Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel er tydelig på at global oppvarming kan observeres over hele jordkloden. Dette har gitt store og raske endringer i atmosfæren, i havet, i isdekte områder og i biosfæren på land.

Varmeøkningen viser seg tydelig de siste fire tiårene i tidsperioden fra 1850. De fire siste tiårene har vært varmere enn noe tiår i perioden.

Global overflatetemperatur de tjue årene fra fra 2001-2020 var 0,99 °C høyere enn 1850-1900, mens det siste tiåret fra 2011-2020 var 1,09 °C høyere enn 1850-1900.

Tydelige utslag i ekstremvær

– Rapporten sier mye det samme som før, med en viktig forskjell. Nå viser observasjonene det som modellene før sa, og vi har flere observasjoner, lengre periode og flere metoder, sier Asgeir Sorteberg, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret.

Sorteberg er ekspert i ekstremvær og har vært høringsredaktør for rapporten.

Økende temperaturer gir tydelige utslag i ekstremværhendelser. Siden forrige hovedrapport fra 2013 er det sterkere bevis for at den økte endringen i ekstremvær skyldes menneskelig påvirkning.

Det har blitt mer hetebølger, tørke, ekstremnedbør og tropiske sykloner.

Rapporten sier også at hetebølger har skjedd oftere og er mer intense i de fleste landområder siden 1950, og at det er ekstremt usannsynlig at vi ville opplevd slike hetebølger uten menneskelig påvirkning på klimasystemet.

Samtidig er kuldeepisoder blitt sjeldnere.

Siden luften kan holde på mer fuktighet når den blir varmere, blir det mer nedbør sammen med økende temperatur. I Norge kan vi vente flere flomepisoder som følge av styrtregn om sommeren, og regnflommer som følge av mer nedbør.

Hver grad teller

Figuren under viser hyppighet og intensitet av ekstreme temperaturhendelser som i gjennomsnitt forekom en gang per 10. år (lengst til venstre) og hvert 50. år (panel til høyre), i tiden før menneskelig påvirkning (1850-1900).

Deretter vises hvordan hyppighet og intensitet endres i takt med økende global gjennomsnittstemperatur.

­– Med tanke på årets sommer med ekstreme temperaturer målt flere steder, er denne figuren skremmende. Det er målt 48 grader i Hellas i år og 49 grader i Canada. Det er ekstremt, og klarer vi ikke å begrense utslippene, kan slike temperaturer bli mer vanlig, sier Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

Kart over klimaendringer

Nytt fra FNs klimapanel er et nyutviklet digitalt atlas over regionale klimaendringer.

Her er verden inndelt i ulike regioner, der det vitenskapelige grunnlaget for observerte og forventede klimaendringer blir presentert for hver region. I tillegg kobles ekstremhendelser, global oppvarming og ulike scenarioer for CO2-utslipp.

– Samtidig sier rapporten også at hvert tonn med CO2-utslipp teller. Klarer vi å begrense oppvarmingen og raskt redusere utslippene til det vi kaller netto null i 2050, er det fremdeles mulig å begrense den globale oppvarmingen til to grader, påpeker Kleiven.

«Netto null» betyr at vi klarer å fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut.

Referanser:

FNs klimarapport. AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis

Miljødirektoratet. Hovedfunn fra klimarapporten på norsk.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Nonners bidrag til vår litterære kulturarv er mye større enn antatt

• 

  Dette stabiliserer Golfstrømmen

• 

  Tidlig hormonbehandling forebygger premature fødsler

• 

  Forskere testet om havrebrød beriket med kostfiber hadde noe å si for blodsukkeret

• 

  Overraskende funn i arktisk innsjø under siste istid

• 

  Kan fars pubertet være like viktig som mors svangerskap?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER