Du må ikke eie din egen hageflekk for å slå et slag for insektene.

I Slettebakken borettslag lå blokkene mellom gresskledde skråninger. Nå bor bergenserne i de 425 boligene rett ved en spirende blomstereng. Det viste seg at bakken skjulte en frøbank.

Satser på artsmangfoldet

Da initiativtaker Ingeborg Strandberg hadde mammapermisjon med yngstegutten i 2019, ble det mye tid til å vandre rundt blokkene hjemme i borettslaget. Området i Bergen er bygget som mange andre boligområder i etterkrigstiden, med store grøntområder rundt blokkene.

– Jeg har lest om hvor viktige engene er for naturmangfold, pollinatorer, insekter og i det hele tatt. Her har vi en super mulighet til å gjøre en innsats for artsmangfold og insekter.

Kunnskapene om blomstereng har hun tilegnet seg selv - og ved å snakke med flinke fagfolk.

Tidlig bestemte hun seg for å bruke stedegne planter og frø fremfor å importere fra utlandet.

– Vi ønsker heller å opprettholde artsmangfoldet som finnes her, sier Strandberg.

Økologisk ørken

– En ensfarget, striglet plen med bare gress er en økologisk ørken, sier førstemanuensis Inger Auestad på Høgskulen på Vestlandet. 

Hun er økolog og botaniker – og entusiastisk til blomstereng også i hage og anlegg.

Vil du lykkes med å lage blomstereng, er det litt ulike ting å tenke på, ut fra hvor i landet du bor.

– En del folk har en visjon om at det bare er å slutte å slå plenen. Det er et interessant eksperiment - men det blir ikke alltid en blomstereng av det, sier botanikeren.

Tålmodighetsprøve

I Bergen begynte beboerne med et testområde på noen få kvadratmeter. De fjernet gresset før de sådde engfrø.

Strandberg lærte av mentorene sine at det aller beste er å gå ut og selv finne de blomstene som hører hjemme i en lokal blomstereng og ta frø fra dem. Det er enklere sagt enn gjort, fastslår hun. Da skal man vite hvordan de ser ut når de er avblomstret og når de bærer frø.

Strandberg fikk oppsop fra løene på Havråtunet. Det er et gammelt og godt bevart klyngetun en halvtimes kjøretur fra Bergen hvor det har bodd folk i århundrer. Nå er det museum, men de gamle slåttemarkene ligger der ennå. Slik fikk hun en blanding av det som fantes i engene der. Det ble sådd på testområdet på Slettebakken i 2019.

– Jeg er ikke supertålmodig, sier Strandberg. 

Den nye blomsterengen ble en tålmodighetsprøve.

Lettere jobb for vaktmesteren

Sommeren 2020 så det litt stusselig ut. Den påfølgende vinteren grublet hun på om noe kom til å spire neste vår. For sikkerhets skyld sådde hun en gang til våren 2021. Strandberg leste videre og lærte at veldig mange engblomster bruker et par år før de kommer opp. Håpet om et fargerikt blikkfang vokste.

Derfor passet det dårlig at vaktmester-vikaren den sommeren lykkelig uvitende klippet ned området. Strandberg mistet likevel ikke motet. Blomstereng skulle det bli.

Området ble utvidet i 2022. Vaktmesteren var villig til å la gressklipperen stå. 

Det viste seg at skråningen skjulte en fantastisk blomstereng allerede.

Gammel nyttevekst som blomstrer fint

Jordnøtt er en tradisjonsrik art Strandberg syns det er hyggelig å ha i enga.

Blomsten er hvit og kan minne litt om den giftige hundekjeksen.

– Hvis du følger stengelen, kan du pirke frem en liten knoll, og det er jordnøtten, forteller Strandberg. 

Barna i borettslaget kan fryde seg over skattejakt på naturlig snacks med en smak som, ifølge Store norske leksikon, minner om mandler. 

Planten finnes også i Frankrike under navnet jarnott. Trolig har navnet kommet dit med vikingene.

Jordnøtten og andre planter dukker opp «fra ingen steder», sier Strandberg. Det kan trolig tilskrives borettslagets plassering - eller nærmere bestemt hva som fantes der før blokkene ble reist.

– Trodde dette bare var en plen

– Slettebakken har vært en gård i lang tid. Jeg fant ut at Slettebakken gård fantes i alle fall på 1600-tallet, sier Strandberg. 

Gamle kart viser at enga deres hører til gårdens innmark.

Etter krigen var det stort boligbehov. Blokkene ble bygget, og beitemarkene ble etter hvert til plen flittig klippet av vaktmesteren.

– Vi trodde at dette bare var en plen og at man måtte etablere noe. Men her har det vært beitet og slått i flere århundrer, sier Strandberg. 

Hun har sett bilder av kuer som beiter mellom blokkene i etterkrigstiden.

Slått og beite gjennom generasjoner har gjort jorden skrinn. Den har altså lite næringsstoffer for plantene. Nettopp dette gir altså en god blomstereng, fordi kraftig gress ikke får vann og næring nok.

Hyggelig for forbipasserende

Strandberg har blitt en ivrig formidler gjennom Facebook-siden «Blomstereng på Slettebakken», som kan være til inspirasjon for andre.

Hun får hyggelige tilbakemeldinger fra folk som går forbi. Dessuten har enga blitt et samlingssted: De har hatt slåttedager og arrangementer. Som da humleforeningen La Humla Suse ga folk innblikk i humler og insekter i enga.

De er en liten gjeng som passer på blomsterenga. Heldigvis krever det ikke så mye, sier Strandberg.

På våren raker de vekk litt rusk og greiner, slik at frø kan falle ned til jorda. Så blir det slått både på våren og en gang senere.

Slåtten tar de med ljå. Det er det beste for enga.

Skrinn jord og slått med ljå

– Den skal helst ikke slås med gressklipper. Det blir bare en grøt som ligger igjen og gjødsler, sier Strandberg.

Det er også rådet fra Nibio, som skriver:

«Blomsterengfrø bør fortrinnsvis såes på relativt tørr og mager jord. Blomsterengartene trives godt også på mer næringsrik jord, men der blir konkurransen fra grasarter og ugrasplanter større.»

Ingeborg Strandbergs drøm er å kunne ta opp igjen enda en gammel tradisjon ved å sette opp hesjer til gresset som slås. 

Hun syns det er for galt om gresset bare skal bli til kompost. Løsningen har vært å gi bort gresset etter tørking til noen som har bruk for det. Blomsterenger er jo i kulturlandskapet nærmest en bieffekt av at engene slås for å bli dyrefôr eller at det har blitt beitet der.

Ekspertens råd

Her er botaniker Inger Auestads råd til deg som vil ha blomstereng hjemme:

– Først og fremst er det en fordel å anlegge eng på skrinn jord. Hvis du har en tørr skråning med lite jord på Østlandet, kan du la plenen komme opp, og den vil aldri bli stor. Store, feite gras vil ikke ha så gode forhold. 

– Å bare hive en pose med engfrø på en godt gjødslet plen og la være å klippe den, fungerer ikke så godt. Ofte vil plengresset ha gode dager ganske lenge. 

Likevel er Auestad tydelig på at blomsterengene er hardføre. 

– Tørker det ut, er det helt greit. Mange engplanter har en frøbank i bakken som de kan spire opp fra. Tørre somre er dessuten en del av dynamikken i kulturmarkene. 

Hun ser tilbake på den usedvanlig tørre sommeren i 2018.

– Året etter, i 2019, opplevde vi mange steder en fantastisk blomstring i blomsterenger og veikanter. Botanikerne tror at mye av det store gresset og store urtene ble svidd vekk sommeren før. Andre ting kom opp da det endelig fikk muligheten.

Noen enger må slås oftere

Auestad forsøkte selv den klassiske oppskriften. Den er basert på erfaringer fra tørre strøk i Sør-Sverige. Der var tipset å slå enga en gang i året. 

– Det stemte ikke i hagen min, sier Auestad. 

I Sogndal er det for mye regn. Vannet frakter med seg næringsstoffer i bakken som gir gresset gode vekstvilkår. Dermed må enga slås oftere for at blomstene skal få lys nok. 

– Jeg tror på en tidlig vårslått og å få raket unna, åpnet opp og gi blomstene godt lys. Da kan det vokse og blomstre utover sommeren. Når de har visnet, kan du slå igjen og gjerne rake. 

På høsten anbefaler hun en tredje runde med slått og raking, så får vekstene godt med lys neste vår.

Auestad håper flere blir inspirert av borettslaget i Bergen.

– Hvis man legger litt om på skjøtselen, kan man få noe som er godt for både folk flest og de ville naboene våre.

LES OGSÅ

Lag din egen klimahage:

5 tips fra professoren

Mange vet ikke at de har problematiske arter i sin egen hage, viser svensk studie

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!