Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

– Det finnes ikke upolitiske klær

Fra forsvarsminister Jørgen Kosmos beige dress-tabbe på 1990-tallet til Volodymyr Zelenskyjs grønne t-skjorte – hvorfor er klær så viktig i internasjonal politikk?

Britenes første kvinnelige statsminister understreket at klærne skulle være bakgrunnen for personligheten – de måtte aldri få spille hovedrollen.
Publisert

Når statsledere og politikere trer frem i offentligheten, er lite overlatt til tilfeldighetene.

Likevel har bekledning ofte blitt ansett som noe «trivielt» eller overfladisk å bry seg om.

Spesielt i fag som statsvitenskap.

– Det finnes ikke upolitiske klær. Klær gjør alltid et eller annet, sosialt eller politisk, sier NUPI-forsker Morten Skumsrud Andersen.

Politikk som teater

Forsker Kristin Haugevik forklarer at vi må forstå internasjonal politikk som en form for teateropptreden.

Her skiller man mellom den «bakre scenen», som kontoret, og den «fremre scenen», som pressekonferanser og toppmøter.

– Det handler om å se på hvordan det visuelle, som klær, pynt, sko og andre deler av den politiske opptredenen, rammer inn selve innholdet. Det gjelder enten det er snakk om undertegningen av en fredsavtale eller Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb som jogger sammen på et toppmøte, sier Haugevik.

Klærne skulle være bakgrunnen for personligheten

Hun trekker frem Storbritannias mangeårige statsminister Margaret Thatcher som et ikonisk eksempel.

Haugevik forklarer at Thatcher investerte mye tid i sitt offentlige image.

Klærne skulle være eksklusive, men aldri fargesterke eller prangende.

Britenes første kvinnelige statsminister understreket at klærne skulle være bakgrunnen for personligheten – de måtte aldri få spille hovedrollen.

Podcast: Kledd for makt

I en fersk episode av podkasten Utenrikshospitalet gjør NUPI-forskerne Kristin Haugevik og Morten Skumsrud Andersen et dypdykk i klærnes rolle i politikk og samfunn.

Bakteppet er den nye boka Klær – Påkledningens sosiale liv fra bronsealder til Barne-TV, hvor de to NUPI-forskerne har bidratt med hvert sitt kapittel.

Lenke til episoden finner du nederst i denne saken.

Uniformens paradoks

Statsledere har gjerne noen valgmuligheter når de kler seg. Men hva så med uniformer?

Det har Morten Skumsrud Andersen sett nærmere på. Han peker på det han kaller uniformens paradoks.

– Paradokset med en uniform er at den utsletter deg som individ samtidig som den kan beskytte din individualitet. Du representerer noe større enn deg selv, som kollektivet eller staten, forklarer Andersen.

Uniform på feil sted?

Han viser til hvordan betydningen av en uniform endrer seg totalt basert på hvor den brukes.

Et nylig eksempel er forsvarssjefens opptreden i uniform på en lunsj på streikerammede Grand Hotel under årets 17. mai-feiring.

Dette utløste debatt om hvilken rolle han egentlig spilte i den sammenhengen.

– Uniformens betydning avhenger veldig mye av sammenhengen den brukes i. Når den dukker opp på steder der den vanligvis ikke hører hjemme, blir betydningen plutselig veldig tvetydig, sier Andersen.

Volodymyr Zelenskyj har brukt den militærgrønne t-skjorten som et kraftfullt symbol på motstand og solidaritet med det ukrainske folket.

Zelenskyj i soldatens farger

Ved å droppe dressen kommuniserer han at han er i kampmodus, ikke en fjern autoritetsfigur, påpeker Haugevik.

– Jeg tror jo at dette var et veldig bevisst og veldig viktig grep av Zelenskyj etter Russlands fullskalainvasjon, sier hun.

Han var raskt ute sammen med sin stab og filmet med en håndholdt mobil. De sendte fra Kyivs gater hvor de opptrer i sivile, kamuflasjefargede klær.

Det gir assosiasjoner til det militære og forsvarskamp, forklarer forskeren.

– De kommuniserer at «vi skal ingen steder», «vi blir her» og «vi er en del av forsvaret av landet vårt», sier Haugevik.

Troverdighet er alfa og omega

Hjemme i Norge er stilen ofte mer nedtonet og «folkelig».

Forskerne diskuterer i podcasten hvorvidt norske politikere bevisst kler seg litt nedtonet eller kjedelig for ikke å virke elitistiske.

Samtidig er det en grunn til at Jonas Gahr Støre gjerne viser seg i anorakk i skiløypa, mener forskerene.

Men det må oppleves som autentisk for å fungere, påpeker Haugevik.

– Jeg tror det aller viktigste for politikerne i de settingene, er matchen mellom personlighet, innhold og det man har på seg. Hvis publikum opplever at det ikke er troverdig, får man gjerne kritikk.

Hør hele episoden av Utenrikshospitalet under:

Powered by Labrador CMS