I den nye språkloven som trådte i kraft første januar i år får skandinavisk språk en egen paragraf som sier at alle som henvender seg til offentlige organ i Norge, kan gjøre det på dansk eller svensk.

Det betyr at alle og enhver kan henvende seg til norske myndigheter på dansk eller svensk, og kreve å bli forstått.

Men svaret fra offentlig myndighet trenger ikke å være på dansk eller svensk.

– Det vil åpenbart bidra til å styrke den skandinaviske nabospråkforståelsen og det nordiske språkfellesskapet. Dette fordi alle deler av offentlig sektor må sørge for å ha nødvendig kompetanse til å ta imot forespørsler på nabospråkene våre. For at det skal skje, må vi sørge for at så mange som mulig forstår nabospråkene våre, forklarer Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Styrker den skandinaviske språkforståelsen

Det er første gang Norge får en allmenn språklov som gir norsk språk lovfestet vern som nasjonalt hovedspråk.

I tillegg slår loven fast et ansvar for de andre språkene som hører med til det etablerte språkmangfoldet i landet vårt, deriblant de samiske språkene, norsk tegnspråk og minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.

Den inneholder en egen paragraf om svensk og dansk.

– Undersøkelser viser at det har gått tilbake med nabospråkforståelsen i Norden, og at vi er mindre eksponerte for de skandinaviske nabospråkene våre enn tidligere, forteller Wetås.

Grunnen kan være nedskalering og avvikling av formelle tiltak for styrking av naboforståelsen, slik som de viktige sendelektorordningene ved de nordiske universitetene, nevner hun.

Et konkurransefortrinn

Samtidig er det flere grunner til at det er viktig å styrke språkforståelsen mellom de skandinaviske og nordiske landene.

– Den skandinaviske nabospråkforståelsen er viktig for Norden som felles bo- og arbeidsregion, og den er et konkurransefortrinn for Norden i internasjonal sammenheng, forteller Wetås.

Hun nevner et eksempel: Et felles skandinavisk språk kan gi bedre muligheter for å stille tydelige krav til språkstøtte på skandinaviske språk i produkter og tjenester fra internasjonale teknologigiganter.

Skandinavisk språkfellesskap på 1800-tallet

Ruth Hemstad er historiker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitetet i Oslo (UiO). Hun forteller om språkfellesskapets historie i siste halvdel av 1800-tallet.

– Det skandinaviske språkfellesskapet hadde en ideologisk dimensjon i den pan-skandinaviske bevegelsen fra midten av 1800-tallet. Felleskap i språk, kultur og historie var et grunnlag for en kulturell – eventuelt også en politisk union, mente mange, forteller Hemstad.

Et språkfellesskap fra midten av 1800-tallet hadde betydning for utviklingen av et utstrakt nordisk samarbeid.

– Felles møter og arrangementer ble avholdt i de ulike nordiske landene og de tre skandinaviske språkene ble brukt om hverandre. Mange publikasjoner var også rettet mot et større skandinavisk lesermarked, men den faktiske forskjellen i skriftspråkene skapte også barrierer for forståelsen, sier hun.

– På et skandinavisk rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var målet å fjerne det som ble oppfattet som unødvendige forskjeller i skrivemåten. De vedtatte endringene herfra ble gradvis tatt opp i norsk skriftspråk, som blant annet overgangen fra aa til å.

Men generelt var norsk skriftspråk identisk med dansk til langt ut på 1800-tallet, selv om talemålet var forskjellig, forteller historikeren.

Vil du vite mer om skandinavismen? Se Ruth Hemstads foredrag om bevegelsen som oppsto på 1800-tallet:

Så hvordan står det egentlig til med språkforståelsen mellom de skandinaviske landene i dag?

Nordmenn best til å forstå andre skandinaviske språk

Arne Torp er pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på UiO. Han mener nordmenn alltid har vært best til å forstå andre skandinaviske språk.

Forståelsen av svensk i Norge har aldri vært bedre enn i de siste tiåra, spesielt på Østlandet, ikke minst på grunn av radio og TV.

Verre er det dessverre med den danske språkforståelsen vår, som ifølge Torp bare går én vei.

– Danskene snakker nemlig ikke lenger slik som de skriver, og det har de heller ikke gjort på veldig lang tid. Mens nordmenn som skriver bokmål og snakker bokmål eller riksmål, skriver nesten slik som danskene snakka for mange hundre år siden, forklarer han.

Dansk og svensk må bli mer synlige i hverdagen

Likevel er nordmennene klart best når det kommer til å forstå språket i de andre skandinaviske landene.

– Ingen norsk tjenesteperson bør ha problemer med å forstå svensk og dansk i skrift. Derimot er det sikkert mange norske som har problemer med talt dansk, så dansker bør nok helst enten skrive dansk eller norsk, eller prøve å snakke norsk. Det vil si å snakke mer eller mindre etter det danske skriftbildet. Da blir det jo nesten riksmål, fastslår språkprofessoren.

Åse Wetås i Språkrådet mener vi kan styrke språkfellesskapet ved å gjøre de skandinaviske nabospråkene synlige i hverdagslivet.

– For at språkforståelsen skal styrkes, må vi som samfunn få jevnlig tilgang til å bade i hverandres språk – både det talte og det skriftlige.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER