
Pasienter får radioaktivt vann i blodet for å avdekke sjelden hjernesykdom
Ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus får pasienter sprøytet radioaktivt vann inn i blodbanen for at legene skal kunne måle blodstrømmen til hjernen. De leter etter sykdommen moyamoya.
Legen sprøyter radioaktivt vann inn i en vene i armen på pasienten som ligger våken på benken inne i PET-skanneren ved Oslo Universitetssykehus, OUS.
Sekunder senere når det radioaktive blodet hjernen, og mengden radioaktivitet i de forskjellige områdene av hjernen gjenspeiler blodtilførselen.
Forskning.no får være med når leger, bioingeniører og radiografer som de første i landet nå tar i bruk en ny, avansert metode for undersøkelser.
Legene speider etter om pasienten har den sjeldne hjernesykdommen moyamoya – som betyr røyksky på japansk.
Navnet betegner blodårene i deler av hjernen hos disse pasientene. I stedet for å være tydelige og robuste, er de tynne og forgreinede, som et nøste av tynne tråder.
Pasienten blir radioaktiv
Vi har alle blitt tatt røntgenbilder av. Enten av tennene våre hos tannlegen eller av armer eller bein ved mistanke om beinbrudd.
Da sendes røntgenstråler fra røntgenapparatet mot kroppen vår i noen sekunder, og tennene eller skjelettet fremstår som hvite felter mot mørk bakgrunn.
– Forskjellen her hos oss er at vi gjør selve pasienten radioaktiv. Dermed er det pasienten og ikke apparatet som sender ut stråling, forteller overlege Jan Gunnar Fjeld ved nukleærmedisinsk avdeling ved Rikshospitalet til forskning.no.
– Strålende legemiddel
Radioaktivitet og røntgenstråling brukes for å påvise sykdom eller skade. Men for høye doser over for lang tid kan øke kreftrisikoen.
Hos tannlegen får vi en blyplate plassert over våre edlere deler.
– Er det ikke farlig for pasienten å få radioaktivt vann sprøytet inn i blodbanen?
– Vannet som pasientene får inn i blodbanen, er ikke giftig, bare radioaktivt, understreker Jan Gunnar Fjeld.
Dessuten brytes radioaktiviteten i vannet ned raskt.

– Det er en svært lav stråledose. Og halveringstiden på radioaktivt vann er bare 2 minutter, sier han.
Må jobbe lynraskt
I praksis er den radioaktive strålingen dermed ute av kroppen etter 10 minutter.
– Radioaktivt vann er i det hele tatt et strålende legemiddel, mener Fjeld.
Men den korte halveringstiden er også en utfordring, fordi behandlerne må jobbe lynraskt.
Fra pasienten får sprøytet radioaktivt vann inn i blodet, må behandlerne tappe blod fra den andre armen og ta bilder av hjernen i løpet av få minutter, før radioaktiviteten går ut av kroppen.
Gir bedre informasjon enn CT- og MR-diagnostikk
Ved mistanke om at en pasient har en hjernesykdom tas det først en vanlig CT - eller MR-undersøkelse av hodet. Pasienten kjøres inn i en trommel, og 3D-bilder dannes.
Men ved visse, spesielle hjernesykdommer, er ikke det alltid tilstrekkelig.
– CT-bilder med fremstilling av blodårene er godt egnet til å påvise avvik i blodårenes anatomi, sier nevrolog og overlege ved nevrologisk avdeling, Anne Hege Aamodt, til forskning.no.
Men for videre utredning av enkelte karsykdommer som moyamoya, er det behov for mer avanserte bildeundersøkelser for å måle blodstrømmen i hjernen.
– Det er her at det radioaktive vannet kommer inn i bildet, forklarer hun.
Hun en av de legene som bruker denne metoden i utredningen av sine pasienter.
Moyamoya øker risiko for hjerneslag
Moyamoya-sykdommen gir økt risiko for hjerneslag både ved at blodstrømmen kan bli for lav, og ved at det kan oppstå hjerneblødning, forklarer Aamodt.
Røntgenbilder kan gi et godt bilde av blodårene som er karakteristisk ved denne sykdommen. Men man får ikke et nøyaktig mål på hvor mye blod som flyter gjennom blodårene.
– Utfordringen med denne hjernesykdommen er å finne ut nøyaktig hvor stort problemet er, slik at pasientene i tide kan få behandling som kan forebygge hjerneslag, forklarer Aamodt.

Pasienten sender ut radioaktiv stråling
Det radioaktive vannet sender ut energi i form av positivt ladde elektroner – positroner – som treffer negativt ladde elektroner i pasientens vev.
Dette gir gammastråling som kan gå ut av kroppen og treffer PET-kameraets detektorer.
Kameraet på PET-skanneren – positron emisjons-tomografi – tar 3D-bilder som blir uhyre nøyaktige.
Det radioaktive vannet blir produsert i Norsk Medisinsk Syklotronsenter, som holder til vegg i vegg.

Finner ut hvor alvorlig tilstanden er
På snittbilder av pasientens hjerne i en PET-skanner, ser legene mer nøyaktig hvor sykdommen er mest utbredt.
– Vi måler også hastigheten på blodgjennomstrømmingen i hjernen, forklarer Fjeld.
Da kan de slå sikkert fast om pasientene har så alvorlig grad av sykdommen at det er nødvendig med kirurgisk behandling.
– Bildene med denne metoden tilfører avgjørende informasjon når man skal avgjøre behandlingsform, forklarer Fjeld.
Kan opereres med mikrokirurgi
Pasienter som har fått denne diagnosen, kan behandles kirurgisk. Behandlingen går ut på å operere blodårene i hjernen med bypass-kirurgi.
– Da kobles det en liten blodåre fra hodebunnen til en tilsvarende på hjernens overflate forbi stedet der årene med dårlig blodstrøm har blitt små og forgreinede.
Dermed blir blodtilførselen bedre, forklarer hjernekirurg og overlege Markus Wiedmann.
Dette er mikrokirurgi på høyt plan. Blodårene som kobles sammen er vanligvis kun 1 millimeter tynne.
Pasienten får et halvmåneformet arr på siden av hodet. Som regel er moyamoya mest uttalt på en av sidene av hjernen.

Bygger opp pakkeforløp
– Nå er vi i gang med å bygge opp et pakkeforløp for moyamoya-pasienter, forklarer nevrolog Jesper Sømark.
Han er lege ved nevrologisk avdeling og har fått ansvaret for å koordinere dette pakkeforløpet.
Som ledd i dette, skal pasientene inngå i en studie som skal følge dem over tid.
Noe av utfordringen er dessverre at sykdommen er kronisk og kommer tilbake etter en tid. Men forløpet varierer fra pasient til pasient. Kontroller og rutinemessig oppfølging er derfor viktig.
Forskerne kjenner ikke årsakene til at noen får moyamoya, men tror at visse gener er involvert. Det kan være grunnen til at den er mer utbredt i Japan.
– Ja, dette er en sykdom som ikke blir helt borte, fordi den har en genetisk komponent, sier Sømark.
Første senter med gullstandard i Norge
– Dette er gullstandarden for måling av hjernens blodtilførsel, tilføyer legeleder og overlege Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim.
Hun er stolt av at Rikshospitalet nå er Norges første senter som kan tilby denne undersøkelsen.
I Finland og Danmark har de brukt metoden lenge.
Tidligere måtte norske pasienter undersøkes i utlandet når det var mistanke om denne sykdommen.