En gruppe forskere står bak de nye funnene som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal og Human Evolution. Studien støtter ideen om et flertrinns evolusjonsscenario for
utvikling av menneskelig identitet.
Støtter
tidligere vage bevis
– Funnet av de iøynefallende skjellene med
og uten naturlig oppståtte hull, er tidfestet til å være fra 100.000 til
73.000 år siden. Den nye studien styrker tidligere bevis om at mennesker samlet
marine skjell, fraktet dem med seg, og muligens brukte dem som smykker, sier forsker Karen Loise van Niekerk ved Universitetet i Bergen (UiB).
Hun forteller at disse
skjellene er eldre enn tilsvarende tidligere funn. De viser en samling som er
modifisert, med en mulig hensikt om a lage smykker av dem.
Skjellene som er undersøkt, er funnet i
Blomboshulen ved den sørlige kysten i Sør-Afrika. Lignende skjell er også
oppdaget i Nord-Afrika, andre steder i Sør-Afrika og middelhavsregionen
Levanten.
Funnene gir støtte og bekrefter tidligere begrenset bevis på
perlearbeid fra andre steder.
Skjell fra Blombos som viser naturlige hull som muligens ble brukt som personlige smykker av tidlige moderne mennesker for 100.000 år siden.(Foto: UiB / SapienCE)
Funnet av de umodifiserte skjellene viser at
denne type skjell ble samlet og kanskje brukt som smykker før den mer
avanserte og hittil kjente, bearbeiding av skjell ble utviklet for omtrent 70.000 år siden.
Van Niekerk sier at de vet med sikkerhet at
disse skjellene ikke er rester av spiselige skjellarter som kunne ha blitt
samlet inn og brakt til hulen som mat.
Iøynefallende
skjell til smykker
Skjellene var allerede døde da de ble
funnet og samlet inn.
– Dette kan vi se ut i fra tilstanden til de fleste skjellene. De har vekster på innsiden, hull laget av naturlige rovdyr eller tegn
på slitasje på innsiden, og utsiden forårsaket av bølger og bevegelse i vannet,
sier van Nierkerk.
Forskernes studie gir viktig informasjon om hvordan og når vi kan ha begynt å utvikle en moderne menneskelig identitet. Bilde som viser utgraving i Blombos-hulen, Sør-Afrika.(Foto: UiB / SapienCE)
For å bevise sine teorier målte forskerne
størrelsen på skjellene og hullene i dem. De så også på slitasje på kantene
rundt hullene og sammenlignet dette med hvordan hullene endrer seg når noen
har båret dem som smykker. Dette har de så sammenlignet med hvordan hullene endrer seg
av at skjellene tres på en tråd og brukes som smykker.
I tillegg kartla de
hvilke skjell som lå sammen i grupper og som derfor kunne ha tilhørt samme
perlearbeid.
Tidlig
tegn til identitetsdannelse
Van Niekerk sier at de identifiserte 18 nye
marine snegleskjell fra 100.000 til 70.000 år siden. De kan ha blitt
brukt til symbolske formål.
Hun mener også at funnene gir støtte for at det har
vært en lang og gradvis utvikling av hvordan mennesker har gitt uttrykk for
sin kultur og tilhørighet gjennom personlig utsmykning.
– Med denne studien viser vi spesifikt at
mennesker gradvis har utviklet mer komplekse metoder for å endre utseende sitt,
for å kommunisere og lagre kulturell informasjon, sier van Niekerk.
Forskerne tror også at de kan se en
tidlig dannelse av identitet som gradvis, men radikalt, endret måten vi ser på
oss selv og andre, og naturen i samfunnene våre.
