Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

En russisk mine ødela både traktoren og det ene øyet til Dmytro Yelieseienko i Mykolaiv-regionen i Ukraina i fjor sommer.
En russisk mine ødela både traktoren og det ene øyet til Dmytro Yelieseienko i Mykolaiv-regionen i Ukraina i fjor sommer.

Jordsmonn over hele verden har blitt ødelagt. Nå må vi bøte på skadene

Verden over har naturlig jordsmonn blitt ødelagt av mennesker. Men interessen for hvordan jordsmonnet kan bedres igjen, er større enn noen gang.

Krigen i Ukraina har ført til både store mengder tungmetaller i jorda og frykt for atomulykker. Da Kakhovka-demningen i Kherson-regionen ble ødelagt tidlig i juni, førte det dessuten til at store mengder jord ble oversvømt.

Professor Susanne Bauer bodde i Ukraina i studietiden. I dag forsker hun på jordsmonn, både konsekvenser av radioaktivt nedfall og andre menneskeskapte prosesser. Hun har fulgt situasjonen nøye.

– I deler av Ukraina finner vi det som kalles svartjord, også kalt chernozem. Den er blant den mest fruktbare i hele verden. Fordi denne nå til dels blir ødelagt, kommer restaureringen etter krigen til å bli utrolig viktig, sier hun.

Bauer er professor i vitenskaps- og teknologistudier (STS) ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur på Universitetet i Oslo.

Stor interesse, flere utfordringer

De siste årene har forskeres interesse for jordsmonn slått ut i full blomst. Bauer er med i det tverrfaglige forskningsprosjektet Anthropogenic Soils. Der tar forskerne for seg nettopp dette tema.

Over hele verden jobber forskere for å lære mer om hvordan vi kan reparere den jorda vi har ødelagt. Og utfordringer er det nok av: 

I Arktis fører klimaendringene til store endringer på grunn av smeltende permafrost. I et land som India har den grønne revolusjonen kraftig forringet jordsmonnet mange steder. Denne revolusjonen begynte på 1960-tallet og medførte utstrakt bruk av vann, plantevernmidler og mineralgjødsel samt dyrking av nye kornsorter.

Susanne Bauer er aktuell med ny bok.
Susanne Bauer er aktuell med ny bok.

I andre områder gir atomnedfall utfordringer med radioaktivitet. Der det er krig, fører landminer og tungmetaller fra våpenrester både til forurensning og at jorda ikke kan dyrkes.

Tungmetaller og antibiotikaresistens

– Etter Irak-krigen i 2003 har det også blitt utviklet en hypotese om at tungmetaller kan føre til antibiotikaresistens: at jordbakterier utvikler resistens både mot tungmetallene og mot antibiotiske stoffer, sier Bauer.

I januar 2023 sa Ukrainas forsvarsminister at krigen ødelegger landets natur for 350 milliarder kroner (nrk.no). Det er blant annet på grunn av tungmetaller i jordsmonnet. Samtidig sa FNs miljøbyrå UNEP at følgene av krigen vil bestå i generasjoner. 

Etterpå har ødeleggelsene fortsatt, og da Kakhovka-demningen ble ødelagt i juni, fikk også dette enorme konsekvenser. Titusenvis måtte evakueres på grunn av flom. Verdifull jord ble lagt brakk.

– Ødeleggelsen har store følger. For det første har demningen vært hovedkilden til kjølevannet i atomkraftverket i Zaporizjzja. På grunn av et ekstra-reservoar mente Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at situasjonen ikke er prekær ennå, men at det kan bli problematisk på sikt, sier Bauer.

Vanningssystem fra Sovjet-tiden kollapset

Den lave vannstanden fører også til problemer for jordbruket. Området mellom Zaporizjzja og byen Kherson er viden kjent for jordsmonnet sitt. 

Da Bauer bodde i Ukraina, kom de beste vannmelonene du fikk tak i, nettopp fra denne regionen.

– Vanningssystemet, som ble bygget på 1950-tallet under Sovjettiden, har vært viktig lenge. Når dette systemet ikke lenger fungerer, er det umulig å drive jordbruk slik det har vært gjort de siste tiårene. I tillegg er det problemer med energianlegg, gjødsellagre er ødelagt og plantevernmidler er på avveie på grunn av flom.

Korn på lager i Odessa-regionen i Ukraina. Før krigen kalte mange Ukraina for verdens matkammer.
Korn på lager i Odessa-regionen i Ukraina. Før krigen kalte mange Ukraina for verdens matkammer.

Spørsmålet er ifølge Bauer hva som blir denne regionens framtid når krigen er over.

– Skal demningen bygges opp igjen og vanningssystemet reetableres? Eller vil man gå tilbake til andre og mindre intensive måter å dyrke denne jorda på? Temaet er kontroversielt, både av faglige grunner og fordi arven fra Sovjet-tiden er noe mange ukrainere nå ønsker å distansere seg fra.

Det handler ikke bare om mat

I jordsmonn-forskningen har det de siste årene vært et skifte i perspektiv, forteller Bauer.

– Før så vi på jordsmonnet som noe vi trengte for å skaffe mat til menneskene. Nå blir bakterier, sopp og den rike faunaen i jorda i mye større grad sett på som noe som har verdi i seg selv.

Jorda er altså ikke bare en ressurs karakterisert av kjemiske forbindelser som kan suppleres av gjødsel. Den er levende. Bauer kaller det som har skjedd i forskningen en mikrobiologisk helomvending.

– Vi skjønner mer av hva jordsmonn egentlig er og hvor viktig det er. Forskere jobber nå for at aktører som EU og FN skal verne jordsmonnet for dets egen del og ikke bare av menneskelige hensyn. 

Forskere vektlegger for eksempel at ett gram med jord inneholder mer enn én million arter. De fleste er bakterier og sopp. Men mye er ukjent om mangfoldet av levende organismer i jordsmonnet. Forskere ved institutter som NIBIO jobber derfor med å katalogisere dette mangfoldet og mikroorganismene i jorda.

Hvordan reparere det som er ødelagt?

Også mange ikke-biologer er interesserte i feltet. Selv er Bauer samfunnsforsker. I forskningsprosjektet samarbeider hun både med forskere fra miljøhumaniora og med antropologer, mikrobiologer og science-fiction-forskere. 

De sistnevnte hjelper til med å åpne opp for nye perspektiver på forholdet mellom mennesker og jord.

En av utfordringene framover er å finne ut hvordan ødelagt jord kan repareres. Selv om noen av ødeleggelsene er irreversible, finnes det muligheter: I områder rundt Tsjernobyl har forskere eksperimentert med å samle opp radioaktiv forurensning i planter, som da blir til radioaktivt søppel. I tidligere gruveområder for uran i Øst-Tyskland prøver forskere å bruke bakterier de finner i jorda, til det samme.

– Bruk av planter, sopp eller bakterier for å samle opp for eksempel tungmetaller og trekke dem ut fra forurenset jord, er noe jeg selv synes er svært interessant, sier Bauer.

Ulike områder, ulike utfordringer

I det ukrainske jordsmonnet vil det være mye som må repareres etter krigen. Først og fremst må landminer ryddes bort. Men også tungmetaller, kjemikalier og kraftstoffer som bensin og diesel må fjernes. De sistnevnte gjelder spesielt i det flomutsatte området i Kakhovka-regionen.

Noe av dette arbeidet er allerede i gang. Andre ting må vente til krigen er over, ifølge Bauer.

– Det viktige med denne typen arbeid er at det tilpasses de lokale behovene. For det er helt forskjellige problemstillinger i Kakhovka-regionen i sør, i Tsjernobyl-regionen nær grensen til Belarus og i Øst-Ukraina. Der er mange byer og landsbyer helt ødelagt, sier Susanne Bauer.

Referanse:

Susanne Bauer og Tanja Penter (red.): Tracing the Atom. Nuclear Legacies in Russia and Central Asia. Bok utgitt på  Routledge, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.4324/9781003246893

Powered by Labrador CMS