En stor nordisk undersøkelse der forskere fra UiT Norges arktiske universitet har bidratt med data fra Tromsøundersøkelsen, viser at tidligere studier om sammenhengen ikke stemmer.
Forklaringen finnes i røykevanene til folk.
Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsaken i verden, og rundt fem prosent av de som får slag, får hjernehinneblødning. Sykdommen rammer hovedsakelig friske mennesker i arbeidsfør alder, og prognosen er dårlig.
Kjente risikofaktorer er røyking og høyt blodtrykk, men det er uklart hvilken betydning fedme og andre livsstilsfaktorer har.
Professor Ellisiv B. Mathiesen er en av flere UiT-forskere som har jobbet med undersøkelsen.(Foto: Jonatan Ottesen / UiT)
Overvekt og lavere risiko for hjernehinneblødning
Flere undersøkelser har vist at overvektige og fete personer får hjernehinneblødning sjeldnere enn tynne og normalvektige.
Dette til tross for at fedme utgjør en risiko for å få hjerte- og karsykdommer.
Forskerne har ikke kunnet forklare hvorfor fedme skulle beskytte mot hjernehinneblødning.
Forklaringen i røykevaner
I den nye norsk-finske studien tok forskerne for første gang hensyn til et bredt spekter av faktorer som kunne påvirke resultatene. De så blant annet på røykevanene til folk og forekomsten av høyt blodtrykk.
Resultatene var entydige: Fedme beskytter ikke mot hjernehinneblødning. Ifølge sjefsforsker bak publikasjonen, Ilari Rautalin, er det en enkel forklaring på tidligere forskningsfunn:
– Tynne og normalvektige personer røyker betydelig oftere enn overvektige. Da røyking er den viktigste risikofaktoren for å få hjernehinneblødning, og overvektige ikke røyker så ofte, oppstår det uten informasjonen om røyking, et falskt funn om at overvektige personer ikke så ofte får hjernehinneblødninger, forteller Rautalin ved Helsingfors universitet.
Data fra befolkningsstudier
Undersøkelsen bygger på Tromsøundersøkelsen og liknende befolkningsstudier fra Trøndelag og Finland.
Til sammen har forskerne hatt tilgang til data fra 200.000 personer, samlet over en 50-årsperiode.
Professor Ellisiv B. Mathiesen er en av UiT-forskerne bak studien. Hun forteller at den store datamengden har gitt dem en unik mulighet til å forske på undergrupper blant de som har hatt hjernehinneblødning.
For eksempel har de sett på røykevanene i grupper med lav BMI og og høy BMI.
BMI regnes ut fra en persons vekt og høyde, og er for de fleste et godt mål på mengden kroppsfett.
Annonse
Mathiesen forteller at de har gjort analyser av undergrupper og dermed fått en bedre innsikt i sammenhengen mellom risikofaktorer og hjernehinneblødning.
Hun understreker også betydningen av å samarbeide på tvers av befolkningsstudier:
– Samarbeid mellom denne typen befolkningsstudier er viktig for å få bedre innsikt, særlig om sykdommer som er relativt sjeldne, men samtidig alvorlige og viktige å forebygge, sier hun.
Normal vekt og lite røyk
Hun får støtte fra Miikka Korja, ansvarlig forsker for undersøkelsen og dosent i nevrokirurgi:
– Denne felles nordiske undersøkelsen er nok et eksempel på hvorfor undersøkelser av risikofaktorene for å få hjerneblødning må baseres på omfattende forskningsmateriale av høy kvalitet. Risikofaktorer knyttet til livsstil er sjelden helt uavhengige av hverandre, og derfor er sammenhengen mellom disse en utfordring å utforske. Det kan lett oppstå feil konklusjoner om risikofaktorenes individuelle innflytelse, sier overlegen ved nevrokirurgisk avdeling ved Helsingfors universitetssykehus.
Rautalin og Korja sier at selv om fedme i seg selv ser ut til å ha ubetydelig innflytelse ved hjernehinneblødning, er det viktig å ta hensyn til de mange andre helseskadelige effektene av fedme.
Forskerne anbefaler derfor at man streber etter å oppnå normal vekt og unngå røyking. Sist men ikke minst må man forebygge og behandle høyt blodtrykk.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Helsingfors universitet, Institutet för hälsa och välfärd i Finland, UiT Norges arktiske universitet og NTNU.
