Det er dyrket mye humle i Norge. De siste årene har den gamle tradisjonen våknet igjen.
Det er dyrket mye humle i Norge. De siste årene har den gamle tradisjonen våknet igjen.

Øl kan bli dyrere og dårligere av klimaendringer, mener forskere

Det har blitt vanskeligere å produsere en viktig øl-ingrediens. 

Humledyrking har blitt vanskeligere, og verre kan det bli. 

Det skriver forskere fra Tsjekkia og Storbritannia i en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. 

Humle er en viktig ingrediens i øl. Tidligere var humlen viktig for holdbarheten på ølet. Det samme gjelder ikke ølet vi kjøper i butikken. Humle brukes for å gi ølet den bitterheten og smaken som folk liker. 

Dyrere og dårligere?

Under tittelen «Derfor kommer fremtidens øl til å smake annerledes» skrev svenske Forskning&Framsteg om de mulige konsekvensene som forskerne kommer frem til i studien.

Ikke bare kan ølet få annerledes smak. Det kan bli dyrere i samme slengen, kunne de melde. 

I studien har forskerne undersøkt statistikk for humleproduksjon, innholdet av et viktig stoff som gir den rette smaken og aromaen og de har laget datamodeller for hva som kan skje med klimaet frem til 2050. 

Det baserte de blant annet på hvordan utviklingen har vært siden 1970. 

– Humledyrking krever veldig spesifikke forhold og en kombinasjon av passende jordsmonn og klima. Enn så lenge er de optimale forholdene nord i Tyskland og i Tsjekkia. Om oppvarmingen fortsetter, så får vi se, sier Martin Možný i artikkelen. Han er en av forskerne bak studien. 

Britene må vanne mer

Er det grunn til å frykte for fredagspilsen slik vi kjenner den? 

Mette Goul Thomsen er forsker ved Nibio. Hun har blant mye annet forsket på dyrking av humle i Norge. Hun er kjent med bekymringene for produksjonen av humle sørover i Europa. 

For noen år tilbake besøkte Thomsen en humledyrker i England. 

– Der var tørre somre et stort problem. De må vanne på en helt annen måte enn de har gjort før. Det er blitt mer krevende for dem å dyrke humle. 

Det er likevel ingen fare for at det skal bli umulig å dyrke humle globalt.

Planter fra sør

Det kan bli vanskeligere, utbyttene går ned og humlen kan endre karakter.

– Undersøkelser har vist at innholdsstoffene i humlen endrer seg med klimaendringene, sier Thomsen. 

Derfor jobber forskerne med å finne løsninger og nytt plantemateriale.

– De siste årene har man forsøkt å finne vekstmateriale lenger sør som kan tilpasse seg et varmere klima, sier Thomsen. 

Det betyr at humledyrkerne finner planter som er vant til et sydligere klima. 

Krever plass og arbeid

Hva er det som gjør humlen utfordrende?

– Humle er en stor plante. Selve dyrkningssystemet er ofte syv-åtte meter høyt, sier Thomsen. 

Humlen er en klatreplante og må dermed vokse i et oppbindingssystem. Det i seg selv krever mye arbeid. Både høsting og tørking av kongler er arbeidskrevende. Det brukes mye utstyr som er helt spesielt for denne produksjonen.

Litt enklere blir det med humlesortene som er dyrket frem for å ikke bli større enn tre-fire meter høye. Det kommer i det hele tatt an på hvilke sorter man ønsker å dyrke, sier Thomsen. 

Forsøk med humledyrking ved NIBIO på Apelsvoll.
Forsøk med humledyrking ved NIBIO på Apelsvoll.

Endrer karakter fra sted til sted

Det finnes også en del tradisjonelle humlesorter som er utviklet i et bestemt geografisk område.

– «Noble hops» er knyttet mot lokaliteten der den vokser. For å regnes som sann noble sort må den dyrkes på samme sted som den opprinnelig kommer fra, sier Thomsen. 

Humlen endrer nemlig karakter ut fra stedet den vokser på, forklarer hun. Det gjelder ikke bare «noble hops». 

Den samme humlesorten vil derfor kunne smake forskjellig når den er dyrket på to forskjellige steder. 

Økende interesse

I Norge har humledyrking en lang tradisjon. Vikingene drakk mye øl, og humle var en viktig ingrediens. 

– Humleproduksjonen i Norge er nevnt allerede i Frostatingsloven. Senere fra omkring 1400-tallet var det lovpålagt med humlehage på gårdene helt frem til midten av 1700-tallet fra lengst sør til helt opp i Nord-Trøndelag, forteller Thomsen.

Det er dyrket humle til ølproduksjon så langt nord som Lofoten, legger hun til.

Slutt på 1930-tallet

Etter hvert ble det mer lønnsomt å importere humle fra andre land, hvor forholdene lå til rette for større produksjon enn vi klarte i Norge. Siste forsøksfelt med humle på Nibio er fra 1930-tallet, forteller Thomsen.

Sporene fra ølbrygging tilbake i tid kan vi fortsatt se på mange gårder der humle vokser vilt, enten i gamle humlehager eller klatrende på låve- eller husvegger.

I flere hundre år var humle viktig i Skandinavia. Noen bønder betalte til og med skatt i form av humle, ifølge artikkelen hos Forskning&Framsteg. 

Igjen har interessen for norsk humledyrking vært økende de siste årene.

Investerer i humle

– Du kan helt klart oppnå interessante aromaer og smaksprofiler på norsk humle, sier Thomsen.

Det har mikrobryggeriene funnet ut. Thomsen peker på disse som en viktig grunn til at flere har tatt opp igjen tradisjonen.

– De som produserer humle i Norge, har stort sett avtale med bryggerier, eller dyrker for eget brygg sier hun. 

Hun er ikke sikker på hvor mye som blir produsert, men ser at flere setter i gang eller investerer i produksjonen. 

Hjelpemidler er nyttig, for det er tidkrevende å gjøre humlen klar for salg. Ikke bare skal konglene fra planten høstes, de skal også tørkes. 

Potensial flere steder

– Det er mange som prøver seg frem. Mekanisering kan lette arbeidet med dyrking av humle og noen få produsenter har kjøpt inn redskaper til mekanisk høsting, sier Thomsen. 

– Potensial for dyrking av humle er det helt klart i flere områder av landet. 

Det handler om å finne frem til planter som er egnet for et norsk klima, sier Thomsen. 

– Har man lokal humle, er det ofte den beste å begynne med. Test ut hvordan smak og aroma er i brygg. Den lokale humlen har som regel allerede vært brukt til brygging, tipser hun.

Og sånn sett er det håp om at vi kan beholde velsmakende øl også frem mot 2050.

Referanse:

Mozny, Martin., m. fl. (2023). Climate-induced decline in the quality and quantity of European hops calls for immediate adaptation measures. Nature Communications.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS