Sivilombudet fikk i oktober 2022 en forespørsel fra en advokat: En privatperson hadde fått redusert uføretrygden sin fordi vedkommende tjente for mye. 

Data om inntekten hadde blitt automatisk hentet inn. Personen fikk ikke noe varsel før systemet vedtok at trygden skulle reduseres.

– Vedtaket var basert på tall fra registerdata. Men det er ikke alltid tall fra registerdata er korrekte, heller, sier jurist og forsker Julia Köhler-Olsen.

Köhler-Olsen forsker på digitalisering av saksbehandlingsprosesser i Nav. Hun leder et forskningsprosjekt som ser på hvordan pålitelig forvaltning blir ivaretatt når Nav utvikler nye digitale løsninger.

Raskere saksbehandling, men er det god forvaltning?

Hun sier det kan være utfordringer med vedtak som fattes helautomatisk i digitale kanaler, uten at andre mennesker enn brukeren er inne.

– Loven blir virkelig gjennom å ta den i bruk. En viktig del av lovanvendelse er ofte menneskemøter. Særlig innenfor velferdsrett. Ellers er den bare tekst på papir, sier hun. – Det er vanskelig å fatte beslutninger i saksbehandling i velferdsstaten uten å høre din historie.

Samtidig ser hun at digitalisering av saksbehandlingen betyr raskere svar og at Nav sparer ressurser.

Personen som fikk avkortet uføretrygden sin, hadde ikke mulighet til å opponere mot opplysningene vedtaket var basert på.

Vedtaket ble gjort uten manuell behandling av noen i Nav. Sivilombudet omtalte saken på nettsidene sine: 

«... Arbeids- og velferdsdirektoratet erkjenner at Nav mangler rettslig grunnlag for å unnlate forhåndsvarsling. Av hensyn til en effektiv ressursutnyttelse ønsker direktoratet å fortsette å bruke den helautomatiserte løsningen. De har derfor opplyst at de vil igangsette et regelverksarbeid for å skaffe seg rettslig grunnlag for å unnlate varsling».

Om forskningen

• I forskningsprosjektet Pålitelig digital velferdsforvaltning (PÅDIGVEL) ser forskerne på hvordan hensynet til pålitelig forvaltning blir ivaretatt når Nav utvikler nye digitale løsninger.
• Prosjektet ledes av Julia Köhler-Olsen og er finansiert av Nav.
• Les mer på nettsiden til prosjektet (oslomet.no). 

– Sivilombudet så på saken og ga privatpersonen medhold i at det var dårlig forvaltningsskikk, sier Köhler-Olsen.

– En flink borger

– God forvaltningsskikk betyr at du ikke er prisgitt forvaltningssystemet, sier Köhler-Olsen.

Det er ikke slik at du må kjenne til forvaltningsloven eller Sivilombudet for å kunne nekte for at uføretrygden din blir kortet ned.

– Her har vi hatt med en oppmerksom borger å gjøre. Men det er ikke sånn det skal være, sier hun.

Digitalisering og automatisering av saksbehandling er likevel noe du i dag må regne med, ifølge Köhler-Olsen.

– Masseforvaltningen er et faktum allerede. Det er på denne måten en kan behandla mange saker raskt. Selv i den ikke-digitale forvaltningen i Nav er det veldig mange brukere i dag. SINTEF kom i 2016 fram til at det fattes rundt fire millioner vedtak om økonomiske ytelser årlig, sier hun.

Må se menneskers liv og loven i sammenheng

Saksbehandlere i Nav jobber for å vite nok om bakgrunnen til brukeren, slik at en lovtekst og livet til brukeren kan sees i sammenheng.

– Som saksbehandler skal jeg hele tiden gi deg mulighet til å supplere eller kommentere når det er noe nytt å tilføre. Saksbehandleren må legge fram for deg nye opplysninger som kan gi et nytt bilde av saken, altså hvordan virkeligheten skal forstås, seier Köhler-Olsen.

– Men er vi allerede der at vi kan få automatiske vedtak fra Nav uten å få snakke med et menneske?

– Ja. På de områdene der Nav mener at informasjonen som finnes om oss er god nok, sier hun.

Digitalisering gir raskere saksbehandling

Köhler-Olsen har selv erfaring med et typisk eksempel på automatisk saksbehandling i NAV.

– Jeg har selv to barn, og jeg får barnetrygd. Det fungerer ganske fint. Det er fint å få svar og utbetaling såpass raskt, sier Köhler-Olsen.

At vedtaket blir gjennomført heldigitalt, uten at det må behandles av en «analog» saksbehandler, gjør også at vedtaket kan fattes raskere. Pengene blir raskere utbetalt enn på gamlemåten.

– På den andre siden har vi eksempler fra Nav-systemet der avgjørelser blir gjort automatisk på bakgrunn av den digitale informasjonen brukeren har lagt inn. Men så har informasjonen vært mangelfull eller ukorrekt, sier hun.

– Kan støtte opp om likebehandling

– Automatisering handler ofte om å finne en god balanse mellom likebehandling og individuelle tilpasninger, seier Ida Bring Løberg.

Løberg er forsker i Arbeids- og velferdsdirektoratet og forsker på digitalisering og førstelinjearbeid i Nav.

– Automatisering kan støtte opp om likebehandling, men også utfordre individuelle tilpasninger. Det er en risiko for at automatisering skaper en rigid og absolutt saksbehandling. Der eventuelle svakheter og feil blir reprodusert i et stort omfang, sier hun.

Løberg understreker også at automatiseringa sparer ressurser for Nav og arbeid for enkeltindivider.

– Et eksempel på dette i Nav er barnetrygd, der individene får penger de har krav på automatisk. Da slipper de å søke om penger, seier Bring Løberg.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER