Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Hvor går grensen mellom å ha autisme og å ikke ha det? En forsker har svar.
Hvor går grensen mellom å ha autisme og å ikke ha det? En forsker har svar.

Det er umulig å skille mellom autisme og dårlig sosial forståelse

– Det finnes ingen absolutt grense for hvem som har autisme . Derfor gir det først mening å sette en diagnose hvis man har problemer i hverdagen, sier forsker og psykiater.

Stadig flere får en diagnose på autismespekteret. 

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som er kjennetegnet av problemer med sosialt samspill og kommunikasjon. I tillegg er et kjennetegn gjentakende atferd og begrensede interesseområder.

Podcast: Livet på spekteret

Hvor går grensen mellom å ha autisme og å ikke ha det? Forsker og psykiater Maj-Britt Posserud forklarer hvordan man setter diagnosen og hvordan verden ser ut for noen som er på spekteret. Podcasten UiB Popviten ledes av Torill Sommerfelt Ervik. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Sosial gråsone

Autisme regnes som en medfødt tilstand, men det er ikke mulig å sette diagnosen ved hjelp av for eksempel blodprøver eller andre medisinske tester.

– I likhet med for eksempel høyde ser det ut til at sosiale evner er normalfordelt i befolkningen. De fleste fungerer helt greit sosialt. Noen er veldig gode til å forstå andre og å knytte kontakter og noen er veldig dårlige.

Det sier forsker og psykiater ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, Maj-Britt Posserud.

Blant dem som er dårlige sosialt, finnes det en gråsone mellom de som trenger en autismediagnose og de som klarer seg uten. 

– Derfor er det umulig å fastslå akkurat hvor grensen går mellom dårlige sosiale evner og autisme. Men vi tror at flere får diagnosen i dag fordi samfunnet stiller høyere krav til oss sosialt enn tidligere, sier Posserud.

Særinteresser som ikke er sære

I tillegg til å ha problemer med sosialt samspill, utvikler mange mennesker med autisme en altoppslukende interesse for et tema eller en aktivitet.

– Før snakket man om særinteresser, men det begrepet er dårlig. Interessene trenger ikke å være sære. Det er intensiteten som er spesiell, ikke interessen i seg selv. Barn med autisme synes ofte det er vanskelig å leke med noe annet enn deres hovedinteresse. Og fordi leken skal skje på en spesiell måte, kan den virke unaturlig for andre barn, forklarer Posserud.

Jenter med autisme velger ofte interesser som fremstår som «vanligere» enn dem guttene velger.

– De velger gjerne sosiale tema som sitt område. Det kan være hester for små jenter eller en interesse for psykologi og relasjoner for voksne kvinner. Det oppleves ikke som sært for andre. Men igjen er det  intensiteten som er det viktige. Typen interesser kan være noe av grunnen til at autisme er underdiagnostisert hos kvinner, forteller Posserud.

Går glipp av sosial læring

Autismespekteret rommer alt fra dem som ikke klarer å bo alene og klare seg selv, til velfungerende individer som har god utdannelse, jobb, familie og venner.

– Vi vet at autisme kan være knyttet til det å ha gode evner. For å bli god i noe må man jobbe mye med det. Evnen til å fordype seg kan være en superkraft for mange med autisme, sier Posserud.

Men selv om mennesker med autisme kan bli svært kunnskapsrike på sine områder, sliter mange med at de går glipp av viktig sosial læring i oppveksten. Selv om de er faglig sterke kan de ha problemer med alt fra å ta vare på seg selv når de er triste eller slitne til hverdagslige ting som husarbeid og hvordan man handler på butikken.

– Når vi setter en diagnose, kan vi sørge for at barn får en tilpasset autismepedagogikk. Slik kan de få med seg alt dette, eller vi kan tilby opplæring til voksne som har gått glipp av slike ferdigheter i oppveksten, sier Posserud.

Slitne av sosial kamuflering

Posserud er opptatt av at det først er nødvendig med en diagnose når man har problemer i hverdagen på grunn av autismen.

– Slike problemer kan dukke oppe i ulike livsfaser. Det kan være når det stilles høyere krav ved overgang fra barnehage til skole eller når man flytter hjemmefra og skal klare seg selv. Vi ser også at noen først får problemer i voksen alder når de blir utbrent fordi de har jobbet så hardt med å maskere autismen, sier hun.

Flere som er på autismespekteret, blir nemlig svært dyktige i såkalt maskering eller sosial kamuflering.

– De lærer seg kodene, men må jobbe veldig hardt for å oppføre seg som forventet. Det blir som at vi andre skulle ha vært på jobbintervju hele dagen, hver eneste dag. Det er veldig slitsomt, sier Posserud.

Noen mennesker med å autisme klarer å tilpasse seg slik at symptomene deres ikke blir et hinder i hverdagen i det hele tatt. Da mener Posserud at en diagnose er unødvendig.

– Jeg møter pasienter som sikkert kunne fått en autismediagnose, men som ikke har noen problemer. Da sier jeg gjerne at de kan tenke litt på det og lese seg opp på diagnosen. For en del vil det være nok å forstå bedre hvorfor man er som man er, sier hun.

Hør hele episoden her:

Powered by Labrador CMS