Havisen i Arktis og i Antarktis har utviklet seg på vidt forskjellige måter siden 1970-tallet.
I Arktis har utberedelsen gått nedover med et snitt på over 12 prosent i tiåret. Denne oversikten fra NASA sammenligner havis i september måned mellom 1979 og 2018. Havisen vokser når det er kaldt, og krymper inn i varme årstider.
I september 1979 dekket havisen rundt 7 millioner kvadratkilometer, mens i 2018 var den nede i 4,6 millioner kvadratkilometer.
Totalt sett har den blitt mindre og mindre i utstrekning.
På den andre siden av jordkloden - i Antarktis - har det vært en motsatt trend i flere tiår. På slutten av 1970-tallet kunne forskerne begynne å bruke ny overvåkningsteknologi for å undersøke utstrekningen av havisen gjennom året på begge polene.
Og siden 1979 har havisen fått større og større gjennomsnittlig utstrekning, selv om det har variert mye fra år til år. Men siden 2014 har det endret seg svært fort, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet PNAS.
NASA-forskeren Claire Parkinson har gått gjennom satellittmålingene i Antarktis siden 1979 og laget et sammendrag over historikken i en ny artikkel i PNAS.
Plutselig endring
I 2014 nådde havisen den største utstrekningen i hele tidsserien, men så snudde det brått. Ustrekningen i 2017 og 2018 var minst i hele tidsserien, og fjerner nesten all økningen i perioden mellom 1979 og 2018.
I toppåret 2014 var utstrekningen i snitt på 12,8 millioner kvadratkilometer, og i 2017 hadde dette falt til rundt 10,75 millioner kvadratkilometer, ifølge forskningsartikkelen.
På tross av denne raske endringen, har isdekket fortsatt blitt litt større i gjennomsnitt fra 1979 til 2018. Og den brå nedgangen skjedde mellom 2014 og 2017. Fra 2017 til 2018 var det en liten snitt-økning igjen, men det gjenstår å se om dette er starten på en ny, oppadgående trend, ifølge forskningen.
Men den brå nedgangen er så kraftig at forskerne ikke har sett noe lignende i en tilsvarende tidsperiode i Arktis, som faktisk har hatt en jevn nedgang siden 1980-tallet.
Men hvorfor?
Forskerne har slitt med å finne en klar forklaring på både hvorfor isdekket har vokst fram til 2014, og hvorfor det skjedde en brå endring etter 2014.
Parkinson mener den store økningen mellom 1979 og 2014 er gåtefull , og går gjennom flere mulige forklaringer på at isdekket vokste. Det kan for eksempel henge sammen med forskjellige sykluser i meteorologiske fenomener på den sørlige halvkule, men det er ikke noe bred enighet om hva som er grunnen.
Men den brå nedgangen mellom 2014-2017 kan kanskje brukes til å teste forskjellige forklaringer på hvilke mekanismer som styrer havisen i Antarktis over lengre tidsperioder.
Referanse:
Parkinson: A 40-y record reveals gradual Antarctic sea ice increases followed by decreases at rates far exceeding the rates seen in the Arctic. PNAS, 2019. DOI: 10.1073/pnas.1906556116 . Sammendrag