Arild Vatn er samfunnsforsker med klima som spesialområde:

– Vi står overfor noen klare utfordringer her, sa han under et godt besøkt debattmøte onsdag på Arendalsuka 2019.

– Bruker vi avgifter i klimapolitikken, vil det slå ulikt ut for ulike inntektsgrupper. Økes avgiftene på bensin og diesel enda mer, tvinger vi kanskje noen til å kjøpe mindre biler.

Den vanskelige kampen for klimaet

En ting står ganske klart:

Skal kampen for klimaet lykkes, må forskere, eksperter og politikere få folk med seg. I alle fall må de få en vesentlig del av folket med seg.

Siden 1950 er verdens klimagassutslipp syvdoblet. Dette ifølge FNs klimapanel IPCC.

For 30 år siden sto Europa og USA for en helt dominerende del av utslippene. De siste årene er det land som Kina og India som har økt utslippene sine mye. Det vi gjør i Norge betyr en god del – men stadig mindre i den globale sammenhengen. Siden stadig flere andre gjør som oss.

– Om jeg alene gjør noe for klimaet, så har det ingen målbår effekt, slo klimaforskeren fast.

– At det hver enkelt av oss gjør knapt har noen som helst betydning i det store bildet, er en voldsom utfordring for politikerne. Hvordan skal vi da få til en felles innsats?

På toppen av dette så treffer kostnadene ved å gjøre noe for klimaet, hver enkelt av oss helt direkte – de krever noe her og nå. Som økt bensinpris eller mer bompenger.

Mens gevinsten av det vi gjør for klimaet smøres tynt utover hele jordas befolkning – og kommer mest langt fram i tid.

Økt polarisering i befolkningen

Arild Vatn har sammen med forskerkolleger sett på hva folk mener.

– I Norge er litt over 50 prosent av befolkningen nå imot å øke avgiftene på fossilt drivstoff, forteller Vatn med henvisning til studier gjort ved CICERO.

Andelen som synes det er helt greit å øke avgiftene, er klart mye mindre. På under 10 prosent. Ytterligere 14 prosent er delvis positive til økte drivstoffavgifter.

I takt med polariseringen i samfunnet, er det bare fra 2018 til 2019 en klar økning i andelen i befolkningen som enten er helt imot eller helt for å øke drivstoffavgiftene. Dette viser tall fra CICERO sitt ACT-prosjekt.

Også bompenger polariserer

– Den samme todelingen finner vi i spørsmålet om bompenger, rapporterer Vatn.

Som peker på to viktige faktorer bak motstanden mot både bompenger og økte drivstoffavgifter:

• Folk ser at avgiftene har negative fordelingseffekter.
• Folk tror lite på effekten av disse virkemidlene.

Samfunnsforskere som studerer klima og klimapolitikk, har derfor ett klart råd å komme med til politikere som vil få større oppslutning om økte klimaavgifter:

– Vi ser at støtten blir større dersom midlene som hentes inn øremerkes til konkrete tiltak. Her ligger det åpenbart muligheter.

– Politikere må komme med miljøforslag folk tror på, lyder Vatn sitt råd.

– Vi må få med oss taperne

Et debattpanel med blant andre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), Arbeiderpartiets nestleder og klimatalsmann Espen Barth Eide og Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg var invitert til å debattere innlegget fra klimaforskeren.

Selv om debatten raskt sklei ut til å handle om norsk oljepolitikk og bruken av oljefondet, mangler det tilsynelatende ikke på vilje til å gjøre noe blant politikerne.

– Dette må vi bare få til, sa klimaministeren.

– Vi må få enkeltpersoner til å tro på klimaløsninger og vi må få næringslivet til å ta et betydelig ansvar.

Espen Barth Eide (A) vil ha mye sterkere klimagrep og han ønsker en mer sosialdemokratisk vri på løsningene:

– Det vi vil ha mindre av, må vi tørre å beskatte mer. I Norge har vi tjent masse penger på å varme opp kloden med fossil energi. Det gir oss et særlig stort ansvar for å kutte i klimagassutslippene, sa Eide.

– Samtidig må vi tenke på fordeling og erkjenne at det blir vinnere og tapere. Og vi må sørge for å få også taperne med oss inn i det grønne skiftet.

Milliardprosjekter skaper frustrasjon

Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg var i debatten spesielt oppgitt over i hvilket tempo vi nå bygger nye motorveier i Norge.

– Bompenger går til å finansiere nye og unødvendige motorveier. Planene om ferjefri E39 på Vestlandet er nok et prosjekt som skaper mye frustrasjon, fordi man som bilist risikerer å måtte være med og betale for noe man ikke vil ha.

– Samtidig er det rekordtildelinger av nye tillatelser til olje- og gassnæringen, som beveger seg stadig lenger nordover. Dette er hårreisende politikk i 2019, mener lederen for Naturvernforbundet.