Danske forskere har funnet ut mer om det merkelige livet til leverikter, en parasitt som også lever i Norge.
Den har en komplisert livsstil. Den skal zombifisere maur, inn og irritere i leveren til dyr som spiser gress og så hostes opp i en slimklump fra en snegle.
I den nye studien har Brian Lund Fredensborg og Simone Nordstrand Gasque studert maur som er infisert av parasitten ute i det fri.
De infiserte maurene har flere leverikter inni seg. En av dem går opp i hjernen til stakkaren og setter seg bak spakene.
Den får maur til å klatre opp på et gresstrå og bite seg fast. Der sitter mauren, passelig utsatt for å bli spist av en gress-eter, og nettopp det er leveriktens plan.
I den nye studien fikk Fredensborg og Gasque bekreftet at maurene ofte bet seg fast morgen og kveld.
– Vi fant en klar sammenheng mellom temperatur og mauradferd. Vi spøkte med å ha funnet maurens zombiebryter, sier Fredensborg i en pressemelding.
Vanlig hos ku og sau
Den lille leverikten (Dicrocoelium dendriticum) en type ikter, en klasse av flatormer.
Ville og tamme dyr som spiser gress kan få i seg leverikten via maur. Parasitten er vanlig blant storfe og sau over hele landet, ifølge Veterinærinstituttet.
Den tar seg også til rette i lamaer og alpakkaer og har vist seg å være mer sykdomsfremkallende for disse dyrene enn hos andre husdyr.
Leverikten finner veien til leveren til dyrene. For det meste holder den seg i gallegangene til leveren, mens hos lamaer kan den også rote rundt i selve levervevet, noe som gir en kraftigere reaksjon.
En maur biter seg fast i et gresstrå. Den skal spises av et beitedyr, er planen til leverikten.(Foto: Simone Nordstrand Gasque)
– Ofrer seg
Egg fra leverikten kommer ut med avføring fra beitedyrene.
Videre må en snegle spise på avføringen så de får i seg eggene. Eggene klekker inne i sneglen og multipliserer seg til flere tusen inne i sneglen, ifølge pressemeldingen.
Deretter hostes parasittene opp i en slimklump.
Maur kommer og spiser slimet, og zombifiseringen kan begynne.
En av leveriktene tar styringen av maurens hjerne, mens de andre innkapsler seg i bakkroppen til mauren.
Annonse
– Her kan det være hundrevis av leverikter som venter på at mauren skal få dem inn i sin neste vert, sier Fredensborg i pressemeldingen.
– De er pakket inn i en kapsel som beskytter dem mot den påfølgende vertens magesyre, mens leverikten som tok kontroll over mauren, dør. Man kan si at den ofrer seg for de andre.
Fulgte med på maur i naturen
I den nye studien har forskerne studert oppførselen til maur som var infisert med parasitten i Bidstrup-skogene nær Roskilde i Danmark.
– Det som er spesielt med denne studien, er at vi har fulgt maurenes adferd i naturen, skriver Brian Lund Fredensborg på e-post til forskning.no.
– Dette er viktig, men blir sjelden gjort, for å bekrefte at adferdsendringer som er observert på laboratoriet også foregår i virkeligheten, fortsetter han.
Fredensborg er lektor ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Københavns Universitet.
Forskerne studerte maur ved fire maurtuer i til sammen 13 dager i ulike tider på året. De undersøkte vegetasjonen et par meter rundt tuene for maur som bet seg fast på gress.
– Vi har vist i en tidligere studie at maur som sitter fast i gresset, og fortsatt er i live, har svært stor sannsynlighet for å være infisert med Dicrocoelium dendriticum, forklarer Fredensborg.
– Vi brukte den kunnskapen i denne studien, hvor vi merket maurene og fulgte dem over tid. I tillegg samlet vi i løpet av studien 174 maur som ble dissekert for å bekrefte infeksjonsstatus.
En del av maurene i den nye studien ble merket på bakkroppen med farge og nummer.
Simone Nordstrand Gasque merket en del av de infiserte maurene med farge og nummer.(Foto: Simone Nordstrand Gasque)
Temperatur avgjorde
Annonse
Forskerne undersøkte om det var et mønster for hvordan maurenes oppførsel ble manipulert med tanke på temperatur, tid på døgnet, luftfuktighet og lys.
– Fra disse observasjonene ble det klart at temperaturen bestemte når maurens oppførsel ble manipulert av parasitten, forteller Fredensborg til forskning.no.
– Når det var kjølig klatret maurene opp og beit i gresset, og når det var varmt slapp de og krøp ned.
Studien viste at om sommeren når det var varmt, så krøp maurene ned på dagen. Mens i oktober var det flere som hang på hele dagen, noe som stemmer med at det er lavere temperatur på denne tiden av året.
Årsaken er trolig at om det blir for varmt, kan det skade mauren og dermed parasitten selv. Dermed er det lurt å unngå å sitte eksponert på den varmeste tiden av døgnet.
Det betyr også at maurene sitter i gresset på tidspunkter der kyr eller hjort gjerne er ute og gresser, forteller Fredensborg. Det øker sjansen for at mauren blir spist.
Maurene så ut til å oppføre seg normalt når de ikke ble tvunget til å sitte på gresset, forteller Brian Lund Fredensborg.(Foto: Københavns Universitet)
– Viktig for parasitten at mauren holder seg i live
Hva gjør maurene når de ikke blir tvunget til å sitte på et gresstrå? Blir de fortsatt styrt rundt av leverikten?
Fredensborg svarer.
– På tidspunktene der mauren ikke biter seg fast i gresset, ser de ut til å oppføre seg helt normalt.
– Det er viktig for parasitten at mauren holder seg i live, at den får mulighet til å spise og holde seg borte fra solens stråler på tidspunkter der den ikke har mulighet for å bli spist av neste vert. Ganske smart!
Akkurat hvordan den mikroskopiske skapningen klarer å styre mauren, er noe som må forskes videre på, sier Fredensborg i pressemeldingen.
Annonse
– Vi vet nå at temperaturen bestemmer når parasitten vil ta over hjernen til en maur. Men vi må fortsatt finne ut hvilken cocktail av kjemiske stoffer parasitten bruker for å gjøre maur om til zombier.
Simone Nordstrand Gasque & Brian Lund Fredensborg: «Expression of trematode-induced zombie-ant behavior is strongly associated with temperature», Behavioral Ecology, 24. august 2023. Sammendrag.
