Det er ikke selve kuldeperioden som knyttes til klimaendringene. Derimot kan ødeleggelsene ha blitt ekstra store fordi det hadde vært mildvær i mars, skriver forskerne i en rapport som ble publisert denne uken.

– Da frosten kom, hadde knoppene allerede åpnet seg. Derfor førte frosten til ganske stor skade på vegetasjonen, sier Friedrike Otto, en av forfatterne. Hun er fungerende leder for instituttet for klimaendringer ved Universitetet i Oxford.

– Katastrofe

Kuldeperioden førte til skader for rundt 2 milliarder euro og beskrives av franske myndigheter som «trolig den verste jordbrukskatastrofen hittil i det 21. århundre».

Vitenskapsfolk fra Frankrike, Storbritannia, Nederland og Tyskland har brukt 132 klimamodeller til å analysere hvordan klimagassutslipp påvirker temperaturen i vinregionene Champagne, Bourgogne og Loire-dalen.

De konkluderer med at varmere klima som følge av menneskeskapte utslipp, bidro til at nye planteskudd var eksponert da et kaldt gufs fra Arktis nådde Europa i april.

Metoden forskerne bruker, er anerkjent, men rapporten deres er ikke fagfellevurdert ennå.

Økt risiko

De har kommet fram til at frost i april er blitt mindre sannsynlig som følge av en global oppvarming på 1,2 grader. Samtidig begynner vekstsesongen tidligere, slik at det er 60 prosent mer sannsynlig med kuldeperioder som fører til økonomiske tap.

Medforsker Robert Vautard fra Institut Pierre-Simon Laplace i Frankrike sier at en global oppvarming på 2 grader vil føre til at faren for skadelige frostperioder øker med ytterligere 40 prosent.

– I fremtiden vil vi ikke være bekymret for frost i april, men for frost i mars, sier han.