Store deler av den vestlige verden var totalt uforberedt på spredningen av covid-19.

Utviklingsland i sør hadde etablerte systemer for smittesporing som kunne tilpasses den nye situasjonen i løpet av få dager. Disse såkalte helseinformasjonssystemene er utviklet i et norsk forskningsprosjekt ledet av HISP-senteret ved Universitet i Oslo.

Nå vil det amerikanske smittevernbyrået Centers for Disease Control and Prevention (CDC) bygge videre på dette systemet.

Vil stanse pandemier

Byrået har inngått en femårig samarbeidsavtale med HISP og investerer cirka 26 millioner norske kroner i arbeidet.

Målet er at systemet skal bidra til rutinemessig overvåkning av smittsomme sykdommer slik at tilløp til nye pandemier kan stoppes på et tidlig tidspunkt.

– Vi skal ikke bare respondere på pandemi, men hindre nye pandemier, sier Kristin Braa, leder av HISP-senteret.

Systemet er utviklet over mange år

Systemet, som nå skal videreutvikles, var i utgangspunktet utviklet på 1990-tallet. Systemet ble laget for å gjøre helsedata på tvers av rase og helseforetak tilgjengelig for lokale beslutningstakere i distriktene i et post-apartheid Sør-Afrika.

Denne måten å dele informasjon på vist seg å være nyttig i mange ulike sammenhenger.

Systemet har fått navnet DHIS2. Først og fremst er dette et system for innsamling, validering, analyse og presentasjon av helsedata.

Programvaren har åpen kildekode og finnes gratis på nett, slik at hvem som helst kan laste det ned.

Noen tiår senere

Snart 30 år senere brukes det til alt fra overvåkning av smittsomme sykdommer, til skoledata eller oversikt over sanitære forhold og jordbruk.

Forskerne har gjort bevisste valg for at systemet skal være både tilpasningsdyktig og robust. Derfor er det svært godt egnet for å bygge videre på til eventuelle nye pandemier.

Siden 1990-tallet har systemet holdt seg relevant fordi det stadig videreutvikles og tilpasses nye behov gjennom lokale innovasjoner.

Det som startet i Sør-Afrika, har i dag blitt til HISP-senteret ved Universitetet i Oslo. 70 land deltar i nettverket som drives fra senteret.

Nyvinninger kommer alle til gode

Hvert av landene som tar i bruk programvaren DHIS2, blir en forlenget del av HISP-senteret og fellesskapet de har etablert. De får opplæring og kompetanse som en del av deltakelsen.

Kristin Braa understreker at samarbeidet handler om å bruke lokal kompetanse innen utvikling og drift av systemet. I dette nettverket skal alle nye ideer og apper deles åpent.

HISP er åpen programvare som styrker helsetjenester

• Health Information Systems Program (HISP) er nå også et senter ved UiO som bidrar til å styrke helsesystemer i mange land.
• Den åpne programvaren fra senteret, kalt DHIS2, støtter såkalte helseinformasjonssystemer. Disse systemene forbedrer både forvaltning og levering av helsetjenester i et land.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER