Ti av noen av årets mest alvorlige vær- og klimakatastrofer har kostet forsikringsselskap 145 milliarder dollar, rundt 1.327 milliarder kroner, viser en rapport fra organisasjonen Christian Aid.

Den har blant annet sett på hva forsikringsselskap har måttet punge ut med etter orkanene i Karibia og Nord-Amerika, skogbrannene i Australia og gresshoppesvermene i Øst-Afrika.

Dette er nesten 20 prosent mer enn ti av noen av de mest ødeleggende katastrofene i 2019.

Speiler ikke skadeomfanget

Rapporten understreker at oversikten ikke sier noe om alvorligheten i ulykkene eller de reelle kostnadene, ettersom den kun har samlet utgiftene til forsikringsselskap.

«Mesteparten av disse estimatene er basert på forsikrede tap, så den reelle kostnaden er sannsynligvis mye høyere,» understreker rapporten.

Dermed havner katastrofer i Europa og Nord-Amerika relativt høyt opp på listen, ettersom folk i fattige land ofte ikke har forsikring i like stor grad. Selv om ekstremvær i rikere land koster forsikringsselskaper mer penger, krever også katastrofene i fattige land ofte langt flere liv og har større skadeomfang, til tross for at de er billigere for selskapene.

Katastrofene inkludert i årets rapport har krevd minst 3.471 liv, men tre av katastrofene sto for 80 prosent av de omkomne. Dette var oversvømmelsene i India (2.067), oversvømmelser i Pakistan (410) og orkaner i Karibia og Nord-Amerika (400+).

Mer ekstremvær

Rapporten advarer også om at verden i framtiden kan forvente mer ekstremvær som følge av økte klimaendringer. Den understreker at dette er blitt dokumentert av FN.

– Hvorvidt det gjelder oversvømmelser i Asia, gresshopper i Afrika eller stormer i Europa og Amerika, så har klimaendringer fortsatt å herje i 2020, sier klimaleder i Christian Aid, Kat Kramer.

Antallet naturkatastrofer har de siste årene økt betraktelig, ifølge en studie fra FNs kontor for krisereduksjon (UNDRR) publisert i oktober. Den viste at det de siste 20 årene er det registrert over 7.300 katastrofer. Dette er 3.100 flere enn i årene fra 1980 og til 1999.

– Dette beviser tydelig at i en verden der den globale temperaturen i 2019 var 1,1 grad høyere enn den førindustrielle tidsalderen, blir følgene stadig hyppigere ekstremvær, konkluderer studien.

Ifølge en studie fra Instituttet for klimaendringer ved universitetet i Oxford, ledet av Friederike Otto, førte klimaendringer til at risikoen for skogbranner i Australia økte med 30 prosent.

Også Verdens meteorologiske institutt (WMO) har understreket at klimaendringer har ført til mer ekstremvær.

– Hetebølger og oversvømmelser som pleide å være en «århundrets hendelse», blir stadig vanligere, sier WMO-leder Petteri Taalas.

Klimakrise

FNs generalsekretær António Guterres ba 12. desember verdenssamfunnet om å erklære klimakrise.

– Jeg ber alle ledere over hele verden om å erklære klimakrise i sine land inntil karbonnøytralitet er oppnådd, sa Guterres da han åpnet det digitale toppmøtet i forbindelse med femårsdagen til den historiske Parisavtalen.

– Hvis vi ikke endrer kurs, kan vi være på vei mot en katastrofal temperaturstigning på over 3 grader i dette århundret, la han til.

Håp for endring

Guterres understreket likevel at koronapandemien gir en sjelden mulighet til en grønn gjenreising av samfunn og økonomier.

Den slutningen trekker også Christian Aid i årets rapport. De trekker fram at pandemien gir land en unik sjanse til å invester i en grønnere teknologi og samfunnsmodeller.

«Myndighetene kan bruke krisepakkene til å gjenoppbygge økonomiene med grønne jobber og sosiale sikkerhetsnett, og framskynde nullutslippsovergangen,» konkluderer rapporten.

(©NTB)