Oslo har en rekke mål for Fjordbyen, som å ta vare på og styrke naturmangfoldet i fjorden, flere badeplasser og helårs sjøbad, nedskalert cruisetrafikk og nye friområder.

Alt dette krever kunnskap om hva som befinner seg under havoverflaten.

Forskere ved NIVA og NMBU har dukket ned i de urbane sjøområdene langs havnepromenaden for å se på dagens situasjon - og på mulighetene for å utvikle livskraftige omgivelser for alt som lever under vann og for folk på land.

Urban sjø er tapt natur

Oslos fjærelandskap har blitt omformet, fylt ut og forurenset gjennom mange år.

Strandlinjen er fundamentalt endret og havnefunksjonene har bokstavelig talt tatt over for det marine naturmangfoldet flere steder. Det urbane sjøområdet har vært ansett som «tapt natur» – både estetisk og funksjonelt.

Å gjenskape den naturlige tilstanden er sannsynligvis ikke mulig, men reparasjon og restaurering vil styrke det marine livet.

En vital, blågrønn struktur er også et viktig satsingsområde i Oslo kommunes ferske mulighetsstudie: Aktiv vannflate. Målet er å ta livet i den urbane fjæra og hovedstadens urbane sjøområder på alvor, for å skape et bedre bymiljø.

På oppdrag for Bymiljøetaten har marinbiologer og oseanografer ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og doktorgradsstipendiat i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Elin T. Sørensen, studert mulighetene for re- og nyetablering av biologisk mangfold i Fjordbyen.

Det er store kunnskapshull både globalt og nasjonalt i Norge om urbane sjøområder. Derfor er det behov for at forskere fra flere felt samarbeider.

Marinbiologene vet lite om hvilke arter som finnes eller deres biologi og samspill i urbane områder.

Utbyggerne, planleggerne og landskapsarkitekter har i lang tid oversett livet og landskapet i sjø.

Vill natur kan komme tilbake

Eksperter fra disse ulike fagområdene, under vann og på land, har samarbeidet tett om en utredning der et stikkord er rewild. Dette engelske begrepet handler om storstilt restaurering av dyreliv og natur.

Rewilding er å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. En slik innsats kan rette opp i den økologisk ubalansen som oppstår når menneskelig aktivitet ødelegger for naturlige økosystemer.

Forskere skriver at utredningen er nødvendig for å gi et helhetlig perspektiv på mulighetene og begrensningene for å bygge opp Fjordbyens biologiske mangfold.

Slik forskningsinnsats er også nødvendig for å kunne utvikle konkrete løsningene for å bedre forholdene. Utredningen er nybrottsarbeid her til lands. Den har tittelen Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder.

Ved hjelp av undervannsdronen Dory har forskerne undersøkt 21 steder langs Fjordbyens havnepromenade – fra Alnas utløp ved Grønlia til innerst i Frognerkilen.

Videoen under viser litt fra ekspedisjoner under vann med dronen Dory:

Grundig sjekk av tilstand

Indre Oslofjord har vært undersøkt gjennom flere studier i regi av både NIVA, NMBU og andre aktører.

Denne kunnskapen, sammen med de ferske erfaringene fra befaringen, ga et godt utgangspunkt for vurderingen av dagens og framtidens muligheter for det marine livet i Fjordbyen.

– Vil vil finne ut hvor det er mulig å reparere og bedre byrommet for det marine livet, og hva som i så fall må til, sier Eli Rinde, prosjektleder og seniorforsker ved NIVA.

Anbefaler helhetlig plan

Prosjektets faggruppe har stor tro på at det marinbiologiske mangfoldet i Fjordbyen kan styrkes med de rette tiltakene. Tilstand i og forslag til forbedringer av de ulike områdene er oppsummert i oversikten under.

– I dag preges utviklingen av en manglende helhetlig tilnærming. Tiltak er ikke satt i sammenheng, og det er heller ikke lagt vekt på oppfølging og videreutvikling av utførte tiltak, sier Rinde.

Enkelte grep for å bedre biomangfoldet er allerede tatt på Tjuvholmen, ved operaen og på Sørenga, men i Bymiljøetatens og Fjordbyens nye satsing anbefaler forskerne en langsiktig og helhetlig planlegging hvor også nabokommunene i Oslofjorden inkluderes.

En marin landskapsarkitektur

– Løsningene vi skisserer vil øke både mangfoldet av marine planter og dyr i fjorden, og også menneskelig opplevelseskvalitet, trivsel og livsgrunnlag, sier Elin T. Sørensen.

Samarbeid mellom landskapsarkitekter, oseanografer og marinbiologer er sjelden vare. Gjennom arbeidet har prosjektgruppen etablert en rekke nye begreper og tilnærminger som er viktige bidrag til fagfeltet som vil komme til nytte når også andre byer og havneområder skal tenke og handle blågrønt.

– Som naturen på land må den marine naturen inkluderes som en likeverdig del av vårt blågrønne miljø og infrastruktur, avslutter Sørensen.

3D-animasjonen under viser eksempel på en marin landskapsarkitektur i form av kaikant med kambrosilur-struktur, som etterligner den eldste geologiske epoken i Jordens oldtid. Denne kai-strukturen fremmer et miljø som er bra for mangfoldige arter i sjøen:

Referanse:

Eli Rinde mfl.: Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder. NIVA-rapport, 2019

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Norsk institutt for vannforskning?

DNA-analyse oppklarer alge-mysterium på Svalbard