Monarksommerfuglen, med sine karakteristiske oransje og svarte vinger og små, hvite flekker, er flyvere i verdensklasse. 

Forskere har studert nesten 400 vinger av monarksommerfugler på deres berømte reise fra Canada til Mexico. 

De finner noe som kan være med på å forklare at de kan reise så langt. 

Hvite flekker kan ha noe å si

De sommerfuglene som nådde helt fram til Mexico, hadde en tendens til å ha litt mindre svart og litt mer hvitt på vingene. Dette fant forskerne fra Universitetet i Georgia i USA ut i en ny studie. 

De tror at jo flere hvite flekker sommerfuglen har, jo større er sjansene for en vellykket reise. Men de vet ikke helt hvorfor de hvite flekkene hjelper.

En teori er at monarksommerfuglen kan ha utviklet seg til å ha flere hvite flekker som en måte å slippe inn mer solenergi på på sin lange flytur. 

Forskerne ble overrasket. Forskning har vist at mørke insekter tar opp mer solvarme enn lyse. De trodde derfor at det ville være motsatt, at sommerfuglene med de mørkeste vingene ville tiltrekke seg mest energi og fly mer effektivt, skriver BBC. 

LES OGSÅ

Sommerfuglen har blitt til to ganger

Flere generasjoner på ett trekk

Monarksommerfuglene skiller seg fra fugler som trekker. 

Det er nemlig ikke samme individ som flyr fram og tilbake.

– Det tar flere generasjoner med sommerfugler for å gjennomføre en hel trekksyklus, forteller Roar Solheim, zoolog ved Universitetet i Agder.

Hver generasjon sommerfugler legger egg underveis og flytter dermed arten jevnt og trutt nordover, fra Mexico og av og til helt opp til Alaska. 

Når det blir høst, tar den siste generasjonen, de som lever lengst, turen tilbake til Mexico. Der overvintrer de i store bartrær oppe i fjellene.

Flere trekker langt

Selv om monarksommerfuglene er i særklasse både når det gjelder skjønnhet og evne til å fly, er de langt fra de eneste sommerfuglene som trekker langt, forteller Roar Solheim.

Vi har også sommerfugler som trekker her i Europa. Noen av dem kommer til Norge. 

Blant dem er admiralen og tistelsommerfuglen. 

– Der skjer nok mye av det samme som hos monarksommerfuglene, sier Solheim. 

– Disse sommerfuglene kan starte fra Nord-Afrika og Middelhavet og bevege seg nordover i flere generasjoner. På veien nordover legger de egg, og de nye generasjonene flyr videre mot nord. 

Med mildere klima kan nå admiralen formere seg og overleve i Norge på vinteren. Det kunne den ikke for noen tiår siden, forteller zoologen. 

Også nattsommerfugler

Det er også en del nattsommerfugler som plutselig kan dukke opp i Norge. 

De kommer gjerne med varme, sydlige vinder. 

– Når de kommer slike varme sommervinder, kikker mange sommerfuglentusiaster spent i lysfellene hver morgen, forteller Solheim. 

En bekjent at Solheim opplevde at en dødningesvermer plutselig dukket opp i Arendal en sommernatt for noen år siden. 

Dette er den største av tussmørkesvermerne. Denne sommerfuglen er en langt sjeldnere gjest enn den lille dagsvermeren, som også er en trekkgjest fra sydligere strøk i Norge.

Dagsvermeren har grå forvinger og oransje bakvinger. Som navnet sier, besøker den blomster om dagen. Da er det mange som feilaktig tror de har sett en kolibri, forteller Solheim. 

– Det er usikkert om noen av disse sommerfuglene flyr sørover om høsten. Det er ikke kjent at disse har konsentrerte overvintringsområder lik det monarksommerfuglen har i fjellene i Mexico, forteller Solheim.

En dramatisk nedgang

Det har vært en dramatisk nedgang i sommerfugler i verden de siste årene. Siden 2005 har det blitt 80 prosent færre monarksommerfugler i Florida og på overvintningsplassen i Mexico, viser en studie. Dette skrev forskning.no om i 2018. 

Også her i Norge sliter mange insekter, deriblant sommerfugler. 

Populasjonene går kraftig tilbake, skrev forskning.no om i 2019. 

Det har nok mange forklaringer, mener Solheim. 

– At vi endrer kulturlandskapet og at det blir færre av de næringsplantene som larvene lever på, er nok en del av forklaringen. Også mange ville blomsterplanter med nektar for de voksne sommerfuglene, minsker i forekomst.

Larvene til noen av de vanligste dagsommerfuglene her i landet, neslesommerfugl og dagpåfugløye, lever på brennesle. I våre veldresserte hager er det ikke så mye brennesle lenger. Ugresset skal bort. 

Dette kan være en viktig årsak til at vi mye sjeldnere ser disse sommerfuglene i dag, tror Solheim.

– Da jeg begynte å samle på sommerfugler midt på 1970-tallet, var neslesommerfuglen ekstremt vanlig. Du ser ikke mange av dem i dag. 

Ta vare på brenneslen 

For å bevare det biologiske mangfoldet, må vi alle gjøre en innsats. Og helst der vi  bor, det vil si i bymiljøer og tettbygde strøk, mener han.

–  Store deler av den naturen som er vernet i Norge, er næringsfattig fjell og steinur. Vi glemmer at vi har bosatt oss i de mest næringsrike delene av landet. Det er derfor vi bor der.

Solheim mener at alle hageeiere i Norge må gjøre en innsats for å ta vare på vill flora. 

– Vi har en stor jobb å gjøre der med å bevare små flekker med brennesler, tistler og andre ville planter i hagene våre. Hvis alle har en slik flekk her og der, blir summen av stor betydning for mange insekter, fugler og andre dyr. 

Kilde: 

Andrew K. Davis m.fl: How the monarch got its spots: Long-distance migration selects for larger white spots on monarch butterfly wings, juni 2023, PLOS ONE

les også

Vi har fått flere sommerfugl-arter her nord

LES OGSÅ

Slik kan du hjelpe insektene med hotell, blomster og død ved