
Fusjonskraft mer lønnsom enn sitt rykte
Billigere i drift på grunn av teknologiske framskritt.
Nye superledere som virker ved høyere temperaturer kan gi fusjonsenergi en prislapp som lar den konkurrere med vanlige kjernekraftverk – om noen tiår.
- Les også: Visjon om fusjon
Dette mener forskere ved Durham University og Culham Centre for Fusion Energy i Storbritannia. De har gjort en kostanalyse basert på de seineste teknologiske framskrittene.
Endeløs strøm av energi
Fusjonskraft er kjernekraftens svar på kverna som maler på havsens bunn – en endeløs strøm av energi fra universets vanligste stoff, hydrogen.
Kjerneprosessene i et fusjonskraftverk er de samme som i sola. Sluttresultatet er helium, et ufarlig stoff uten radioaktivitet.
Det eneste som ligner kjerneavfall er en svak radioaktivitet i materialene som selve reaktoren er laget av. Hvis fusjonsenergi blir virkelighet, vil verdens energiproblemer være løst en gang for alle.
Stadig dyrere, stadig utsatt
Problemet med fusjon er at det – i likhet med folkeeventyret – fortsatt bare er et eventyr. Riktignok bygges den hittil største prototypen – ITER – i Frankrike.
- Les også: Fusjonskraft i startgropa
ITER er imidlertid foreløpig bare et stort pengesluk. Oppstarten er utsatt elleve år, til 2027. ITER lever deprimerende godt opp til fusjonskraftens onde rykte – den er alltid femti år inn i framtida.
Den franske fysikeren og nobelprisvinneren Pierre-Gilles de Gennes har sagt om fusjonsenergi: «Vi ser at den vil putte sola i en boks. Ideen er vakker. Problemet er at vi ikke vet hvordan vi skal lage boksen».
Bedre superledende magneter
Nå kan vi være litt nærmere å vite hvordan boksen skal lages. I fusjonskraftverket kalles boksen en tokamak – en slags smultringformet beholder der kraftige magneter holder hydrogengassen på plass.
Da blir trykk og temperatur tilsvarende i det indre av sola. Fire hydrogenkjerner knuges sammen til ett heliumatom og frigir energi.
- Les også: Slik virker et fusjonskraftverk (krever Flash)
Det er her de nye superledende stoffene kommer inn. De superledende magnetene, som holder hydrogenet på plass, kan bygges i seksjoner istedenfor som et stykke.
Dermed kan de lettere demonteres for vedlikehold, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Fusion Engineering and Design.
Lenke og referanse:
Fusion energy could be the future, nyhetsmelding fra Durham University
Lee, T. S m.fl.: Optimal design of a toroidal field magnet system and cost of electricity implications for a tokamak using high temperature superconductors, Fusion Engineering adn Design, 13.8.2015, doi:10.1016/j.fusengdes.2015.06.125
SE OGSÅ
-
Solcellevipp med papirklipp
-
Silisium gir sprut til batteriene
-
Norske vannkraftverk kan bli Europas grønne batteri
-
Bakterier gjør elektrisitet om til biobrensel
-
Silisium til solceller lages lynraskt i ny sentrifuge
-
Mindre håp om dyp fjellvarme
-
Fornybare energikilder dobler strømproduksjonen
-
Bygde bølgekraftverk av fiskebåt
-
Solcelleanlegg mer effektivt enn forventet
-
Slik får vi billig bioetanol
-
Ny giv for organiske solceller
-
Vindkraftverkene flyttes opp i lufta
-
Et kraftverk i himmelen over Sørlandet
-
Jordvarme blir fjernvarme
-
Kvist og kvas blir edelt kull
-
Støvvarsel for solceller
-
Europas første bygg med null utslipp
-
Her er klimaforskernes råd
-
Svindyrt å ikke bremse utslippene nå
-
Vind kan dekke Norges energibehov 20 ganger