- Tidligere var det ofte et problem at de ikke fikk tak i fastlegen på telefon, noen sa de følte seg som “masedamer”. Nå kan de skrive en e-melding og oppgaven er gjort, sier Line Melby, sosiolog ved Universitetet i Oslo og Sintef. 

Hun har deltatt i et forskningsprosjekt som har sett på betydningen e-meldingene har for informasjonsstrømmen mellom hjemmesykepleien, fastleger og sykehus. 

E-meldingene sendes kryptert via Norsk helsenett mellom forskjellige aktører i helsetjenesten, for eksempel fra en sykepleier til en fastlege. De omtales gjerne som PLO-meldinger, en forkortelse for pleie -og omsorg. 

Ikke god nok kommunikasjon

For den yngre generasjonen er telefaxen en museumsgjenstand. Men rundt omkring på landets sykehus, legekontor og hjemmetjenester står det fortsatt telefaxer som spyr ut papir til ansattes og Helsedirektoratets store fortvilelse.

I 2008 kom direktoratet med Nasjonalt meldingsløft der målsetningen var at e-meldinger skal erstatte papirbasert informasjonsflyt. Dette skulle føre til bedre og mer effektiv kommunikasjon.

- Helsearbeidere har lenge vært frustrerte fordi helsevesenet er så fragmentert og spesialisert. Kommunikasjonen innad i helsevesenet har ikke vært god nok, sier Ragnhild Hellesø, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitet i Oslo. Hun har ledet forskningen på e-meldinger i hjemmesykepleien. 

Samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 har gitt mer midler og ansvar til helsetilbudet i kommunene. Samtidig har det vært forsket relativt lite på hjemmesykepleien.

- Hjemmesykepleien har fått mer ansvar og tyngre oppgaver de siste ti årene, og de mottar stadig sykere pasienter. Men da vi startet med dette i 2010, var det forsket lite på hjemmetjenestens informasjonsbehov. Hvordan kan vi utvikle gode tjenester når vi ikke vet noe om forholdene fra før av, spør Hellesø. 

Alt fra medisiner til timebestilling

Per september 2014 har 386 kommuner tatt i bruk eller lagt til rette for elektroniske meldinger. Dette dekker 95 prosent av befolkningen.

En fastlege som ble intervjuet i undersøkelsen, forklarte bruken av meldingene slik:

«Ofte kan det være medisinbestillinger. Det kan være meldinger om helseproblemer, det kan være spørsmål om bivirkninger av medisiner, eller forverring av sykdomstilstander, nye sykdomstilstander. Også sånne enkle forespørsler om å få komme til time».

Enklere og mer kommunikasjon

Tre kommuner var med i studien, og et stort utvalg helsepersonell og administrativt ansatte ble intervjuet. Forskerne har vært spesielt opptatt av hvilken betydning bruk av informasjonsteknologi har hatt for kvaliteten og nøyaktigheten på informasjonen som utveksles.

Ifølge forskerne har innføringen av e-meldinger gjort kommunikasjonen enklere, den har økt og bidratt til automatisk dokumentasjon. 

- E-meldingene fyller et udekket behov for kommunikasjon. Tidligere var kommunikasjonen mer muntlig, enten gjennom telefon eller ansikt til ansikt. Informasjonen ble mer unøyaktig, sier Line Melby.

E-meldingene erstatter likevel ikke tidligere kommunikasjonsmåter. Telefon er for eksempel nødvendig i hastetilfeller.

- Det er ekstra spennende at prosjektet har vært ute i kommunene akkurat idet den nye praksisen blir etablert, og ikke i etterkant, sier Maren Sogstad, leder ved Senter for omsorgsforskning, Østlandet.

Hun synes det har kommet fram nyttig kunnskap om kommunikasjon i helsesektoren. Funnene er interessante for kommuner som enda ikke har implementert systemet. 

- Det er viktig å få bedre innsikt både i hva som var utfordringene tidligere, og hva som fortsatt er det, og se hvordan teknologiske løsninger gir nye og bedre praksiser, sier Sogstad.

Reduserer feil i behandlingen

I tillegg til intervjuene har Melby og Hellesø vært med hjemmesykepleien ut på 97 hjemmebesøk. Hjemmesykepleierne fortalte at de følte de ble tatt mer på alvor, og at e-meldingene bidrar til bedre tilgjengelighet og kvalitet i kommunikasjonen.

De skriftlige meldingene gir også rom for refleksjon og betenkningstid. Både leger og sykepleiere mente det reduserte feil i behandlingen og omsorgen.

- E-meldingene blir en del av pasientjournalen. Dette skaper en kunnskapsbygging om pasienten, som øker pasientsikkerheten, sier Ragnhild Hellesø.

Startproblemer

Men det blir ikke bare dansing på roser selv om e-meldingene er innført.  

En sykepleier ved et sykehus hadde dette å si om e-meldingene:

«Så ser jeg jo de tekniske delene som jeg synes man kan forbedre. Det tar for eksempel for lang tid å få opp PLO-meny, og det tar for mange klikk å komme gjennom, liksom.» 

Noen syntes det var forvirrende både å forholde seg til telefon, papir og e-meldinger. Andre har sagt at de savner den personlige kontakten.

Ifølge Melby er det fortsatt en stund igjen før samhandlingen mellom sykehus og hjemmesykepleien blir god nok, her var det en del frustrasjon.

Organisasjonskultur og rutiner påvirker erfaringene med e-meldinger.

- Forskjellene vi fant, var mest knyttet til arbeidsplass. Ansatte på samme hjemmetjeneste mente mye av det samme, og motivasjonen fra ledelsen er svært viktig, sier Line Melby.

Et stort spørsmål som fortsatt er ubesvart, er hvilken erfaring pasientene har med e-meldingene. Det håper Hellesø og Melby å få forske videre på.

- Bruken av elektroniske meldinger er et godt eksempel på hvordan tilsynelatende små endringer får store betydninger for fag, organisering og samarbeid, avslutter Hellesø.

Referanse: 

Ragnhild Hellesø, mfl: Bridging the information gap in patient transition. Universitetet i Oslo, 2014. Om prosjektet

Line Melby og Ragnhild Hellesø: Introducing electronic messaging in Norwegian healthcare: Unintended consequences for interprofessional collaboration. International Journal of Medical Informatics 2014. Sammendrag.