Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Strategisk bruk av sosiale medier for å formidle pålitelig informasjon kan motvirke vaksineskepsis og fremme en mer vaksinevennlig offentlig holdning.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?
Forskere mener at riktig bruk av kampanjer på sosiale medier kan bli en ressurs for helsevesenet for å overvinne skepsis og desinformasjon.
Vi
søker ofte til likesinnede når vi vil ha svar på ting vi lurer på. Også
helserelaterte spørsmål. Vaksine er en debatt som stadig dukker opp, og mange
har en mening rundt dette.
Men hva skjer dersom helsepersonell bidrar med fagkompetansen sin? Kan sosiale medier være med på å øke vaksinasjonsstatusen
blant befolkningen?
Dette har Elia Gabarron, forsker ved Nasjonalt senter
for e-helseforskning, sett nærmere på. I en systematisk gjennomgang har hun studert
bruken av sosiale medier som informasjonskilde om vaksiner.
Seniorforsker Elia Gabarron ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
– Vi undersøkte data fra land som blant annet USA, Australia,
Kina og Jordan, forteller Gabarron. – Det finnes ikke høykvalitetsforskning på dette temaet i Europa, i hvert fall ikke ennå.
Måten vi sier ting på
Funnene
i studiene viser at strategisk bruk av sosiale medier for å formidle pålitelig
informasjon kan motvirke vaksineskepsis og fremme en mer vaksinevennlig
offentlig holdning.
– Måten vaksinene presenteres på, er viktig. Dersom du forteller
en mor at hun må vaksinere barnet sitt, uten å fortelle konsekvens, vil det
ikke nødvendigvis føre frem. Om du forteller henne om mulige
sykdommer barnet hennes kan få uten vaksinen, vil du møte større mottakelse, forklarer Gabarron.
Hun
presiserer at presentasjon, innramming av innholdet, blir avgjørende for utformingen av tiltak
i sosiale medier. Det er vel så viktig at informasjonen kommer fra en pålitelig
offentlig kilde. Helsepersonell må
være til stede for å moderere diskusjonene som foregår på sosiale medier, for å
kunne avskrive feilinformasjon.
I
de undersøkte studiene var det overvekt av kvinner som var representert. I
kulturer der kjønnsroller i stor grad påvirker kunnskap om og aksept for
vaksinasjon, er det viktig å ta hensyn til denne dynamikken når man planlegger
hvordan man effektivt kan nå ut til deltakerne i et vaksinasjonsprogram.
Kan bidra til mer effektivitet
Gabarron tror at sosiale medier, med en strategisk forståelse av hvordan disse kanalene kan utnyttes effektivt, på sikt kan bidra til å avlaste helsepersonell og helsetjenester.
– Vi må ha kunnskapen på plass først og trenger å forske mer
på hvordan sosiale medier brukes til vaksineinformasjon her hjemme i Norge,
forklarer hun.
Sosiale medier kan nå ut til et bredt publikum raskt og
kostnadseffektivt. Som en supplerende kanal for kampanjer kan disse overføre informasjon som bidrar til
å øke vaksinasjonsraten i en befolkning.
– Effektene av disse verktøyene er avhengig av at autorisert
personell følger nøye med på og modererer diskusjonene, sier medforsker
Rita-Kristin Hansen, mastergradsstudent ved UiT Norges arktiske universitet.
Det vil uansett være nødvendig å bekjempe desinformasjon. I samarbeid med
helsemyndigheter, sosiale medieplattformer og folkehelseorganisasjoner kan det
utvikles målrettede kampanjer som kan nå ut til ulike deler av befolkningen.
Slike kampanjer kan bidra
til å øke bevisstheten og kunnskapen om vaksiners betydning, og på sikt føre
til at flere vaksineres.
