Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

Førjulsarrangement for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten.
Førjulsarrangement for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten.

Muligheten til å produsere kunstsnø før jul er nær halvert i Innlandet

Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene. I fremtiden vil tiden bli enda kortere.

– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU Rune Strand Ødegård.

Ødegård presiserer at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400 til 600 meter over havet. Antall timer med mulig produksjon av kunstsnø over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad. 

Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har han på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot år 2050. 

Bildet viser et eksempel på snølagring. Her fra Davos i Sveits.
Bildet viser et eksempel på snølagring. Her fra Davos i Sveits.

– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård. 

Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen om høsten de siste 40 årene. Og trenden vil fortsette i fremtiden.

Må lagre snøen gjennom sommeren 

Innlandet er en populær skidestinasjon og har mange store nasjonale og internasjonale arrangement for langrenn og skiskyting. Frem mot 2050 må anleggene i større grad produsere snø sesongen før for å sikre åpning til jul. Dette gjelder spesielt anleggene som ligger lavere enn 600 meter over havet.

Utviklingen har vært tydelig de siste 30–40 årene. Alt tyder på at snølagring blir mer sentralt.

– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.

Prosjektleder og forsker ved NTNU Rune Stand Ødegård.
Prosjektleder og forsker ved NTNU Rune Stand Ødegård.

Et alternativ er ny teknologi som gjør det mulig å produsere snø i plussgrader. 

– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO2-avtrykket, sier Ødegård. 

Kan bli 50 dager kortere skisesong

Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario. Den blir mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene i lengden på skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke. 

– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, forklarer Ketil Isaksen. 

Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er selv en skientusiast.

– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen. 

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Anleggene helt nord i Innlandet vil fortsatt ha lang sesong i fremtiden. Det er anleggene i sør – og spesielt de som ligger under 600 meter over havet – som vil merke klimaendringene mest, sier Isaksen. 

– Det er ikke lenger en selvfølge at anleggene kan åpne før jul og holde åpent helt til påske, forklarer Isaksen. 

Slik har skisesongen endret seg de siste 60 årene

De største endringene i snøforhold på grunn av klimaendringer har skjedd helt sør i fylket. Enkelte steder har i dag 50 dager kortere skisesong sammenlignet med 1960-tallet.

– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen. 

Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, enkelte steder har faktisk fått litt lengre sesong de siste tiårene. 

– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, sier Isaksen.

Utviklingen i antall dager med skiføre:

Steder med minst endring eller svak økning i antall dager med skiføre: 

  • Grotli 
  • Bjorli 

Steder med 10–50 dager kortere sesong: 

  • Lillehammer 
  • Hafjell og Kvitfjell
  • Beitostølen
  • Trysil
  • Lygna
Kartet viser forskjeller i lengden på skisesongen for de to normalperiodene 1961–1990 sammenlignet med 1991–2020 beregnet fra Senorge.data. De svarte feltene er skianlegg hentet fra Kartverket (geonorge.no). De høyeste områdene kan være usikre på grunn av få værstasjoner.
Kartet viser forskjeller i lengden på skisesongen for de to normalperiodene 1961–1990 sammenlignet med 1991–2020 beregnet fra Senorge.data. De svarte feltene er skianlegg hentet fra Kartverket (geonorge.no). De høyeste områdene kan være usikre på grunn av få værstasjoner.

Referanse:

Rune Strand Ødegård mfl.: Innlandet i 2050 - Framtidens snø- og skiforholdSluttrapport fra prosjekt «Klimaframskriving i Innlandet: Snø- og skiforhold – 2050» Prosjektnummer: 337743, 2023.

Powered by Labrador CMS