I et telt utenfor Nøstetangen glassmuseum i Hokksund lemper Lise Nilsen perlesmykker opp på et bord. Hun skal være med på åpningen av en ny utstilling om arkeologiske funn fra vikingtiden.

Hennes bidrag er en kopi av et smykke funnet i en myr i 1834.

På gården Hoen i Hokksund fant en husmann en av vikingtidens største skatter. Blant gull og sølv i Hoenskatten var det også 170 perler.

Det er disse perlene Lise Nilsen har satt sammen til et stort kjede.

– Det er en veldig unik og sjelden samling perler, som er samlet over en periode på over hundre år og som kommer fra hele verden, sier Hanne Lovise Aannestad. Hun er arkeolog og magasinforvalter ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Glass, gull, rav og steiner

Perlene er laget av mange materialer. Det er glassperler i alle mulige farger og fasonger. Det er også perler av gull, rav og smykkestener som bergkrystall, agat og karneol. 

Aannestad kikker på bildet av kjedet som Nilsen har gjenskapt. 

– Det er kjempefint. Virkelig imponerende, sier arkeologen.

Nilsen har kopiert formen og fargen til hver perle i Hoenskatten.

– Jeg lager perlene på samme måte som vikingene, men med litt mer moderne verktøy, sier Nilsen.

Hun bruker gassflamme, mens de i vikingtid brukte åpen ild eller ovner av leire.

Smeltet glass til perler

Glass lages av sand, aske og kalk. Om vikingene selv lagde glass fra bunnen av, er ikke sikkert. Teknologien var i bruk i Europa, men forskerne vet ikke om den hadde nådd Norge.

Det er derimot ingen tvil om at vikingene smeltet glass de fikk tak i og lagde perler av det.

Glasset ble varmet opp og surret flytende på pinner av stål. Nilsens pinner er rette og jevne, mens vikingene banket ut mindre, kantede pinner.

– Derfor har perlene fra vikingtid skjeve og rare hull. De er vanskelig å gjenskape, sier Nilsen.

Fra Norge, Europa og India

Produksjonen av perler i Norge var ganske beskjeden, ifølge Hanne Lovise Aannestad. De har funnet rester av perlelaging i Kaupang i Vestfold.

– De lagde ganske enkle, ensfargede perler av glass og slipte perler av bergkrystall, sier hun.

Slike norske, svenske eller danske perler er det mange av i Hoenskatten.

Andre perler kommer fra europeiske land, som England og Baltikum.

En tredje gruppe perler har reist langt.

– Perler har kommet til Norge gjennom Ukraina og Russland via handelsruter fra Asia, som karneol-perlene fra India og de svært sjeldne lilla perlene som kan være produsert i Kina eller Persia, sier Aannestad.

Perler er vanskeligere enn gull og sølv

Perlene fra vikingtid har fått mindre oppmerksomhet enn smykker av gull og sølv.

Aannestad tror det handler om at det er så vanskelig å finne opphavet til perlene.

Noen er kjøpt, fått eller stjålet på utenlandsturer. Andre har kommet via handel. Andre perler er laget i Norge fra importerte glass-stenger eller utenlandsk glass som de smeltet om. Det finnes også hjemmelagde kopier av utenlandske perler.

– Derfor funn av perler komplisert. Hver perle må undersøkes for hvor glasset eller steinen kom fra og hvor arbeidet ble utført, forklarer Aannestad.

I dag bruker forskerne avanserte metoder for å finne opphav.

– Men glass er fortsatt vanskelig. Hvis de brukte glass fra to ulike steder og deretter smeltet det om for å lage en perle, får du er veldig rart analyseresultat, sier Aannestad.

Perlene kan også blitt oversett av en annen grunn.

– Arkeologifaget var dominert av mannlige professorer fram til 1950-årene. De var nok mer interessert i å bestemme tid og opphav for sverd og slike ting, sier hun.

Hvordan så smykkene ut? 

Det er funnet perler i mange graver fra vikingtid. I et uforstyrret gravfunn er det lettere for forskerne å se hvordan smykkene opprinnelig så ut. Kroppen er borte, men perlene ligger så noenlunde i rekkefølge.

For depotfunn, det vil si verdisaker som er gravd ned for å gjemme dem eller ofre til gudene, er det vanskeligere. Tråden som holdt smykkene sammen, er for lengst råtnet bort, og perlene ligger i en haug.

Hoen-skatten er et slikt depotfunn. Det inneholder bare kvinnesmykker – store gullringer, unike brosjer og anheng – og altså perler.

– Hvis alle perlene fra Hoen ble tredd sammen, vil kjedet være cirka 75 centimeter langt, sier Aannestad. Når alle amulettene, anhengene og myntsmykkene i funnet hadde blitt montert på, ville kjedet vært bortimot to meter langt.

De vet altså ikke hvordan kvinnen på Hoen som eide alle smykkene, bar dem. Eller om perlene ble brukt i et eller flere kjeder.

Fra gravfunn vet de at perlekjedene hang i en eller flere rader fra to store spenner festet foran på kjolen. Eller de var tredd flere ganger rundt halsen. Graver fra Birka i Sverige viser at begge måter var vanlig.

Virvar av farger og gjenbruk

I dag framstår smykkene som et virvar av farger og materialer.

– Det virker ikke som de ønsket et homogent uttrykk. Variasjon var nok poenget, sier Aannestad.

Vikingene festet mynter, gullsmykker, ringer med perler og sølvplater til perlekjedene.

Noen av anhengene i Hoenskatten er gjenbruk, rett og slett klipt ut av noe annet.

Andre smykker er langt mer forseggjorte.

To gullsmykker med rød karneol-stein kom fra Det frankiske riket, som lå vest i Europa.

Men karneol-steinene er enda eldre. De ble laget i Romerriket, flere århundrer før.

– Folk hadde glødende interesse for romersk kunst, håndverk og ruiner også på 800-tallet, forteller Aannestad.

Frankerne la de romerske steinene i gullbeslag og brukt dem som pynt i kirken.

– Så kom de til Norge og ble smykker. Det er dobbelt gjenbruk, sier hun.

Også en av myntene i Hoenskatten er fra Romerike på 500-tallet. Ellers kommer mange mynter fra Midtøsten, Frankerriket og De britiske øyer. Alle har fått et hull og en hempe og blitt til smykker.

Fra reklame til viking

Lise Nilsens kopi av perlesmykket fra Hoen ligger i utstillingen, men hun har laget enda ett. Det har hun festet i spenner på vikingdrakten sin.

Men hun er ikke helt fornøyd.

Gull er for dyrt, så Nilsen seg fram med annet materiale, og det blir ikke helt som det skal.

Selv om anhengene er trøblete, har Lise Nilsen full kontroll på perlene.

Hun jobbet lenge som sølvsmed og gullsmed, før hun i 20 år var sjef i et reklamebyrå. Så hoppet hun av og fant perlene.

– Jeg dro til Tsjekkia for å lære å lage perler av glass. Deretter studerte jeg de gamle perlesmykkene fra vikingtid. Siden 2012 har jeg levd av det, sier Nilsen.

Hun lager perlesmykker uten og med historiske røtter. De siste selger hun til vikingmiljøene i Norge.

– Det er folk som legger fra seg mobilen, tar på seg vikingklær og hopper av verden for en stund, forklarer Nilsen.

Hun anslår at det er noen tusen moderne vikinger i landet.

– De samler perler akkurat som vikingene for 1.000 år siden, kjøper noen få på hvert marked og trer det de har. Noen samler kopier av gamle perler, andre vil bare ha noen fine, sier Nilsen.

I tillegg selger hun til vikingmiljøer i Frankrike og USA. Smykket fra Hoen er med i utvalget.

– Det er bare amerikanere som kjøper så store smykker. I Norge selger jeg enklere ting, sier Nilsen.

LES OGSÅ

Her ble en vikingkvinne begravet med hunden sin

Var den første kongen i Norge fra Hokksund?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev