En notis fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.
Norge tillater jakt på vågehval og har motsatt seg internasjonalt forbud mot handel med arten. (Ingeborg Hauglid / NTB / SCANPIX)
Vågehval-bestanden er stabil
Observasjoner av vågehval tyder på at bestanden har vært relativt stabil de siste 20 årene. Det ser ikke ut til at norsk eksport av vågehval har vært ødeleggende, konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en ny risikovurdering. Men mangelfullt datagrunnlag gjør at konklusjonen er usikker.
Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Det er mange årsaker til at det er komplisert å forutse hvordan vågehvalbestanden vil utvikle seg. Vågehval lever lenge, de får få unger og er vanskelige å observere.
-I tillegg mangler vi grunnleggende kunnskap om vågehvalens flyttemønster, hvor den oppholder seg vinterstid, hva som truer den og hva den dør av. Vi vet for lite om endringer i forekomst og utbredelse, og om arveanlegg. Det er også usikkert hvordan miljøendringer i Arktis vil påvirke bestanden, sier Eli K. Rueness. Hun er faglig leder av arbeidet med analysen.
I 1982 innførte Den internasjonale hvalfangstkommisjonen et såkalt moratorium, det vil si en pause, for hvalfangst. Etter dette fikk også vågehvalen sterkest mulig beskyttelse under Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter (CITES). Det betyr at all kommersiell handel med produkter av vågehval er forbudt.
Norge har reservert seg mot både hvalfangstkommisjonens moratorium og mot CITES-listingen av vågehval, og utsteder hvert år en kvote for hvalfangst.
Les mer og last ned rapporten på VKM sine nettsider.