Omtrent 6.000 hageeiere fikk en spørreundersøkelse tilsendt i posten. Nesten 1.000 svarte.
Spørsmålene handlet om invasive arter, biologisk mangfold og klimaendringer. De ble spurt om fem spesifikke arter som er stemplet som uønskede i Sverige.
De ble også spurt om alder, kjønn, bosted og interesse for hagestell.
– For at en hageeier i det hele tatt skal kunne gjøre noe med invasive, fremmede planter må de vite hva som er problemet og hva som kan gjøres, sier Henrik Lange som er koordinator i Naturvårdsverket i Sverige.
– Informasjon og befolkningens vilje til å bidra, er avgjørende for å bekjempe invasive arter, sier Lange i pressemeldingen.
Annonse
Omtrent halvparten av de nesten 1.000 som svarte på undersøkelsen, kjente igjen en invasiv fremmed plante fra sin egen hage.
Visste ikke at klimaendringer kan påvirke
Syrin er en av artene som er regnet som invasive i studien. Mange har denne velduftende busken i hagen.
For noen år siden var ikke syrin noe problem: Den spredte seg bare gjennom røttene. Nå har den begynt å spre seg gjennom frø, ifølge forskerne i studien.
«Syrin ble i forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til høy økologisk risiko. Hvis arten skulle blitt risikovurdert i inneværende vurderingsrunde, ville den blitt vurdert til svært høy risiko på grunn av nye undersøkelser som viser at arten har stor fortrengningseffekt, også på truete og sårbare planter [...]».
Det betyr at syrinen tar over og gjør livet vanskeligere for andre, mer sårbare planter.
Truet med forbud
Så hvorfor er den ikke forbudt? Du kan fortsatt plante syrin både i hagen både i Norge og Sverige. I Sverige var det for noen år siden snakk om et forbud, men de får være i fred inntil videre, kunne det svenske bladet Leva&Bo melde.
Det er to sider av saken. Den er invasiv, men den har vært med oss lenge og fått en kulturell betydning. Slik forklares det hos Artsdatabanken:
«Vi regner det som sannsynlig at arten var i dyrkning hos oss omtrent samtidig med i Danmark, og kanskje i et visst omfang, på Østlandet, søndre Vestlandet og kanskje på Sørlandet før 1700. Vi vurderer den derfor som en tradisjonell hageplante, og unntar den derfor fra risikovurdering.»
Der advarte hun mot å slippe ninjakrigere inn i hagen.
Med det mente hun at det kan være lurt å være kritisk til hva man planter. Ikke alt lar seg fjerne på langt nær like lett som det er å plante det.
I Sverige var det snakk om et forbud mot syrin. Men den er historisk viktig, så den får stå i fred enn så lenge.(Foto: Natallia Ustsinava / Shutterstock / NTB)
Bør kastes med omhu
Og hun oppfordrer folk som var glade i lupinen sin til å ikke gi den videre til ferske hageeiere som ikke vet hva de utsetter seg for.
Annonse
Røtter og greiner fra slike arter må håndteres på riktig vis og ikke kastes i vegkanter og skogholt, skrev hun:
– Disse plantene er like utholdende som ninjakrigere og sprer seg lett videre, også inn i verdifull natur. Ta ansvar, slik at din hageglede ikke ender med å ødelegge naturen rundt oss, avrundet hun blogginnlegget med.
Selv om mange hageplanter er importerte, kunne hun fortelle at trenden har snudd. Flere ville ha en tettere forbindelse mellom naturen og hagen, ifølge botanikeren.
Selv ønsket hun seg flere norske arter på hagesentrene.
