Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

Ekstrem nedbør: Regnet klumper seg sammen
Vi får mer ekstreme nedbørsmengder med global oppvarming. En studie viser sammenheng mellom hvor stort areal nedbøren dekker globalt og nedbørens intensitet.
Vi får mer ekstreme nedbørsmengder med en global oppvarming. Hvorfor dette skjer, finnes det flere forklaringer på.
Den vanlige forklaringen har vært at høyere temperatur på land og i luft gjør at det fordampes mer vann, at atmosfæren kan holde på mer fuktighet og at vannets kretsløp går fortere.
Mer konsentrert på mindre områder
Men finnes det flere måter å forklare det på?
Ja, mener forskere ved Meteorologisk institutt (MET). Ved hjelp av nye data har de undersøkt hvor mye regn som totalt faller ned på jordkloden hvert døgn og hvor stor del av jordens overflate som får regn hver dag.
De fant en sammenheng: Nedbøren «klumper» seg og blir mer intens. Det er det ingen andre som har dokumentert før selv om det tidligere har vært antatt.

– Vår analyse gir et anslag om at cirka 50 prosent av økt ekstremnedbør er sammenklumpet. 50 prosent er økt fordampning, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved MET.
Forskningen viste at nedbøren som faller ned på jorden i løpet av ett døgn, har hatt mindre geografisk utstrekning over tid og blir mer intens.
Steder som ofte har mye regn, er de samme stedene som har mange regndager, mens andre områder får lite.
– Vi fant også en interessant kobling mellom den globale gjennomsnittstemperaturen og måten nedbøren fordeler seg over jordkloden på. Den viser at vannets kretsløp endres når temperaturen stiger.
De nye resultatene er basert på European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF) sine nyeste reanalyse data.
Bør bli en klimaindikator
Den geografiske utstrekningen med døgnnedbør har tradisjonelt ikke vært en av de vanlige klimaindikatorene. Men fordi den er nært koblet til både intensiteten i nedbøren og nedbørens hyppighet, mener forskerne at den bør være på listen over viktige klimaindikatorer.
– Samfunnet trenger mer nøyaktige modeller for at vi skal klare å tilpasse oss de stadig skiftende forholdene i et klima preget av global oppvarming, understreker Benestad.
Referanse:
Rasmus Benestad mfl.: Global surface area receiving daily precipitation, wet-day frequency and probability of extreme rainfall: Water Security and Climate Change. Research Square, 2024. Doi.org/10.21203/rs.3.rs-3198800/v1
Les også disse sakene fra Meteorologisk institutt:
-
Statsmeteorolog på Svalbard: – Folk er bekymret over det de har opplevd
-
Slik var været i mars
-
Ny forskning: Lillehammer kan miste halvparten av skidagene sine
-
Februar satte nær 100 varmerekoder
-
Giftig cocktail fra skip slippes rett ut i norske havområder
-
Nye deler av Norge vil oppleve mer hålke og sørpe