Ahus Sykehus Gardermoen, en lørdag ettermiddag i mars.
Fem mennesker
har samlet seg på et lite bakrom. De stirrer alle på samme skjerm.
Det som ser ut som en forvokst, lysegrå aubergine, skifter form
etter hvert som radiologen endrer på innstillingene på datamaskinen.
– Nå ser du hvor stort organet er, sier forsker Anne Eskild til
den unge mannen med kaps og boblevest mens hun peker på skjermen.
Erlend Holten skal bli far for første gang.
På den andre siden av veggen ligger kjæresten Karoline Haugsjordet i en
stor trommel.
Taktfaste svisje- og pumpelyder fra MR-maskinen trenger inn på
bakrommet.
Karianne Sagberg og Anne Eskild med vordende far Erlend Holten.(Foto: Eldrid Borgan)
Men paret er ikke her for å sjekke hvordan det går med
babyen.
De er med på et forskningsprosjekt om organet vi alle har vært
avhengige av i ni måneder. Morkaka.
Dramatiske hendelser
Det kortlevde organet kan nemlig rope varsko om at noe er galt.
Etter fødselen kommer morkaka. Den blir veid og registrert. Så kastes den i søpla.
Ved hjelp av informasjonen i Medisinsk fødselsregister har forskere avdekket et mønster.
Noen babyer har en morkake som enten er liten eller stor sammenlignet med barnets egen størrelse. Og disse barna opplevde oftere dramatiske hendelser.
Riktignok gikk det bra med de fleste. Men som gruppe hadde de litt høyere
risiko for å dø i mors mage eller kort tid etter fødsel. De fikk også oftere cerebral
parese, som skyldes en skade på hjernen.
Eskild var prosjektleder for disse studiene.
De siste årene har derfor Eskild og kollegaene ved Ahus hatt et nytt mål for øyet.
Å ta i bruk kunnskapen for å hjelpe mor og barn.
Annonse
– Kanskje vi mens svangerskapet pågår kan klare å identifisere de svangerskapene hvor
det er ubalanse mellom morkake og barnet. For
da kunne vi kanskje, på sikt, for eksempel forebygge fosterdød, sier Eskild.
Tanken var enkel.
Siden ultralyd er standard metode for å undersøke fosteret, var
det vel bare å måle morkaka i samme slengen, når de gravide er inne på
kontroll?
– Akkurat sånn tenkte vi. Dette må være en «piece of cake»,
forteller Eskild.
Anne Eskild er professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Ahus og Universitetet i Oslo.(Foto: Eldrid Borgan)
En ny type ultralyd
Det viste seg å være langt fra sannheten.
MR-bildene forskerne tok av morkaka, stemte ikke med
målingene fra ultralyd.
Forskerne var i villrede. MR er så presist at det kan brukes
som fasit. Men en så dyr og arbeidskrevende metode kan ikke brukes på alle
gravide kvinner.
Så en dag Eskild gikk på ski med en venn, fikk hun høre om
en ny type ultralyd.
Den var utviklet ved Sintef Digital for å undersøke hjernen.
Infrarød sporing og kunstig intelligens
På et nytt rom har Karoline lagt seg på en benk med genseren
dratt opp. Magen er dekket av klissete gel.
Annonse
– Vi vil helst ikke vite kjønn, sier hun til de tre
forskerne i rommet.
Karianne Sagberg, lege og forsker ved Ahus, forsikrer paret
om at undersøkelsen ikke vil avsløre noe.
– Men det står i DNA-et til morkaka, legger Sagberg til.
Karianne Sagberg forklarer forskningsprosjektet til Karoline Haugsjordet og Erlend Holten mens Helene Peterson utfører ultralydundersøkelsen.(Foto: Eldrid Borgan)
Morkaka, som fungerer som en strengt bevoktet grensepost
mellom mor og barn, stammer nemlig fra babyens egne celler.
I flere måneder vikarierer den for mange av babyens organer.
Som lunger, nyrer og tarmer.
– Er du klar? spør den tredje forskeren.
Torgrim Lie har
drasset med seg utstyr fra Sintef Digital i Trondheim denne helgen.
Nå sitter han bak en bærbar PC ved et lite bord i hjørnet av
rommet.
Torgrim Lie noterer mens den bærbare PC-en tar imot bilder fra ultralydmaskinen.(Foto: Eldrid Borgan)
– Ja, svarer den andre legen i rommet, Helene Fjeldvik Peterson.
Ahus-forskeren glir en håndholdt probe frem og tilbake gjennom
gelen på Karolines mage.
På proben er det festet fire små reflekskuler.
Over hodeenden av benken står et kamera med infrarødt lys.
Annonse
Når lyset treffer kulene, kan ultralydmaskinen måle nøyaktig hvor på magen bildet kommer fra.
Målingene skal brukes til å trene opp en kunstig intelligens.
– Vi skal prøve å lære maskinen å gjøre jobben for oss,
forklarer Sagberg til de vordende foreldrene.
Målet er altså at kunstig intelligens skal lære seg å tolke
hva som er morkake på ultralydbildene. Og regne ut størrelsen.
Annetine Staff er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.(Foto: UiO)
Selv hvis ultralyd i fremtiden kan brukes til å måle størrelsen helt nøyaktig, er ikke det nok.
Annonse
Da gjenstår det fortsatt å se om målingen kan bidra til at flere fostre kommer seg trygt gjennom graviditeten, påpeker Staff.
En for liten eller for stor morkake trenger jo ikke
nødvendigvis å være farlig.
– Mitt tips er at denne metoden bør knyttes til funksjon av morkaka og til utfall for
fosteret, sier Staff.
Allerede i dag finnes nemlig flere mål som kan advare om en
dårlig fungerende morkake.
Som dårlig blodgjennomstrømning til barnet fra morkaka.
Eller visse proteiner fra morkaka som havner i mors blod.
Har bare så vidt begynt
På et pauserom ved Ahus Gardermoen har forskerne tatt seg en
kaffe.
De er enige i at metoden har en vei igjen å gå.
– Hvis vi skal bruke det i klinikken, så må vi ha et verktøy
som er presist, sier Eskild.
Men de har bare så vidt begynt.
Bare denne helgen skal 40 gravide undersøkes. For hver
gravide blir den kunstige intelligensen forhåpentligvis smartere.
Sintef-forsker Torgrim Lie innrømmer allikevel at morkaka byr på store utfordringer.
Selv har han vært mest vant til å avbilde hjernen.
– Det som er spesielt
med hjernen, er at den ligger noenlunde fast inni hodet. Og det er jo
ingenting som ligger i ro her, sier Lie.
Derimot skygger babyen ofte for morkaka. Og plutselig
sparker den borti både morkaka og den håndholdte proben, forteller Peterson.
I tillegg kan organet ha alle mulige former, forteller Eskild.
– De kan være lange og flate, og de kan være tjukke og
butte, og de kan være store og små, sier hun.
Hårete mål
Allikevel har de tro på metoden.
– Det vi har lyst til å sitte igjen med, er vanlig ultralyd,
slik som er på alle svangerskapspoliklinikker, sier Sagberg.
Altså bort med reflekser og infrarødt lys.
Igjen skal det bare stå en smart programvare inni ultralydmaskinen. Som forstår hvor stor morkaka er.
Hvis de lykkes, vil de i første omgang forske mer på
morkaka mens mor er gravid.
Da kan de undersøke mange flere gravide.
Slik kan de forske
på hvordan størrelsen på morkaka inni gravidmagen påvirker helsen til både mor
og barn.
Et enda mer hårete mål er å kommersialisere metoden. I så fall vil den kunne bli en del av en vanlig svangerskapskontroll.
Og forhåpentligvis redde liv.
Morkake på scenen
Men de frivillige som har møtt opp denne helgen, får ikke
nytte av forskningen selv.
Kanskje ofrer de likevel morkaka en tanke mer enn de fleste
av oss gjør i løpet av livet.
Fra scenen på Eldorado kino, en septemberdag i 2024, sørget
også Helene Peterson for at publikum på konkurransen Forsker Grand Prix viet ti
minutter til temaet.
Med en ekte morkake i hendene overbeviste hun både dommere
og publikum om at hun var best til å formidle forskningen sin.
Helene Peterson viste frem en morkake både på den lokale og nasjonale finalen av Forsker Grand Prix. Her fra den lokale.(Foto: Åsne Rambøl Hillestad / UiO)
Nå er hun tilbake til hverdagen. Hun reiser seg for å følge etter Sagberg og Lie ut døra.
De skal undersøke den neste gravide på lista.
– Kanskje vi alle burde tenke litt mer på morkaka?
– Jeg vet ikke om det hjelper så mye for andre enn
fødselsleger å tenke på den, men vi bør jo verdsette den. For den gjør jo en
veldig viktig jobb, sier Peterson.
Morkaka på videoen i toppen av saken kom rett fra en ukomplisert fødsel. Den har ingenting å gjøre med verken Karoline Haugsjordet eller forskningsprosjektet på Ahus.