– Jeg ble forbløffet over alle de livsfarlige eksperimentene med pasientens helse som innsats, forteller anestesilege Lars Prag Antonsen.

Han ga i høst ut boken «Narkosens hemmeligheter. Alt anestesilegen burde fortalt deg før du sovnet».

Underholdning, avhengighet og slump

Boken er inspirert av spørsmålene han har fått fra pasienter gjennom ti år som anestesilege. Lars Prag Antonsen sysler også med en doktoravhandling om feltet.

– Pionerenes mål var å utvikle teknikker som gjorde kirurgien smertefri for pasientene, forteller Lars Prag Antonsen.

– Men anestesiens historie er også preget av rusavhengighet og komiske underholdnings-show, sier han. 

Og mye var tilfeldigheter. Som da skadedyr-bekjempere gjorde en tabbe.

Overlevde amputasjon for 12.000 år siden 

De første kirurgiske inngrepene ble utført for rundt 12.000 år siden – kanskje enda tidligere. Skjeletter med amputerte lemmer er funnet. Noen med hull i kraniet.

– Vi ser at beinvevet er grodd, så de har overlevd. Men vi vet ikke om eller hvordan disse pasientene ble bedøvet, sier Antonsen.

Det er spekulert på om de brukte nedkjøling og nervesammenpressing. Som når beinet dovner bort når du har sittet forkjært i sofaen.

Kvelning er beskrevet noen steder. Da er balansen hårfin mellom bevisstløshet og dødsfall. Disse metodene var enkle og primitive, og de krevde ikke noe utstyr.

Slo soldater bevisstløse med klubbe

Under Napoleons-krigene tidlig på 1800-tallet hadde hæren med seg kirurger. Eller feltskjærer, som det het på den tiden. De foretok nødvendige amputasjoner og opererte ut geværkuler. 

Napoleons sjefkirurg het Jean Larrey.

– Larrey slo de sårede soldatene bevisstløse med klubbe. De fikk først en lærhjelm over hodet for å hindre kraniebrudd, forteller Antonsen. 

Regnes som narkosens far

Tannlegen William Morton regnes som narkosens far. Den 16. oktober 1846 holdt han en demonstrasjon i Boston. Mange spente tilskuere var til stede.

Kirurgen skulle fjerne en svulst i pasientens hals etter at Morton hadde bedøvet ham med eter. Operasjonen var vellykket. Pasienten kjente ingenting.

Nyheten om smertefri kirurgi gikk verden rundt.

Dette regnes som starten på anestesien. Allerede året etter ble eter brukt ved operasjoner på Rikshospitalet i Oslo. Folk var nysgjerrige på hva innholdet var.

– Morton forsøkte å holde det hemmelig. Han ville patentere oppfinnelsen. For å oppnå ære og bli rik, forteller Antonsen. 

Han kom fra fattige kår. Men var karismatisk, med innflytelsesrike venner.

Fikk aldri patent

Den andre leiren mente middelet måtte gjøres tilgjengelig for alle.

Morton var tannlege og lærte å bruke eter som bedøvelse når han skulle trekke tenner. Så studerte han medisin.

Flere andre mente de hadde vært først ute.

Eter var slett ingen ny oppfinnelse. Det hadde vært kjent i flere tusen år at folk kunne sovne av eter-damp.

Men Morton tok risikoen på å sette sitt navn og rykte på spill ved å demonstrere det offentlig.

Det førte til en bitter, årelang konflikt. Morton fikk til slutt æren, men aldri patent.

Kløp assistenten i testiklene 

Men de virkelig sprø påfunnene skjedde tidligere. Den amerikanske legen Crawford Long bedøvde kameraten sin med eter på fest for å fjerne en vond kul i nakken.

– En annen stakk assistenten sin i ryggen med spinalbedøvelse og kløp ham i testiklene for å se om det virket, forteller Antonsen.

De satte all etikk og pasientsikkerhet til side og bare kjørte på.

– Og det gikk jo galt også. Ganske ofte våknet aldri pasienten.

Legene skyldte på at pasienten bare var uheldig og ikke tålte narkosen, forteller Antonsen.

– Ga disse hasardiøse eksperimentene verdifulle fremskritt, selv med litt mange lik i lasten?

– Det hadde nok tatt lengre tid å få de fremskrittene som kom, om det ikke var for de dumdristige, vedgår Antonsen.

Magiske miksturer

Magiske miksturer har blitt brukt i årtusener som bedøvelse. Urteplanter som alrune og bulmeurt ble brukt, gjerne tynnet ut i vin. 

Men doseringen var risikofylt.

Det mest kjente litterære eksempelet er kanskje «Romeo og Julie».  Julie blir mot slutten erklært død. Men hun er bare bedøvet av en munk med gift-mikstur. Hun våkner og oppdager at Romeo har tatt sitt liv i fortvilelse.

Shakespeare skrev trolig stykket rundt 1590.  

Opiumsvalmuen ble dyrket allerede i steinalderen.

Eldgamle leirtavler og papyrusruller beskriver opium som smertelindring.

– Mange av dagens anestesimedikamenter er kunstige slektninger av opium, forklarer Antonsen.

Lystgass-fester på slutten av 1700-tallet

Humphrey Davy tok i bruk lystgass på slutten av 1700-tallet ved en tilfeldighet.

– Han beskrev hvordan han ble euforisk av å puste det inn. I en parentes nevnte han at det kanskje kunne egne seg som smertelindring ved kirurgiske inngrep. Davy ble avhengig.

Blant kultur-eliten på 1790-tallet kom lystgass på moten både i Europa og USA. Lystgass-fester ble populært. Deltakere inhalerte lystgass fra ballonger og brukte det som rusmiddel. På engelsk ble gassen kalt lattergass.

Lystgass-forestillinger ble også arrangert. Frivillige fra publikum kunne komme opp på scenen, innta lystgass og rave rundt.

– Det var til stor fornøyelse for tilskuerne i salen, forteller Antonsen. 

Tannlegen Horace Wells overvar en slik forestilling og la merke til at forsøkspersonene dultet borti ting og slo seg, men ikke merket noe.

Pasienten hylte – dosen var for svak

Neste dag eksperimenterte Wells på seg selv og fikk en assistent til å trekke en tann. Han reklamerte med lystgass som bedøvelse.

Wells ville demonstrere bedøvelsesmiddelet ved Harvard Medical School. Men han var uheldig. Pasienten hylte av smerte da Wells trakk tannen. Dosen var for svak.

Horace Wells følte seg latterliggjort som vitenskapsmann, sank ned i depresjon og begikk selvmord under dramatiske omstendigheter.

– Mye av grunnen var sikkert tapt omdømme, sier Antonsen. 

Wells følte seg også sveket av Morton, som han mente hadde stjålet hans idé.

Nå har lystgass kommet på moten igjen. Det er lett å få kjøpt over disk og på nett i patroner. Ungdommer tar det over på ballonger og puster det inn.

– Men det er lett å bli avhengig, og det kan gi alvorlige nevrologiske skader, understreker Antonsen.

Eter er sterkere enn lystgass og tok over som bedøvelse etter Mortons introduksjon i 1846. Deretter kom kloroform.

Middel mot skadedyr

Men både eter og kloroform har farlige bivirkninger. Igjen spilte tilfeldighetene inn.

I tiden rundt 2. verdenskrig prøvde man å finne mindre brannfarlige gasser enn eter.

Et firma som drev med bekjempelse av skadedyr, forsøkte å fremstille en gass til å drepe biller i kornsiloer. De trodde at de hadde drept dem.

– Men så begynte billene å kravle frem igjen, forteller Antonsen.

Da skjønte de at middelet bare virket bedøvende.

– Det ble etter hvert utviklet videre til en bedøvelsesgass som heter halotan. Den ble brukt i mange år, sier Antonsen.

Bedøvende piler

For at pasienten skal ligge helt i ro under narkosen, brukes såkalte muskelrelakserende medisiner. De sørger for at kroppens viljestyrte muskler ikke kan bevege seg.

De muskelrelakserende midlene stammer fra Sør-Amerika, hvor den amerikanske urbefolkningen skjøt bedøvelsespiler på fienden med blåserør.

De lammet muskulaturen, inkludert mellomgulvet, og kvalte dermed offeret.

– Først tidlig på 1900-tallet fant leger ut hvordan de kunne bruke dette kontrollert, uten at pasientene døde.

– I dag er dette, sammen med sovemedisiner og smertestillende medisiner, en viktig del av moderne narkose.

Våken under narkosen

Det finnes mange skrekkhistorier om personer som har vært bevisste under narkosen, men ikke klart å si fra at de kjenner kniven skjære. 

– Er det noe i disse historiene?

– Det er faktisk en teoretisk mulighet for at man gir for lite sovemedisin eller smertestillende, men vanlig dose av muskelrelakserende midler. Derfra stammer skrekkhistoriene om pasienter som våkner, men er helt lammet i kroppen og ute av stand til å gi tegn eller si fra.

Dette kalles «awareness». Det er en fryktet tilstand for anestesileger og pasienter. Men heldigvis er det ekstremt sjeldent.

– Når noen husker detaljer fra de er i ferd med å sovne eller våkne opp, er operasjonen ferdig. Det oppleves drømmelignende og er helt ufarlig.

Skepsis og fremskritt

Utviklingen av anestesien ved at det på den ene siden var en gjeng utradisjonelle typer som bare satte i gang, uten tanke på sikkerhet, forteller Antonsen.

– De var inspirert av å oppnå ære og berømmelse – og penger.

– På den andre siden sto etterrettelige vitenskapsmenn som mente man måtte utvikle bedøvelse gradvis.

– Slike eksperimenter kan kanskje kalles forskning, ved at man prøvde noe nytt. Men regler om etterrettelighet og etiske regler om ikke å sette helse og menneskeliv på spill kom mye senere.

Fremveksten av pasientsikkerhet

– Et av de grunnleggende problemene i starten gikk på manglende systemer for å registrere bivirkninger. Mange pasienter døde. Legene tenkte det skyldtes at de bare ikke «tålte» narkosen, forteller Antonsen.

Legene fant etter hvert teknikker for å overvåke pust, puls og blodtrykk.

Etter 2. verdenskrig begynte blant andre Robert MacIntosh og Henry Beecher å registrere komplikasjoner. Da fant pasientsikkerhet den plassen den har i dag, forteller Antonsen.

– De var blant dem som løftet anestesifaget fra å være et myteomspunnet, farlig håndverk til å bli en moderne, trygg medisinsk spesialitet, forteller Antonsen.

Man la mer vekt på å overvåke pasientene, utdanne leger og spre kunnskap.

Mer lokalbedøvelse

De siste årene har det kommet nye medikamenter som forsvinner fort ut av kroppen igjen.

– Persontilpasset dosering er det nye nå. Og kunstig intelligens kan analysere mulige komplikasjoner i sanntid, forteller han.

Det gir en tryggere og sikrere anestesi.

De siste årene har det blitt mer vanlig å operere uten å legge pasienten i narkose. Man bruker mer lokalbedøvelse.

Regional anestesi er typisk epidural som kan brukes under fødsel. Eller man kan bedøve bare en arm og eller et bein og operere det.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

 Referanse: 

Lars Prag Antonsen: «Narkosens historie. Alt anestesilegen burde fortalt deg før du sovnet». Bok, Spartacus Forlag, høsten 2023.  

Bilde øverst: 

William Mortons første demonstrasjon av eterbedøvelse skjedde under trekking av en tann på Massachusetts General Hospital i Boston 30. september 1846. (Foto: akg-images/NTB, kolorert i ettertid)

LES OGSÅ

Musikk gjorde pasientene mindre redde

Smerter hos kvinner og menn behandles ulikt