Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Det er knyttet stor spenning til hvordan klimaendringene vil påvirke reinen og reindriften framover. I dag er krisefôring et viktig tiltak når beiteforholdene blir vanskelige.
Det er knyttet stor spenning til hvordan klimaendringene vil påvirke reinen og reindriften framover. I dag er krisefôring et viktig tiltak når beiteforholdene blir vanskelige.

Det kan bli tøffere tider for reinsdyrene

Færre simler får kalv og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

I årene framover er det forventet mer ekstremvær med nedbørrike og mildere vintre. Det er knyttet stor spenning til hvordan klimaendringene vil påvirke reinen og reindriften. 

Programmet for overvåkning av tamrein har nylig oppdatert reinbase.no med siste års data.

Fra 1.800 tonn til 1.400 tonn rein

Selv om det er svingninger i antall og tonn rein som blir slaktet, er trenden klar: Siden tidlig på 2000-tallet har resultatet gått jevnt og trutt nedover. I reindriftsåret 2004/2005 ble det slaktet drøyt 1.800 tonn. I sesongen 2022/2023 ble slaktet knapt 1.400 tonn. 

Det tilsvarer en nedgang på nesten 25 prosent på knappe 20 år.

– Reinen lever året rundt på frie beiter. Den er i hovedsak avhengig av å finne mat på bakken. Derfor er det naturlig at vær og vinter påvirker hvor mange kalver som lever opp. Antall kalver avgjør igjen hvor mye rein som kan slaktes.

Det sier forsker Torkild Tveraa i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sein vår gir færre kalver

En sein vår er også med på å redusere andelen simler som får kalv. 

Etter en lang vinter, hvor reinen til tider må grave seg gjennom dyp og hardpakket snø, er det kjærkomment å nærmest vasse rundt i grønne urter.

Men ventetiden kan bli lang hvis våren er sein. Det kan være avgjørende for om simla får tilgang til de ressursene som trengs rett etter kalvingen. 

På den andre siden kan mildere klima gi tidligere vår. Det vil gi bedre forhold for reinen. I tillegg har den totale matmengden på sommerbeitene betydning for hvor stor andel av simlene som klarer å fostre opp en levedyktig kalv.

Krisefôring må til under vanskelige forhold

I år med mye snø forsøker reinen å livnære seg på never og lavarter som vokser på trær. Fra gammelt av var det også en vanlig strategi å hogge ned trær. Slik fikk reinen tak i mat. 

I dag er krisefôring med spesialutviklet fôr, pellets og gras et viktig tiltak for å sikre reinen tilgang til mat når forholdene på beitet blir vanskelige.

Uansett er reinen i størst grad påvirket av de naturgitte forholdene. Det ser vi tydelig på tallene fra vinteren i 2020. Slakteuttaket nådde et bunnpunkt med litt over 1100 tonn til tross for intensiv fôring. 

Da var det nøyaktig 20 år siden en tilsvarende krise rammet reindriften.

– Nøyaktig hvordan framtida vil bli for reinen, vet vi ikke. Til tross for den overordnede negative utviklingen i slaktekvantum er det enkelte som har hatt en økning. Å identifisere hva som har gjort at noen har lyktes bedre enn andre, kan være viktig for å sikre at reinen i størst mulig grad blir i stand til å stå imot de kommende klimaendringene, sier Tveraa.

Les mer om overvåkingsprogrammet på www.reinbase.no

Powered by Labrador CMS