konsentrasjoner på rundt et halvt gram mikroplast per
kilogram biorest, forteller Coutris.
Om gjødsling
med plastholdig biorest kan ha en negativ påvirkning på jordlivet, er foreløpig
ikke kjent. Dette vil forskerne undersøke nærmere i tiden som kommer.
– Uansett er ikke grønne plastposebiter i jorda et syn bøndene ønsker seg.
Det hadde derfor vært bedre om matavfall til biogassproduksjon ble innsamlet i
papirposer, sier Coutris.
Prosjektet blir ledet av NIBIO ved Claire Coutris. Øvrige samarbeidspartnere er Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), Grønt punkt Norge, SIMAS IKS, Norsk landbruksrådgivning og AgriRåd, i tillegg til en rekke forsøksverter i Rogaland, Viken og Agder.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Handelens miljøfond.
Verdens miljødag 2023: «Solutions to plastic pollution»
5. juni er utnevnt som Verdens miljødag av FN. Den skal oppmuntre til bevissthet og handling for å beskytte miljøet vårt. Årets miljødag markeres under temaet «Solutions to plastic pollution». Det handler om å finne en løsning på forsøpling og forurensing av plast.