Det var en oppsiktsvekkende nyhet da forskere fant en 10.000 år gammel og muligens menneskeskapt mur på bunnen av Østersjøen.
For noen Facebook-brukere var det mest overraskende ikke muren i seg selv, men det faktum at den i dag står på 21 meters dybde.
Dette har ført til kommentarer som:
Dette beviser at vi ikke har noen kontroll over naturen, og alt det tullet med global oppvarming er bare oppspinn.
Facebook-bruker
Og:
Snakker dere om klimaendringer, så send dem til våre politikere. Det var jo ingen menneskelig utslipp den gangen. Eller er det noe vi ikke vet?
Facebook-bruker
Forskning.nos danske søsteravis Videnskab.dk har tatt brukernes undring videre til David Lundbek Egholm. Han er professor i geovitenskap ved Aarhus Universitet.
Hans svar er ja, steinalderfolkene merket effekten av global oppvarming. Men nei, menneskeskapte klimaendringer er selvsagt ikke bare tull. Tusenvis av forskningsstudier bekrefter den menneskeskapte globale oppvarmingen vi opplever for øyeblikket.
– På den tiden steg vannstanden på grunn av naturlig, global oppvarming etter istiden. Det er en del av klimaets rytme. Men vi mennesker er nå i ferd med å endre på den rytmen.
Hvorfor oppsto Østersjøen?
La oss starte med et åpenbart spørsmål: Hvorfor befinner en mur, som sto tørt og godt på land for 10.000 år siden, seg nå under 21 meter vann i Østersjøen?
Svaret er is. Masse is.
– For vel 20.000 år siden var vi på vei ut av en istid, forklarer David Lundbek Egholm.
– Det lå et kjempestort isdekke over Skandinavia og et enda større over Nord-Amerika. Det bandt selvfølgelig enorme mengder vann.
Faktisk var den globale vannstanden 120 meter lavere enn den er i dag, da den siste istiden var på sitt høyeste, fordi vannet befant seg i isdekk på land.
Dette betydde at det vi i dag kjenner som Østersjøen og Nordsjøen, slett ikke fantes. Det var én stor landmasse.
– Du kunne gå fra Danmark til England. Der Nordsjøen er nå, fantes det blant annet landskapet som kalles Doggerland, forteller David Lundbek Egholm.
Men som kjent tok istiden en slutt. Det ble gradvis varmere, isen smeltet, og vannstanden steg med vel 1 meter hvert 100. år, til det nådde grensen for omtrent 5.000 år siden.
Det var altså smeltevann fra istiden som fylte Østersjøen, og som endte med å drukne den nevnte muren.
Har det ikke alltid vært global oppvarming?
Steinaldermuren ble altså offer for global oppvarming og stigende vannstander. Nøyaktig det som opptar så mye av vår bevissthet i dag, 10.000 år senere.
Dette fører oss til neste spørsmål:
Beviser dette ikke bare at det alltid har vært global oppvarming?
Jo, det gjør faktisk det.
Men...
– Jorden har befunnet seg i en naturlig rytme de siste par millioner år: istid, mellomistid, istid, mellomistid, sier David Lundbek Egholm og utdyper at vi i dag befinner oss i den varmeste delen av en mellomistid.
– Så hvis vi fulgte Jordens rytme, skulle det faktisk gradvis begynne å bli kaldere nå. Men vi kan se at det motsatte skjer.
Så faktisk burde vi kunne forvente at vannstanden – veldig sakte – vil begynne å falle, og at været vil bli kaldere fremover. Men alt tyder på at det går motsatt vei.
Vi har altså «hacket» Jordens faste oppvarming-nedkjølings-rytme og snudd den på hodet. Vi burde være på vei mot global nedkjøling, men vi er på vei mot global oppvarming.
– Istider har kommet med 40.000 til 100.000 års mellomrom de siste par millioner år, der rytmen har vært relativt stabil. Men nå er vi på vei mot at Jorden blir varmere enn den har vært på 10 millioner år.
Hvorfor oppstår istider?
Men hvordan vet vi at det er menneskets skyld at Jordens temperatur-rytme er ute av takt?
For å forstå det trenger vi en forklaring på hva som skaper rytmen.
– Istidene kommer og går fordi Jorden har bitte små variasjoner i sin rotasjonsakses helning og i sin bane rundt Solen, forklarer David Lundbek Egholm.
– Jordens akse heller alltid rundt 23 grader når den dreier rundt seg selv. Når den nordlige halvkule heller mot Solen, har vi sommer her, og de har vinter på den sørlige halvkule. Når den sørlige halvkule heller mot Solen, er det omvendt.
Men Jordens helningsgrad varierer med et par grader, så spesielt sommertemperaturene på den nordlige halvkule varierer over tusenvis av år. Når somrene er forholdsvis kalde i mange tusen år, medfører det at vinterens is sprer seg mer og mer, så en istid kan begynne.
Og da starter dominoeffekten:
– Da kommer det vi kaller feedback-mekanismer, som forsterker temperaturendringene, forklarer professoren.
– Den kraftigste er albedo-effekten. Når isen sprer seg, speiler den hvite overflaten mye mer av Solens stråling direkte ut i rommet igjen. Da har Jorden enda vanskeligere for å bli oppvarmet, og isen sprer seg raskere.
Og da kommer den hete poteten inn i bildet: CO2.
– Vi vet at kaldere havvann og nytt land, som dukker opp fordi vannstanden faller, suger til seg CO2. Når vannet er kaldere, og det er mer is, er det mindre CO2 i atmosfæren til å holde på varmen, og da blir det enda kaldere. Den motsatte feedback-effekten skjer når istiden forsvinner.
Så hva sier steinaldermuren egentlig om global oppvarming?
For å oppsummere:
Vannstanden var langsomt stigende da steinalderfolkene sør for Lolland sannsynligvis bygde muren for 10.000 år siden.
De visste riktig nok ikke noe om det fordi vannet sted med omtrent 1 meter per 100 år. Da muren deres sto under vann, var de for lengst døde og borte.
De siste 5.000 årene har vi befunnet oss i den delen av mellomistiden hvor vannstanden og temperaturen har vært ganske stabil og på sitt høyeste etter normale standarder.
Ifølge Jordens vanlige rytme ville det herfra gradvis (fortsatt veldig sakte i menneskeperspektiv) begynne å bli kaldere, vannstanden ville falle, og havet ville suge til seg mer CO2.
Men fordi vi mennesker har «jukset» med en av feedback-effektene – utslippet av drivhusgasser – går det motsatt vei i forhold til hva Jorden er vant til.
Det blir enda varmere, og vannet stiger enda mer i en periode hvor det skulle bli kaldere og mer isfylt.
– Det er altså ingen motsetning mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Tvert imot viser fortidens naturlige klimaendringer oss hva som skjer når atmosfærens innhold av drivhusgasser øker. Det blir varmere og vannstanden stiger,sier David Lundbek Egholm.
© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
Rettelse 27/2-24 kl 11.55: I en tidligere versjon av artikkelen sto det at den siste istiden sluttet for omtrent 20.000 år siden. Det er ikke riktig. Istiden sluttet for rundt 10.000 år siden.
