Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Prøver av kiselsvamper som denne rosa, Callyspongia vaginalis, avslører kanskje dystre nyheter om klimaendringer.

(Foto: John A. Anderson/Shutterstock/NTB)

Har den globale oppvarmingen allerede passert 1,5 grader?

Det tyder prøver fra sjøsvamper i Karibia på, sier forskere i en ny studie. Men vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner på grunnlag av én ny studie, ifølge en annen forsker.

Mette Mølgaard Journalist

Publisert 11.02.2024 - 04:30

Se for deg å kunne reise tilbake i tid og dykke dypt ned i havet for å avsløre hemmeligheter om hvordan jordens klima har endret seg gjennom århundrene.

Det går faktisk an.

I en ny studie som ser på tidligere havtemperaturer, har forskere funnet ut at de globale gjennomsnittlige overflatetemperaturene allerede kan ha økt med over 1,5 grader. De mener temperaturøkningen kan overstige 2 grader ved slutten av tiåret.

Svamper viser temperaturer

Forskerne har tatt for seg 300 år med havtemperaturer bevart i kiselsvamp-skjeletter som er samlet inn fra opptil 90 meters dyp i Karibia.

Mest lest

Ifølge Jørgen Bendtsen, seniorforsker ved Globe Institute ved Københavns Universitet, er det en veldig interessant studie.

– Forskerne ser at ifølge deres studie var temperaturene 0,5 grader lavere i den førindustrielle perioden enn det vi regner med i dag. Det er interessant for å forstå hva fortidens temperaturer var og med tanke på hva vi faktisk vet om de virkelige temperaturene i havet, sier Bendtsen til Videnskab.dk.

Han og en rekke andre forskere mener imidlertid ikke at den nye studien kan tolkes som at 1,5 graders-grensen i Parisavtalen er passert. Mer om det senere.

– Oppfordring til øyeblikkelig handling

Ifølge Wenfeng Deng, professor ved Guangzhou Institute of Geochemistry på Chinese Academy of Sciences, er studien «en overbevisende oppfordring til øyeblikkelig handling for å håndtere den globale klimakrisen».

Det skriver han i en kommentarartikkel som er publisert i forbindelse med den nye studien, som han ikke har vært med på.

Han forklarer at studien viser at havoppvarmingen i industritiden begynte i 1860-årene, som er omtrent 40 år tidligere enn anslagene fra FNs klimapanel (IPCC).

Det er derfor han mener at resultatene er urovekkende:

– I 2020 var den globale overflatetemperaturen rundt 1,7 grader over førindustrielt nivå, et tall som overgår IPCCs anslag på rundt 1,2 grader, skriver han.

– Det tyder på at jordens klimasystem er på en framskyndet utviklingsbane og kan overskride terskelen for en global oppvarming på to grader på slutten av 2020-tallet, to tiår tidligere enn ventet med de nåværende CO2-utslippene.

Om kiselsvamper

Kiselsvamper (Demospongiae) er en klasse marine svamper.

Svampene samler opp strontium og kalsium i skjelettet. Forholdet mellom de to fungerer som et historisk termometer, med lavere verdier i varmere perioder og høyere verdier i kjøligere perioder.

Svampene har ikke vanlig skjelett, men kiselnåler sammenkittet til et nettverk eller nettaktig sponginskjelett.

Svampprøvene ble samlet inn fra dybder på 30-90 meter i Karibia, et område som gir en stabil registrering av øvre havoverflatetemperaturer.

Kilde: Videnskab.dk/snl.no

Kiselsvamper omfatter mange forskjellige sjøsvamper, inkludert Agelas clathrodes – den oransje svampen som sees her. — Kiselsvamper omfatter mange forskjellige sjøsvamper, inkludert Agelas clathrodes – den oransje svampen som ses her.

Én av mange studier

Men så bekymret er ikke Jørgen Bendtsen.

For dette er bare én av mange studier der forskere prøver å rekonstruere tidligere temperaturer.

– Det er mange kilder til fortidens temperaturer, og mange av dem er også knyttet til for eksempel organismer i havet, sier Bendtsen.

– Det er selvsagt interessant med tanke på Nord-Atlanteren, men derfra til å si at alle tidligere beregninger er for lave, det er en lang vei, legger han til.

Studien kan hjelpe oss med å forstå endringene de siste 200-300 årene bedre, ifølge Bendtsen. Da skjedde det en stor endring i klimaet i Nord-Atlanteren, for eksempel i forbindelse med siste lille istid som varte til midt på 1800-tallet, påpeker han.

– Det var en kald periode preget av et spesielt kaldt klima i Nord-Atlanteren. Og i det lyset er det interessant. Hvordan var forholdene i havet i den perioden? Det har vi få målinger av, av naturlige årsaker, sier han.

Påvirker ikke målene i Parisavtalen

Men han synes ikke det er grunn til å endre dagens beregninger av global oppvarming på bakgrunn av den nye studien.

– Vi definerer temperaturendringene ut fra hva vi tror temperaturen var på slutten av 1800-tallet. Hvis forskerne her sier det er feil, så må studien jo deres tas i betraktning, sier Bendtsen og utdyper:

Ledige stillinger

Vis alle ledige stillinger

– Men det endrer ikke resultatene av klimascenariene og studiene av fortidens klima som ligger til grunn for Parisavtalen, som viser hvordan konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren påvirker jordens oppvarming.

Dette påvirker altså ikke forståelsen av hvordan klimaet vil endre seg. Derfor er det ikke lurt å begynne å diskutere om utgangspunktet sist på 1800-tallet er for lavt eller for høyt, for da blir det vanskelig å finne et felles utgangspunkt for 1,5 graders-målet, mener han.

– Dette er to forskjellige diskusjoner. Parisavtalen er en politisk avtale for å regulere fremtidige klimaendringer, mens fortidens temperaturer er et tema i grunnforskningen, sier Jørgen Bendtsen.

Klimaforskere reagerer: Målet i Parisavtalen ikke overskredet

Mange klimaforskere har kommentert den nye studien til British Science Media Centre. I likhet med Jørgen Bendtsen understreker de at den nye studien ikke skal forstås som at 1,5 graders-grensen i Parisavtalen er overskredet.

For det første er det bare én enkelt studie fra ett enkelt sted.

– En enkel plassering kan ikke erstatte globale data, siden klimaet varierer over hele kloden, og det er derfor den eneste måten å måle den globale temperaturen på, er å innhente data fra hele verden, sier professor Gabriele Hegerl fra University of Edinburgh.

For det andre er den nye studien basert på et tidligere starttidspunkt for global oppvarming enn det tidspunktet grensene i Parisavtalen er definert fra.

– Tanken om at denne studien direkte endrer hvordan vi oppfatter målene i FNs Parisavtale, drar det for langt, sier professor Joeri Rogelj fra Imperial College London og fortsetter:

– Å omdefinere oppvarmingen som har skjedd til dags dato ved å bruke et annet utgangspunkt, endrer ikke effektene vi ser i dag eller effektene vi har som mål å unngå.

Den dagen da grensene i Parisavtalen overskrides, må det ikke føre til at vi gir opp, påpeker en tredje klimaforsker.

– Å gå glipp av et mål bør ikke føre til fortvilelse. Akkurat som i vårt daglige liv, hvor et tapt mål i løpet av dagen ikke betyr at vi gir opp resten av dagens planer. I møte med klimautfordringer tilpasser vi oss og holder ut; vi justerer og samler ny energi fordi hvert trinn teller og hver brøkdel av en grad betyr noe, sier assisterende professor Duo Chan fra University of Southampton.