Første film av kolossblekksprut:
– Utrolig spennende
– De blir litt mytiske disse store blekksprutene som observeres så sjelden, sier forsker.
Publisert
Nylig ble det kjent at forskere har filmet en kolossblekksprut i havet for første gang. Blekkspruten ble filmet 600 meter under vann på en ekspedisjon den 9. mars.
Kolossblekksprut er verdens største blekksprut, sammen med kjempeblekkspruten.
Blekkspruten som ble filmet var imidlertid ikke så stor enda. Det var en ung, gjennomsiktig og glassaktig koloss på bare 30 centimeter.
Norske forskere på feltet synes likevel funnet er interessant.
– Dette er utrolig spennende, skriver marinbiolog Torkild Bakken på e-post til forskning.no.
– Det er et veldig artig funn og en av få observasjoner som bidrar til mer kunnskap om kolossblekksprut. Og ikke desto mindre gøy er det når det er 100-årsjubileum for beskrivelsen av arten.
Arten ble nemlig først beskrevet i 1925.
Observasjonen vil bidra til å bygge opp kunnskapsgrunnlaget om arten, sier Bakken, som er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Dratt opp av havet i 2003 og 2007
Opptaket av kolossblekkspruten ble gjort på en ekspedisjon til havområdene rundt Sør-Sandwichøyene sør i Atlanterhavet.
Forskere om bord i et skip fra Schmidt Ocean Institute lette etter nye arter dypt i havet med en ROV, en fjernstyrt undervannsfarkost.
Voksne kolosser kan bli sju meter lange og veie 500 kilo. De lever i havene rundt Antarktis og ses sjelden. En gang iblant blir en kolossblekksprut dratt opp til overflaten av fiskere.
Det skjedde i 2003, da en umoden hunn ble dratt opp med en fiskebåt fra New Zealand. Den var 5,4 meter lang og veide 300 kilo.
En annen blekksprut ble fanget i 2007. Den veide rundt 470 kilo og ble tint og dissekert i 2008.
– Mystiske
– De blir litt mytiske disse store blekksprutene som observeres så sjelden. En må bruke veldig lang tid på å lappe sammen kunnskap, litt her og litt der, sier Bakken.
– Da kommer verdien av de naturhistoriske mussene sine vitenskapelige samlinger til sin rett.
Det som samles inn, kan tas vare på og tas frem igjen ved neste funn. Filmopptak kommer også til nytte.
– En stor verdi med observasjon med ROV er bidrag av annen kunnskap enn det som dokumenteres fra døde individer. Trekk ved biologien og økologien ved observasjon av svømmende individer blir med som en del av kunnskapsgrunnlaget, sier Bakken.
Kolossblekksprut er så langt kun kjent fra den sørlige halvkule. Det er nok noe av det som gjør at kunnskapen om arten er mager, sier Bakken.
– Der er det rett og slett mindre aktivitet, færre vitenskapelige tokt og fiskeri som kan gjøre oppdagelser.
Vanskelig å fange på video
Det er spennende å se dyr som man ellers kjenner kun fra fragmenter eller som ødelagte når de har kommet opp i fiskebåter, sier også Rupert Wienerroither.
Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber blant annet med artsbestemmelse av blekksprut.
– Spesielt arter som lever dypt, tåler veldig lite. Det gjelder også fisk. Hud, finner, armer og så videre er ofte skadet og man kan bare ane hvordan de så ut levende.
Blekksprut, eller det som kalles squid, på engelsk, som kalmarer og akkarer, er raske svømmere med gode manøvreringsevner, sier Wienerroither.
– De klarer altså uten problemer å styre unna for eksempel en videorigg med lys. Det gjør det vanskelig å fange dem på video, og da blir det veldig gøy når man lykkes.
Ikke det samme som kjempeblekksprut
Wienerroither presiserer at kolossblekksprut (Mesonychoteuthis hamiltoni) ikke er det samme som kjempeblekksprut (Architeuthis dux).
– Kjempeblekksprut har blitt funnet i norske farvann mens kolossblekksprut forekommer kun i Sørishavet.
– Begge blir de omtrent like store når det gjelder kappelengde, men kjempeblekkspruten har lengre armer. Det vil si at totallengden for kjempeblekkspruten er større.
Kolossblekkspruten har kortere armer, men tyngre kropp.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
