Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Skolen og lærere må ha strategier som møter utfordringene med den nye teknologien, ifølge professor Eyvind Elstad .
Skolen og lærere må ha strategier som møter utfordringene med den nye teknologien, ifølge professor Eyvind Elstad .

Elevene bruker kunstig intelligens i klasserommet. Hva bør lærerne gjøre?

Med ChatGPT og andre dataprogrammer kan elever dikte, oversette, skape tekster og annet innhold på rekordtid. Professor Eyvind Elstad har råd om utfordringene i sin nye bok.

Kunstig intelligens som ChatGPT og lignende verktøy blir i media ofte fremstilt som både en trussel og redning. Journalisten som skal skrive pressemelding eller byråkraten som skal skrive en kort rapport, kan ha god hjelp av en språkrobot. Den er tidsbesparende, og den kan føre til bedre resultat.

Hvordan skolen og lærere skal forholde seg til teknologien er derimot ikke like åpenbart.

Professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitet i Oslo har i sin nye bok Læreren møter ChatGPT dykket ned i denne komplekse tematikken.

ChatGPT ble for introdusert 30. november 2022 som gratis tilgjengelig teknologi. Denne teknologien kan revolusjonere visse sider av samfunnslivet. Vil det samme gjelde for skolen?
ChatGPT ble for introdusert 30. november 2022 som gratis tilgjengelig teknologi. Denne teknologien kan revolusjonere visse sider av samfunnslivet. Vil det samme gjelde for skolen?

Elstad forklarer at han har skrevet boken for å stimulere lærere og lærerstudenter til å ta et strategisk grep om de mulighetene og utfordringene denne teknologiutviklingen skaper i skolen.

Skolen må stadig forholde seg til ny teknologi

Elstad understreker at læring ikke handler om å gjøre produksjonsprosessen mer effektiv slik som i næringslivet, men om det å lære mest mulig.

– Du kan få et essay om Hamlet av ChatGPT på ti sekunder, men det vil ikke i seg selv gjøre at eleven lærer noe. Eleven som bruker programvaren til å få oversatt en tekst fra spansk til norsk, vil ikke nødvendigvis ha lært spansk, forklarer forskeren.

Elstad påpeker at teknologiske nyvinninger ikke er noe nytt for skolen:

– Skolen har møtt mange former for nytenkning. Alle elever på videregående skole har nå hver sin digitale enhet. Hva vi bruker som læremidler i dag, ser ganske annerledes ut enn tidligere. Wikipedia og Store norske leksikon for eksempel, har gjort tilgjengelig mye informasjon for elevene. Det har lærerne måtte forholde seg til.

Med ChatGPT fikk skolen nok en ny teknologi å forholde seg til, men hvordan kunstig intelligens vil påvirke elevenes læringsarbeid vet vi foreløpig lite om.

Etterlyser konkret hjelp fra skolemyndighetene

– De fleste skoler har så langt ikke engang lisenser for programvaren som lærerne og elevene kan bruke. Det betyr at de i praksis kan bryte med elevenes personvern hvis elevene tar i bruk denne typen verktøy, sier Elstad.

Professoren er ikke imponert over den støtten lærere foreløpig har fått fra myndighetene i møte med kunstig intelligens:

– Utdanningsdirektoratet har laget en kompetansepakke, som er innhold som gir skolene faglig påfyll og støtte til å utvikle kompetanse og praksis, men denne er så langt ganske tom.

– Mye overlates til den enkelte skole. Nasjonalt nivå i styringsstrukturen er fraværende. Min kritikk gjelder også innholdet elevene skal lære i skolen. Det ikke engang et fellesfag for alle ungdomsskoleelever som tar for seg informatikk, sier Elstad.

Og legger til:

Kunstig intelligens

  • Begrepet kunstig intelligens spiller på datamaskiners evne til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens.
  • ChatGPT (Chat Generative Pre-trained Transformer) er en form for programvare som er laget for å føre en samtale med mennesker gjennom tekst, bilde eller tale.
  • Denne typen kunstig intelligens kalles gjerne generativ, som brukes for å lage nytt innhold som ligner på menneskeskapt innhold.
  • Regelbasert kunstig intelligens svarer kun på det teknologien er ment til å svare på og skaper ikke nytt innhold

– Det er uforståelig at ikke læreplanverket for Kunnskapsløftet tar et skikkelig grep om dette som er en helt nødvendig kompetanse i fremtidens samfunn.

Han fremhever at det er en fallitterklæring å be lærerne selv finne ut av hvordan de skal forholde seg til disse verktøyene:

Professoren fortetter at i Randaberg kommune har ildsjeler laget et sikkert opplegg for at elevene skal kunne bruke verktøy som ChatGPT. Det samme er tilgjengelig for studenter ved Universitetet i Oslo og for danske skoleelever.

Sikkert opplegg dreier seg blant annet om at man har lagt til rette for at personvernet for elever som bruker ChatGPT er ivaretatt fordi det foreligger en avtale om å ikke lagre persondata.

Likevel er dette unntaket for sikker bruk av ChatGPT i skole- og utdanningssektoren.

– Siden vi foreløpig ikke har så mye forskning på temaet, tilsier det at lærerne trenger støtte, poengterer Elstad.

Professoren fremhever at det er grunn til å tro at den typen verktøy, som ChatGPT, vil kunne være gunstig for læring på noen områder, men ikke alle.

For eksempel når de skal skrive egne tekster ved at verktøyet kan foreslå forbedringer. Dette kan avlaste læreres arbeid.

ChatGPT kan svare på spørsmål som elevene har, ifølge Elstad:

– Ofte svarer samtaleroboten forbausende bra, men det tekstgrunnlaget den er basert på, er ikke nødvendigvis tilpasset en norsk samfunnskontekst. For eksempel kan den svare helt feil om norske samtidsforfattere. I slike tilfeller bør heller elever basere seg på andre kilder.

– Elever trenger også kritisk kompetanse for å vurdere om svarene som samtaleroboter gir, har en politisk slagside, fremhever professoren.

– Hvor nyttig verktøy som ChatGPT er, avhenger av faget og av hvilke elever læreren har. Det er læreren som må avgjøre om verktøyet er gunstig for læringen eller ikke. Dette handler om yrkesutøvelsen. Det må også lærerutdanningen ta på alvor, sier Elstad.

Han mener spørsmålet om hvordan ChatGPT kan brukes i undervisningen i de enkelte fagene er sentralt.

– Det er her kommende lærere får et grunnlag for å ta verktøyet i bruk der det er gunstig for læringsprosessen, fremhever Elstad.

Professoren skulle selv ønske at han hadde tilgang til denne teknologien som elev og student.

– Teknologibruken har et potensial vi må utnytte, sier Elstad.

Kan tilpasse undervisningen til den enkelte elev

Elstad fremhever at det allerede finnes pedagogisk programvare som for eksempel Quizlet. Der får elevene veiledning basert på kunstig intelligens mens de jobber med spørsmål.

Andre programmer kan visualisere stoffet for elevene og gi dem hint for å komme videre med oppgaver de umiddelbart ikke greier å løse.

I tillegg vil det bli viktig å bruke data som elevene eller studentene genererer systematisk for å fremme læring og forbedre undervisning.

Dette kan bli viktig for å tilpasse undervisningen mer til den enkelte elev.

– Kunstig intelligens kan kombineres med tilpasset opplæring på tvers av klassetrinn og alder. Jo eldre elevene blir, jo større sprik i elevenes prestasjoner. Disse elevene kan antakelig få undervisning som er bedre tilpasset deres nivå ved at en kombinerer digital læringsanalyse og kunstig intelligens, fremhever Elstad.

– Dermed er vi over på én til én-løsninger med elever og digital teknologi. Hva fremtiden bringer, vet vi ikke. Ser vi begynnelsen på slutten for den institusjon vi kaller skole? Jeg tror ikke det, men jeg er kanskje ikke den rette til å bedømme dette, sier professoren.

− Vi må håndtere usikkerheten kunstig intelligens skaper

Professoren er likevel ikke helfrelst på nye digitale verktøy. Han fremhever at i tiden som kommer vil det vi kan og den kunnskapen vi har, bli viktigere og viktigere. 

Fremover vil det være enda viktigere å ha spesialisert kompetanse, og den må sitte i hodet. Det handler om langsiktig kompetanse.

Elstad tror at det han kaller «person solo» fortsatt vil være sentralt:

– «Person solo» er det du kan uten å bruke hjelpemidler, utdyper han.

Elstad fremhever at fordi det med ChatGPT er selve språkroboten som genererer responsen vi får, kan det oppleves som at vi mister kontrollen. Lærere og elever må lære seg å håndtere denne usikkerheten.

Professorens råd til lærere som vil bruke ChatGPT i undervisningen

  • Det er en fundamental forskjell på læringsprosess og læringsresultat. Elevene må fortsatt tilegne seg langsiktige kunnskaper og ferdigheter. Det tilsier at elevene også må prøves på kunnskaper og ferdigheter uten tilgang på alle hjelpemidler.
  • Prøv ut hva generativ kunstig intelligens kan respondere på i dine fag. Er svarene gode og korrekte? Kan teknologien avlaste dine arbeidsoppgaver? Hvis så er det viktig å bruke din kapasitet til det som teknologien ikke kan hjelpe elevene med.
  • Skap rammer for elevenes bruk av verktøy som ChatGPT som gjør at de må kritisk vurdere det språkroboten responderer på. Kognitiv aktivitet skaper du gjennom din rolleutøvelse som lærer, for eksempel gjennom muntlige aktiviteter.

Skal forske på kunstig intelligens i klasserommet

Elstad er nå i gang med et forskningsprosjekt der lærere skal svare på et spørreskjema om hvordan de bruker kunstig intelligens i undervisningen. Prosjektet «Educators and Learners meet Articifcal Intelligence» (ELMAI) ledes av Harald Eriksen ved OsloMet.

– I arbeidet med boken fant jeg at vi foreløpig har lite konkret kunnskap om hvordan kunstig intelligens som ChatGPT brukes og vurderes i skolen. Derfor skal vi forske videre på temaet, sier Elstad.

Forskerne skal også undersøke hvordan kunstig intelligens påvirker hvordan lærere jobber sammen med andre lærere, sosiale normer og hvordan ledelsen ved skolen forholder seg til temaet.

Referanse:

Eyvind Elstad: Læreren møter ChatGPT. Fagbok, Universitetsforlaget, 2023.  (Forlaget om boken

Powered by Labrador CMS