Opptatt av samfunn og oppvekst?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
Scanning av hjerner antyder politiske holdninger. Kuriøst, men interessant, sier forsker
Hjernens fryktsenter er en anelse større hos konservative velgere, ifølge ny studie. Fascinerende og potensielt problematisk, sier forskere.
Er det en sammenheng mellom hjernens struktur og hvor vi krysser av på stemmeseddelen?
En ny studie gjør det hittil mest omfattende forsøket på å finne svar på dette spørsmålet. Totalt 928 nederlendere med ulike politiske holdninger har bidratt med hjernedata – og her er resultatet:
Hjernens «fryktsenter», amygdala, ser ut til å være større hos velgere som beskrives som sosialkonservative enn hos mer progressive og forandringsvillige velgere.
Amygdala er på størrelse med to peanøtter i et skall, og forskjellen i volum tilsvarer størrelsen på et sesamfrø.
Dette skriver en gruppe forskere i tidsskriftet iScience. De understreker at vi «bør være forsiktige» med å tolke for mye ut av tallene.
Hvordan påvirker hjernen vår atferd?
Samme advarsel gir Susana Aznar, nevrobiolog og forskningsleder ved senteret for nevrovitenskap og stereologi på Bispebjerg Hospital i Danmark.
– Det er en kuriøs studie, men forskjellene i hjernestruktur er for små til at vi kan konkludere noe på bakgrunn av dem, sier hun til Videnskab.dk.
Likevel kaller hun funnene «interessante» i en større sammenheng:
– Vi kan se det som en del av en trend innenfor nevrovitenskapen der vi prøver å forstå hvordan hjernen henger sammen med vår personlighet og atferd.
Spørsmålet er: Kan vi virkelig skanne hjernen og finne en politisk overbevisning?
Mer engstelige
Mest lest
Susana Aznar har selv forsket på amygdala og forklarer at det er et område forbundet med frykt og forsiktighet, fordi det er her vi vurderer risikoen ved beslutningene vi står overfor.
– En større amygdala kan godt være forbundet med en mer engstelig atferd, sier hun og understreker igjen sitt forbehold overfor de nye resultatene.
Studien er ikke den første av sitt slag. Gjennom historien har forskere lett etter forbindelser mellom politiske holdninger og aktivitet i hjernen.
Forskningsfeltet er fascinerende, sier Martin Bisgaard, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, til Videnskab.dk.
– Hvor dype røtter har politiske overbevisninger og hvordan relaterer de seg til vår fysikk – dette er også et forskningsfelt innen statsvitenskapen, sier han.
Bisgaard peker på at statsviteren Darren Schreiber fra University of California også har brukt hjerneskanninger for å forstå folks ideologi bedre.
Likevel understreker Bisgaard at vi må være forsiktige med å tolke for mye ut av resultatene.
Gjentar studie av fryktsenter med «wow-effekt»
Den nye publiseringen i iScience er en test av påstander fra en studie som ble kom i 2011. Den hadde ifølge Bisgaard en «wow-effekt», men hvilte på et «meget spinkelt grunnlag».
Hjerneskanninger av totalt 90 amerikanske studenter viste at:
- Deltakere som definerer seg som liberale, det vi kaller venstreorienterte, har et større ACC-senter (Anterior Cingulate Cortex). Dette er et senter forbundet med bearbeiding av emosjonelle inntrykk og styring av egne følelser.
- Deltakere som anser seg som konservative, altså mer høyreorienterte velgere, har derimot en større amygdala. Også kjent som hjernens fryktsenter.
Men kan det virkelig stemme?
Konservative har fortsatt større amygdala
I den nye studien har forskerne testet påstandene i større skala med hjernedata fra 928 nederlendere og deres svar på alt fra økonomi til deres holdninger til homofile.
Resultatene er:
- Det er ingen forbindelse mellom «følelsessenteret» ACC og venstreorienterte velgere.
- Det er derimot fortsatt en forbindelse mellom en større amygdala og konservative velgere. Men effektstørrelsen er mindre enn en tredjedel av det de fant i 2011.
De nye funnene er kontrollert for andre mulige forklaringer – økonomi og utdanning. Forskerne har også tydeligere definert de politiske overbevisningene de har undersøkt.
Amygdala forener sosialkonservative på tvers av fløyer
Martin Bisgaard bemerker at den nye studien er et mye bedre utgangspunkt for diskusjon enn den forrige.
Forskerne tar utgangspunkt i et land med et flerpartisystem. Dette avslører at et fellestrekk blant dem med større amygdala, er at de er tilhengere av det som kalles sosialkonservatisme.
Blant deltakerne er det både tilhengere av det nederlandske sosialistpartiet SP og de mer høyreorienterte partiene som Stolt av Nederland (Trots op Nederland) og VVD.
De høyreorienterte velgerne er ikke nødvendigvis enige i økonomiske spørsmål, men svarer likt på spørsmål om seksualitet og barneoppdragelse.
– Umiddelbart gir det mening å koble et større fryktsenter i hjernen med konservatisme, som det å være mer forsiktig overfor endring av sosiale verdier i samfunnet, sier Bisgaard og legger til:
– Men det er problematisk hvis vi blåser resultatene opp til noe de ikke kan bære. At dette kan si noe om hvordan gener og hjernens utvikling spiller sammen med våre politiske holdninger. For det gjør det ikke.
Modige mink med flere nevroner
Det samme påpeker Susana Aznar:
– Dette er et forsøk på å fortelle oss noe om hvordan vi oppfører oss i verden avhengig av hvilken hjerne vi har. Men som nevrobiolog får jeg ikke en innsikt jeg kan bruke til å forklare hvordan hjernen fungerer eller hvorfor deltakerne mener det de gjør politisk.
De foreløpige resultatene på feltet peker også i litt forskjellige retninger, påpeker hun og trekker fram en lignende studie fra Danmark som ble publisert i 2018. Her undersøkte forskere fra Københavns Universitet hjerner og atferd blant mink og kom fram til en litt annen konklusjon:
De minkene som hadde flest nevroner i sin amygdala, var ikke mer engstelige. De var derimot modigere enn andre mink.
Denne artikkelen er del av et prosjekt om hjernevitenskap hos Videnskab.dk. Det er støttet av Lundbeckfonden, som er den største private bidragsyteren til dansk, offentlig utført hjerneforskning. Videnskab.dk har redaksjonell frihet overfor innholdet.
Kilder:
© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Du kan lese originalartikkelen på Videnskab.dk.
