Akkurat for 90 år siden hendte det.

Sarpsborg by har verken før eller siden opplevd noe lignende.

Etnologen ved Østfoldmuseene tok en fotografisk kikk på den enorme Østfoldutstillingen som åpnet i juni 1930.

Den gang bodde det halvparten så mange mennesker i Norge som i dag. Likevel hadde utstillingen hundretusener innom i løpet av sommeren. På bare en enkelt dag skal det ha vært 30 000 mennesker der. Da sommeren gikk mot slutten ble arrangementet utvidet med to uker.

Alle ville se det nye og flotte som Østfold og Norge hadde å by på.

En gutt og en jente på 8 og 9 år gikk til fots de tre milene fra Rakkestad for å få med seg utstillingen. Det var en av historiene som ble fortalt.

Viktige hendelser i livet til besteforeldrene våre

Årene rundt 1900 var de store verdensutstillingenes tid.

Det var også en tid da folk strømmet til mindre, men likevel enorme utstillinger i byer som Oslo, Bergen, Drammen, Trondheim og Sarpsborg.

Er du litt oppe i årene minnes du kanskje at besteforeldrene dine fortalte om disse utstillingene. For eksempel den gigantiske Jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 (området ble etterpå til Vigelandsanlegget i Frognerparken) eller den fantastiske Landsutstillingen i Bergen i 1928.

Utstillingene var viktige hendelser i menneskers liv den gangen.

Etnolog Kari Grindland ved Østfoldmuseene har spesialisert seg på fotografier. Hun har funnet fram bilder og tekster som forteller oss historien om nettopp Østfoldutstillingen.

At det er mulig skyldes en mann ved navn Christian Emil Larsen. Han var fotograf i Sarpsborg for 90 år siden og fikk oppdraget med å dokumentere alt fra den store utstillingen.

Siste del av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet var nemlig også fotografiets store tidsalder.

Kameraet og bildene det tok var i stand til å dokumentere alle mulige ting folk foretok seg. Historier ble fortalt på en måte ingen hadde opplevd tidligere.

Folk kom fra fjern og nær

– Hva folk fikk til den gangen!

– Jeg kan ikke annet enn å imponeres når jeg ser på Østfoldutstillingen nå 90 år i ettertid, sier etnologen til forskning.no

Året 1930 skulle folk i Norge etter alle solemerker – og iallfall etter hva du lærte på skolen – være dypt tynget av økonomiske krisetider og massearbeidsledighet.

– Det tragiske bildet av Norge i 1930 stemmer ikke helt når jeg i ettertid studerer Østfoldutstillingen, sier Grindland.

– Folk er tydelig optimistiske.

– De kom fra fjern og nær for å se den nyeste teknologien og alt annet som var moderne. Det var den nye tiden som skulle vises fram.

Dag etter dag strømmet de til utstillingsområdet i Sarpsborg.

For etnologen Grindland er rundt 300 fotografier Christian Emil Larsen har etterlatt oss gjennom Østfold fylkes billedarkiv, en fantastisk dokumentasjon på noe mange nok ikke har hørt om.

Selv om det altså var en av de virkelig store begivenhetene i livet til besteforeldrene og oldeforeldrene våre.

Verdensutstillingenes tid

Det hele begynte med The Great Exhibition i London i 1851.

London-utstillingen var en feiring av vitenskap, teknologisk revolusjon og framtidshåp.

Like fantastisk ble Verdensutstillingen i Paris i 1889, da Eiffeltårnet ble reist. Den spektakulære Verdensutstillingen i Barcelona fant sted i 1929.

På utstillingene ble alt fra industriprodukter til kunstobjekter, bruksgjenstander og dagligdagse handelsvarer framvist med noe som nærmest lignet vitenskapelig presisjon. Det var så mye nytt og spennende! Fra Jubileumsutstillingen i Oslo huskes blant annet «Kongolandsbyen» med et åttitalls svarte personer som viste fram autentisk liv i «Kongo». Den kan i ettertidens lys lett betraktes som en form for rasisme, men handlet nok den gang like mye om folks nysgjerrighet på alt som var annerledes og en voksende interesse for faget som i dag kalles sosialantropologi.

Dette var en tid da folk også var blitt interessert i kulturhistoriske museer og zoologiske hager.

Gratis byggematerialer

Landsutstillingen i Bergen to år tidligere i 1928 hadde hatt en halv million mennesker innenfor dørene.

I det vi i dag mener å kjenne som en svært pessimistisk tid, hadde utstillingen fått bergenserne til å boble av optimisme. Hele 1402 utstillere viste fram smått og stort i Bergen.

Så i juni 1930 var det altså Østfold sin tur.

Fylket hadde hele våren hatt utstillingsfeber. Dette var noe alle østfoldinger ville være med på.

Siden kommunen hadde lite penger, stilte Borregaard Fabrikker i Sarpsborg med en 90 000 kvadratmeter stor gratis tomt og gratis byggematerialer. Arbeidsledige ble satt i virksomhet med å bygge utstillingen. Alt mulig av norske varer – fortrinnsvis produsert i Østfold – skulle vises fram for de besøkende.

Det skulle være moderne

Det skulle bygges moderne og luftig.

Vinklene var alltid rette og det var mye bruk av fargen hvit. Form og funksjon skulle henge sammen.

Østfoldutstillingens byggestil sto i skarp kontrast til de eksotiske og eventyraktige byggverkene som var blitt vist fram i Bergen bare to år tidligere. Rundt 1930 gikk utviklingen i stilretninger fort.

I Østfold ville man være moderne. Det skulle være funkis.

Utstillingen skulle bli den største fylkesutstillingen avholdt i Norge noen gang. I et fylke som da hadde 165 500 innbyggere kom det bare i løpet av en enkelt måned 250 000 personer innom.

Noe av det mest populære var fornøyelsesavdelingen der løsvegger hadde påmalte reklamemotiver og hull til å stikke ansiktet ut gjennom.

Slik kunne folk opptre som løsslupne magedanserinner og mystiske sultaner, samtidig som de reklamerte for Kef orientalske sigaretter. Og ble avfotografert.

Det nye fotografiet

Dette var altså en tid da den nye fotograferingskunsten var kommet for fullt.

Fotografiet kunne gi folk et korrekt og beviselig bilde av alt det nye.

Avisen Aftenposten hadde fått sin første fotograf i 1925. Sommeren 1930 var Østfoldutstillingen den store begivenheten og derfor dekket avisen utstillingen med egen fotograf og fly!

Fotografier ble fløyet tilbake til Oslo av Aftenposten. Slik kunne avisen vise fram bilder fra arrangementer i Sarpsborg om formiddagen, på trykk i aftenutgaven samme dag. Dette var en sensasjon.

Men i Sarpsborg var det altså byens egen fotograf Christian Emil Larsen som hadde fått det viktige oppdraget med å dokumentere den store utstillingen.

– Alt var så ordentlig

Midt oppe i alt det moderne og funksjonalistiske glemte man ikke de tradisjonelle «husflidssakene».

Fru Magdalena Dahles hermetiserte tiur var bare en av en lang rekke matprodukter, blomster, grønnsaker og husflidsprodukter som flittige og skaperglade østfoldinger fikk mulighet til å vise fram.

– Det ble delt ut premier for alt fra kaninavl til husflidsprodukter, forteller Kari Grindland ved Østfoldmuseene.

I dag imponeres hun kanskje spesielt over de fantastiske diplomene som ble trykt opp. Før utstillingen hadde det vært en egen konkurranse for å finne fram til den beste diplomtegneren i Østfold.

Til fru Magdalena Dahle vanket det en sølvpremie i klassen «husholdningsprodukter» for den hermetiserte tiuren. Fuglen finnes fortsatt på glass hos Østfoldmuseene.

– Alt var så ordentlig og folk gjorde ting så fint, påpeker Grindland.

– Ikke bare utstillingene og bygningene, men også den levende musikken og organiseringen av det hele virker så skikkelig gjort.

Da utstillingen var over ble stort sett alt av materialer resirkulert og gjenbrukt. Dette var man nøye med.

En optimistisk tid

I ettertid har historien om Norge i mellomkrigstiden og spesielt tida rundt 1930, stort sett handlet om økonomiske nedgangstider og arbeidsledighet.

Dette var likevel en tid da det kan ha vært mye optimisme blant folk.

Mange gledet seg over nye oppfinnelser, over foto, film og lyd. Og over en funkisarkitektur som var helt ny og moderne, der Østfold viste at de kunne gå foran.

Fantastiske muligheter åpnet seg gjennom alt det nye. I 1930.

Kilde:

Kari Grindland: «Fotografier fra en utstilling. Østfoldutstillingen i Sarpsborg 1930», hefte utgitt av Stiftelsen Østfoldmuseene, 2020

Fikk du med deg denne?

Knuser myten om det fattige Norge