Dette spiser de digre makrellstørjene utenfor Skandinavia

De kaster seg over lokale spesialiteter, men én fisk står øverst på menyen.

Atlantisk blåfinnet tunfisk svømmer i solbelyst, mørkeblått vann.
Makrellstørja er ikke uvanlig å se langs norskekysten fra juli til september, men den gyter ikke i norske farvann, ifølge Store norske leksikon.
Publisert

Horngjel og andre fete stimfisker.

Det er menyen til makrellstørja i de skandinaviske havområdene, skriver Fiskepleje.dk. Det danske nettstedet omtaler en ny studie publisert i tidsskriftet Fisheries Research.

Etter nesten 60 år har makrellstørja kommet tilbake til farvannene mellom Danmark, Sverige og Norge. Bestanden kollapset på grunn av overfiske på 1960-tallet.

Nå har forskere fra Sveriges lantbruksuniversitet og danske DTU Aqua undersøkt det som lå i magen til 44 makrellstørjer fanget mellom 2020 og 2022.

Spiste mest horngjel

De fant en variert kost bestående av byttedyr som er lokalt vanlige i Skagerrak–Kattegat–Øresund-området, men det var horngjel som dominerte.

– Denne arten (horngjel, red.anm.) er verken kommersielt utnyttet eller forvaltet i regionen, men den ser ut til å være en avgjørende kilde til mat for de returnerende makrellstørjene.

Det sier studiens hovedforfatter, Gustav Hellström fra Sveriges lantbruksuniversitet, ifølge Fiskepleje.dk.

Faktisk utgjorde horngjel 23 prosent av mageinnholdet hos makrellstørjene.

Opptil 1.500 kilo mat

Makrellstørja kan spise en mengde som tilsvarer tre til seks prosent av kroppsvekten sin daglig. Forskerne anslår at en enkelt fisk på 278 kilo kan få i seg mellom 750 og 1.500 kilo mat i løpet av 90 dager i dette havområdet.

I tillegg til horngjel består de digre tunfiskenes diett også av blant annet blekksprut, sild og makrell.

Hva makrellstørjene spiser, varierer mellom regionene. Det tyder på at de tilpasser menyen etter lokale forhold, ifølge studien.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS