Det som dukker opp i feeden din på sosiale medier, er sjelden tilfeldig.

Hvis du en gang har latt deg fascinere av en video med hester som løper løpsk på en eng av prestekrager, er sjansen stor for at du får se noe lignende igjen.

Da får du kanskje se en hest med en kattunge på ryggen. Eller en ponni som spiser kake.

Det samme gjelder politiske innlegg. Har du en gang likt et innlegg som viser motstand mot eiendomsskatten, vil du helt sikkert få opp flere av dem – enten fra folk du kjenner, politikere, andre medier eller influensere.

Dette skjer fordi algoritmene fanger opp ting du har reagert på før, og som gir deg mer av akkurat dette i feeden din – om det er hester, ponnier eller eiendomsskatt.

Nå har amerikanske forskere testet ut en tilfeldig feed der algoritmene ikke styrer på samme måte. Vil det ha noe å si for hva vi mener om ting?

Bekrefter en mistanke

Først og fremst viser den nye forskningen at påstander vi gjentatte ganger blir eksponert for på sosiale medier, påvirker hva vi mener. Det skriver forskerne i en pressemelding. 

Men når algoritmene gjorde feeden mer tilfeldig, ble folk mer åpne for andre synspunkter.

Det kommer frem i et eksperiment som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet IEEE Transactions on Affective Computing.

Forsker og medieviter Anders Fagerjord mener studien er spennende.

– Det bekrefter en mistanke som veldig mange har hatt, nemlig at algoritmestyrete medier forsterker synspunkter og oppfatninger, sier han til forskning.no.

Hentet innlegg fra X

Forskerne rekrutterte 163 personer i USA og delte dem inn i to grupper:

Den ene fikk se påstander fra folk som mente det samme som dem, omtrent som på dagens sosiale medier.

Den andre fikk også se påstander fra personer de ikke hadde valgt å følge, og som mente andre ting enn dem selv.

Flere av påstandene handlet om klima og var hentet fra ekte innlegg på X (tidligere Twitter) og nettstedet ClimateFever. For eksempel: «Det er nødvendig å bruke penger på å stoppe global oppvarming».

Deretter vurderte de hvor enige de var på en skala fra 0 til 6 og skrev kort hvorfor.

Forskerne analyserte dermed deltakernes syn og hvor mye det hadde endret seg etter å ha lest andres svar.

Sosiale medier er polariserende

Anders Fagerjord forteller at mange forskere og eksperter har vært veldig sikre på at sosiale medier virker polariserende.

I en stor internasjonal studie så for eksempel forskere en sammenheng mellom digitalt mediebruk og mindre tillit og mer politisk polarisering.

– Synspunktene blir stadig mer ytterliggående, og vi får servert nyheter som støtter opp om det vi allerede mener, sier Fagerjord.

Da kan vi havne i såkalte ekkokamre på sosiale medier, der vi aldri treffer eller hører fra folk med andre meninger.

– Det som får oss til å reagere på sosiale medier, er ofte ekstremt. Dette vet de som jobber med YouTube, influensere og TikTokere, sier Fagerjord.

– Men når det blir så ekstremt, er det mange meninger i midten som ikke kommer til uttrykk, sier Fagerjord.

Det er ofte meninger om klima, innvandring, likestilling og tradisjonelle verdier som sanker engasjement på sosiale medier, ifølge Fagerjord. En norsk studie fra 2022 viser for eksempel at innvandring og negative holdninger engasjerer mest i sosiale medier.

Da det gamle Facebook forsvant

– Da TikTok ble populært, gjorde Instagram og Facebook noe som ikke var så lurt, sier Fagerjord.

De begynte å servere innhold fra folk brukerne ikke kjenner eller følger, noe som likner mer på forretningsideen til TikTok.

Fagerjord mener både Instagram og Facebook dermed kastet bort en fordel de har brukt lang tid på å bygge opp. Nemlig et nettverk av folk som kjenner hverandre.

– Facebook var et sted for venner, og vi fikk følge med på det vennene våre la ut av bilder og innlegg.

– Facebook hadde jo nærmest monopol på dette i mange år. Og så sluttet de bare å benytte seg av det, sier Fagerjord.

Nå fylles feeden av folk og innlegg som Facebook tror du vil like og som du mest sannsynlig mener det samme som.

– Bare 10 – 20 prosent av det vi ser i feeden i dag, som er fra folk vi faktisk kjenner eller følger, sier Fagerjord.

– Veldig mange har sluttet å bruke Facebook på grunn av dette, sier Fagerjord.

Vil det komme nye sosiale medier?

Hvis folk slutter å bruke Facebook, vil det kanskje være mulig for andre sosiale medieplattformer å ta over?

– Facebooks suksess bygger på det vi kaller nettverkseffekten, sier Fagerjord.

Plattformen blir mer verdt jo flere som er med. Derfor er det veldig vanskelig for nye sosiale medier å få fotfeste.

– Da må den nye plattformen være åpenbart mye bedre, eller komme opp med noe helt nytt, sier Fagerjord.

Det var nettopp det Instagram gjorde i sin tid. De slo seg opp som det eneste mediet som satset på bilder og var tilpasset mobilen.

TikTok slo gjennom fordi de spesialiserte seg på veldig korte videoer. Samtidig ble de veldig gode på å forutsi hva brukerne ville bli interessert i, ifølge Fagerjord.

– Hvis noen skal kunne konkurrere med disse plattformene i dag, må det være noe helt nytt, sier Fagerjord.

Tror unge folk tenker helt nytt

Ifølge de amerikanske forskerne viser studien deres at en enkel endring, som å introdusere tilfeldighet i feeden, kan motvirke polarisering.

Derfor mener forskerne at teknologiselskaper bør innføre dette på sosiale medier-plattformene sine.

Men Fagerjord tror verken Meta eller andre teknologiselskaper er særlig interessert i å gjøre dette. Og han tror også tiltaket har for liten effekt.

– Det er en tendens til at unge folk vender seg stadig mer bort fra sosiale medier og mer mot podkaster, bøker og redaktørstyrte medier, sier han.

– Kanskje folk er lei av hele greia.

Fagerjord viser til trender som å kutte skjermtiden, kjøpe vanlig telefon fremfor smarttelefon og innføre såkalt digital detox.

– En sånn type motreaksjon vil være mye bedre for demokratiet og for å hindre polarisering, enn å gjøre feedene på sosiale medier mer tilfeldig, tror Fagerjord.

Referanse:

Adiba Mahbub Proma m.fl: Exploring the Role of Randomization on Belief Rigidity in Online Social Networks. IEEE Transactions on Affective Computing. Februar 2026. (Sammendrag)

LES OGSÅ:

Å scrolle gjennom videoer gjør at du kjeder deg enda mer

Vil du skrolle mindre i 2026? Her er forskernes tips

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på