Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Fysioterapeut Anna Osen Byberg (med hololensbriller) samarbeider her med ortoped Ivar Hanssen på Helgelandssykehuset. Ortopeden kan se pasienten og samtidig gi instruksjoner til fysioterapeuten i sann tid.
(Foto: Snorre Nicolaisen)
Her behandles pasienten på sykehuset, men er samtidig milevis unna
Forskere gjør det nå mulig ved hjelp av lokale helserom og bruk av VR-briller. Forsøkene er så langt lovende.
Forskning viser at en del av dem som bor langt unna spesialisthelsetjenester, kan finne på å droppe å benytte seg av helsetilbud på grunn av lang reisevei.
Sammen med et forskerteam skal kommunale helsetjenester og sykehus på Helgeland nå utforske hvordan de kan samarbeide for å unngå dette.
– Målet er å flytte helsetjenester nærmere der folk bor. Det skal vi gjøre ved å teste ut et helt nytt element i helsetjenesten som vi kaller helserom, forteller forskerne Kari Sand og Merete Rørvik ved Sintef.
En av grunnsteinene i løsningen kalles hololens. Hololens er en teknologi hvor man ved hjelp av en brille med en blanding av augmented reality (AR) og mixed reality (MR) på en måte kan se med øynene til den som har på brillen.
Et slags lokalt sykehus med hololens
Et helserom kan være et konkret rom i et lokalsamfunn. For eksempel på legekontoret, sykehjemmet eller i en annen kommunal bygning.
– Det skal inneholde medisinsk utstyr og teknologi som gir pasienter, pårørende, kommunalt helsepersonell og spesialisthelsetjenesten nye måter å samhandle på. Det skal også gi fleksible løsninger for tilgang til kompetanse og utstyr, sier Sand.
Forskerne er i ferd med å teste hvordan dette kan fungere med i Rødøy kommune i Nordland. Her skal helsepersonell blant annet prøve ut konsultasjoner med hololens.
Rørvik forteller at de for eksempel skal se om en ortoped på Helgelandssykehuset kan undersøke en pasient med bruddskader på Rødøy ved bistand fra en lokal fysioterapeut eller fastlege.
Mindre unødvendige reiser
Behovet for å utvikle helsetjenesten kommer av den norske geografien med mange grisgrendte strøk. Øysamfunnet på Helgeland er et godt eksempel på dette.
– Tilbudet vil gjelde for folk i alle aldre. Spesielt kjærkomment vil det være for eldre og kronisk syke som vil slippe å bruke en hel reisedag for å gjøre mindre undersøkelser eller oppfølging, sier Sand.
Rørvik forteller at den viktigste funksjonen til et helserom vil være å unngå at pasientene bruker masse tid på reiser. Det kan være såkalte timinutters-konsultasjoner de like godt kan få lokalt.
– Men om du skal gjennomføre en stor operasjon, skal du fremdeles på sykehus, legger hun til.
Mye tyder også på at et helserom vil føre til at færre pasienter legges inn på sykehuset «for sikkerhets skyld».
Helserom med mange tjenester
Det er viktig å organisere helsetjenester på en ny måte som sørger for at pasienter får et likeverdig helsetilbud. Det skal være uavhengig av om de bor i et øysamfunn, i havgapet eller et steinkast fra et kommunesenter eller et universitetssykehus, sier Sand.
Deltakerne i forskningsprosjektet har kommet med mange ideer til tjenester de ønsker å teste ut i et helserom.
– Det gjelder alt fra psykiatri og kjemoterapi til nevrologiske undersøkelser, hudproblemer og bruddskader. For vi ser for oss at det skal være utstyr som blant annet kan skanne, ta røntgenbilder og gjennomføre blodoverføringer, forteller Sand.
Skal lage en ny tjeneste
Gjennom prosjektperioden skal modellen testet ut på ulike pasientgrupper og pasientforløp.
– Basert på innsikten skal vi komme fram til en ny tjenestemodell som inneholder et system for blant annet rolleansvar og finansiering, sier Rørvik.
Hun påpeker samtidig at det ikke er økonomiske hensyn som er motivasjonen for prosjektet.
– Men helserom skal heller ikke gjøre helsetjenestene dyrere, forsikrer hun.
Om prosjektet
I tillegg til Rødøy kommune og Helgelandssykehuset deltar kommunene Brønnøy og Dønna.
Teknologipartner er gassellebedriften Checkware i Trondheim. De leverer digitalt verktøy for pasientrapportering.
Forskningsprosjektet heter Helserom Helgeland og har en varighet på fire år og avsluttes i 2025.
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
