En gruppe forskere står bak de nye funnene som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal og Human Evolution. Studien støtter ideen om et flertrinns evolusjonsscenario for utvikling av menneskelig identitet.

Støtter tidligere vage bevis

– Funnet av de iøynefallende skjellene med og uten naturlig oppståtte hull, er tidfestet til å være fra 100.000 til 73.000 år siden. Den nye studien styrker tidligere bevis om at mennesker samlet marine skjell, fraktet dem med seg, og muligens brukte dem som smykker, sier forsker Karen Loise van Niekerk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun forteller at disse skjellene er eldre enn tilsvarende tidligere funn. De viser en samling som er modifisert, med en mulig hensikt om a lage smykker av dem.

Skjellene som er undersøkt, er funnet i Blomboshulen ved den sørlige kysten i Sør-Afrika. Lignende skjell er også oppdaget i Nord-Afrika, andre steder i Sør-Afrika og middelhavsregionen Levanten. 

Funnene gir støtte og bekrefter tidligere begrenset bevis på perlearbeid fra andre steder.

Funnet av de umodifiserte skjellene viser at denne type skjell ble samlet og kanskje brukt som smykker før den mer avanserte og hittil kjente, bearbeiding av skjell ble utviklet for omtrent 70.000 år siden.

Van Niekerk sier at de vet med sikkerhet at disse skjellene ikke er rester av spiselige skjellarter som kunne ha blitt samlet inn og brakt til hulen som mat.

Iøynefallende skjell til smykker

Skjellene var allerede døde da de ble funnet og samlet inn. 

– Dette kan vi se ut i fra tilstanden til de fleste skjellene. De har vekster på innsiden, hull laget av naturlige rovdyr eller tegn på slitasje på innsiden, og utsiden forårsaket av bølger og bevegelse i vannet, sier van Nierkerk.

For å bevise sine teorier målte forskerne størrelsen på skjellene og hullene i dem. De så også på slitasje på kantene rundt hullene og sammenlignet dette med hvordan hullene endrer seg når noen har båret dem som smykker. Dette har de så sammenlignet med hvordan hullene endrer seg av at skjellene tres på en tråd og brukes som smykker. 

I tillegg kartla de hvilke skjell som lå sammen i grupper og som derfor kunne ha tilhørt samme perlearbeid.

Tidlig tegn til identitetsdannelse

Van Niekerk sier at de identifiserte 18 nye marine snegleskjell fra 100.000 til 70.000 år siden. De kan ha blitt brukt til symbolske formål. 

Hun mener også at funnene gir støtte for at det har vært en lang og gradvis utvikling av hvordan mennesker har gitt uttrykk for sin kultur og tilhørighet gjennom personlig utsmykning.

– Med denne studien viser vi spesifikt at mennesker gradvis har utviklet mer komplekse metoder for å endre utseende sitt, for å kommunisere og lagre kulturell informasjon, sier van Niekerk.

Forskerne tror også at de kan se en tidlig dannelse av identitet som gradvis, men radikalt, endret måten vi ser på oss selv og andre, og naturen i samfunnene våre. 

Referanse:

Francesco d'Errico mfl.:  New Blombos Cave evidence supports a multistep evolutionary scenario for the culturalization of the human body. Journal of Human Evolution, 2023. Doi.org/10.1016/j.jhevol.2023.103438

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Nonners bidrag til vår litterære kulturarv er mye større enn antatt

• 

  Dette stabiliserer Golfstrømmen

• 

  Tidlig hormonbehandling forebygger premature fødsler

• 

  Forskere testet om havrebrød beriket med kostfiber hadde noe å si for blodsukkeret

• 

  Overraskende funn i arktisk innsjø under siste istid

• 

  Kan fars pubertet være like viktig som mors svangerskap?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER